3. september 2013

Tidligst mulig diagnostisering av demens

Et nordisk nettverk av hukommelsesforskere arbeider for nye metoder for diagnostisering av demens. Målet er en metode som er skånsom, rimelig, treffsikker og tilgjengelig, og EEG kan være svaret.  
Nordisk nettverk i demensdiagnostikk består av ni forskergrupper knyttet til hukommelsesklinikker i fem nordiske land og Litauen. Nettverket er finansiert av Nordisk Ministerråd, og Kavlifondet er med som støttespiller. Målet er å samarbeide for å harmonisere diagnostiske arbeidsmetoder knyttet til demensutredning, og slik bidra til tidligere og forbedret diagnostisering av demens.

Fellesbetegnelse

Demens er en fellebetegnelse for alle demenssykdommer. Den vanligste formen for demens er Alzheimers sykdom, men flere former for demenssykdommer kan også gi symptomer og tegn som likner på Alzheimers sykdom. Å bli demenssyk medfører gradvis tap av intellektuell funksjon, ofte endring av personligheten og mindre kontroll over egen atferd. Det er viktig at man har gode diagnostiske hjelpemidler som klarer å skille én demenssykdom fra en annen på et tidlig stadium i utviklingen, og som er skånsomme for pasienten samtidig som de er rimelige, treffsikre og tilgjengelige.

Kavlifondet

Kavlifondet ble opprettet av Knut Kavli i 1962. Kavlifondet eier Kavli-konsernet og deler ut overskuddet fra driften av konsernet i tråd med Knut Kavlis vilje. I 2012 delte Kavlifondet ut 25 millioner kroner til de tre satsingsområdene humanitært arbeid, forskning og kultur.

Med støtte fra Kavlifondet har seks av forskergruppene samarbeidet om et prosjekt for å måle hjerneaktivitet med bruk av kvantitativ EEG-registrering, en metode utviklet av en islandsk gründerbedrift. Her blir EEG-registreringer fra demenssyke analysert med basis i en sammenlikningsplattform bygget opp av EEG-registreninger fra friske personer, typiske pasienter med Alzheimers sykdom og annen demens.  Forskerne har undersøkt om metoden kan skille pasienter i veldig tidlig fase av en demensutvikling (såkalt mild kognitiv svikt) fra dem med en sikker demenssykdom, noe som ikke har vært tilstrekkelig godt bevist tidligere.

Foreløpig resultater

Prosjektdeltagere fra seks forskningssentre møttes i Reykjavik  i juni 2013 for å diskutere foreløpige resultater.  Konklusjonen er at nettverkets første samarbeidsprosjekt har vært meget vellykket. Man har med lave kostnader kunnet gjennomføre et felles nordisk prosjekt som vil kunne gi mer kunnskap om nytten av kvalitativ EEG i tidlig demensdiagnostikk. Alle deltakende forskergrupper har arbeidet etter samme protokoll og gjort dette på en særdeles tilfredsstillende måte, slik at man kan kombinere data fra alle gruppene. Til sammen har forskerne nå kliniske komplette data på 377 pasienter og 144 kontrollpersoner. Så langt viser dataene at de er tilstrekkelig solide til å gå videre med, og analyse og tolking av data pågår nå for fullt, og funnene vil etter hvert bli publisert i et vitenskapelig tidsskrift.