Tekst: Norsk Folkehjelp/Kavlifondet
Foto: Norsk Folkehjelp
– Å rydde jorden for hånd er tungt arbeid. Det hadde vært bra om vi hadde en okse eller en traktor vi kunne pløyd med, for denne jorden er veldig hard, sier Debit Taban på vei ut til jordet jordbrukskollektivet forvalter i fellesskap.
Debit Taban er styreleder i gruppen Logu Dapa, en selvorganisert bondegruppe på rundt 30 medlemmer som mottar faglig veiledning fra landsbruksmyndighetene i delstaten og smålån og donasjoner til innkjøp av redskaper og såfrø fra Norsk Folkehjelp.
Mer ut av hvert mål
Norsk Folkehjelp driver en jordbruksskole i Yei i Sør-Sudan. Fra denne jordbruksskolen får nå stadig flere bønder opplæring som de viderebringer til sine kooperativer. Kavlifondet bidrar til at flere slike bondegrupper får tilgang til nødvendig kunnskap.
Samarbeidsprosjektet med Norsk Folkehjelp har som mål å sikre at lokale småbønder i Sør-Sudan får ressursene og kompetansen de trenger til å produsere mat til seg selv og lokalsamfunnet. Bøndene får mer kunnskap om matproduksjon, lagring og tilgang til markeder, og dermed mer ut av hvert mål de dyrker.
Foto: Høsting og pakking av mais for kooperativet Nyobulo Teso. Maisen skal selges på markedet et stykke unna og det er viktig at den blir pakket og lagret slik at den ikke blir skadet.
Lang krigshistorie
Sør-Sudan ble en selvstendig stat 9. juli 2011 da landets befolkning stemte for løsrivelse fra nord. Da hadde landet vært gjennom over 20 år med borgerkrig mot regimet i nord, en krig som førte til at to millioner mennesker ble drept og fire millioner ble flyktninger i eget land.
Arbeidet med å bygge opp en stat fra grunnen av har pågått siden fredsavtalen ble inngått i 2005, og med selvstendigheten i 2011 var optimismen stor. Da uroen brøt ut i desember 2013 ble skuffelsen desto større, både for sørsudanerne selv og blant alle som har arbeidet for at landet skulle stå støtt på egne bein.
Gode resultater
Det som startet med en kamp om makt og privilegier i hovedstaden har utviklet seg til væpnede kamper i nesten hele landet. Konfliktene er ulike fra sted til sted, men har til felles at det er sivilbefolkningen som betaler prisen.
Foreløpig har trolig mer enn 100 000 mistet livet. Over to millioner er på flukt og godt over fire millioner mennesker vil trenge nødhjelp i 2015. Sør-Sudan har verdens høyeste barnedødelighet, to tredjedeler er analfabeter og 90 prosent lever på under en dollar per dag.
Da er et prosjekt som dette livsviktig. Nå, litt over to år etter oppstarten i februar 2013, er effektene tydelige. Bøndene som er med i jordbruksgruppene har tatt i bruk det de har lært og har økt produksjonen betraktelig.
Foto: Lily Leoba fra jordbruksgruppen Nyobulo Teso legger kassava i bløt. Det er en viktig del av tilberedningen og må til for at roten skal bli spiselig. Til slutt males den opp til mel.
To mål: 1. Nok mat 2. Skole
Jordbruksgruppen Nyobulo Teso utenfor Yei i den sørlige delen av landet hadde to mål da de startet: De skulle skaffe nok mat til seg og sin familie og få et produksjonsoverskudd som de skulle selge og tjene nok til å finansiere barnas skolegang.
Foto: I 2015 fikk alle de seks gruppene i prosjektet en kassavakvern. Dette er et stort framskritt og til uvurderlig hjelp særlig for kvinnene, som har måttet gå lange avstander for å kverne opp rotfrukten til mel.
Alle barn i skolealder får nå undervisning. Og helsetilstanden i dette lille samfunnet, særlig blant barna, er radikalt forbedret som resultat av nok og sunn mat. De disponerer cirka 800 mål og dyrker til sammen ti ulike grønnsak-, frukt- og kornsorter.
I 2013 solgte kooperativet jordbruksvarer for tilsvarende 110 000 norske kroner. I 2014 for 117 000 kroner. I tillegg har de mer enn 30 kuer, 90 geiter og 35 ender.
Foto: Alle jordbruksgruppene har nå bygd ferdig, eller er i ferd med å ferdigstille, gode lagerbygninger for produktene sine.
Kom fra ingenting
– Alle hjelper hverandre. Vi har allmøter, der vi bestemmer dagens gjøremål. Er det noen som har problemer, enten med arbeidet, personlig eller i familien, blir vi enige om hvordan vi skal støtte den det gjelder. Hvor vi kommer fra, hvilken stamme vi tilhører, er helt underordnet, forteller Jean Dudu Cyprus, en av kvinnene i gruppen.
Hun og Isaac Amule forteller at de kom fra ingenting med hver sin store familie. Begge har sju barn. De uttrykker stor takknemlighet over muligheten, og kaller det ”livets gave”. Likevel, det er på ingen måte lett:
– Vi hadde håpet at produksjonen skulle øke raskere. Krigen har skapt problemer, fordi den påvirker alle deler av samfunnet, selv om vi ikke er direkte berørt. Mye gjenstår, men vi har bitt oss fast, og vi har tross alt stor tro på fremtiden, sier Isaac Amule.
Til sammen har medlemmene i de seks jordbruksgruppene i det Kavlistøttede prosjektet dyrket nærmere 3000 mål jord. Avlingene er i hovedsak mais, sorghum, kassava, bønner og jordnøtter. Nå har de råd til å bygge bedre hus og investere i mer utstyr og redskaper som igjen gir bedre drift og økt matproduksjon.
– Som livet starter på nytt
Mary Umi er analfabet i likhet med mer enn 80 prosent av Sør-Sudans kvinner. Nå deltar hun på et tre-måneders kurs på landbruksskolen i Yei. Norsk Folkehjelp etablerte skolen i 1999, og siden har 1500 kvinner og menn fått opplæring her. En del av Kavlifondets støtte går til driften. Mary Umi har ambisjoner om å starte grønnsaksdyrking i stor skala, i alle fall så hun kan ha en salgsbod på det lokale markedet.
Undervisningen er mangfoldig. I tillegg til tradisjonelt jordbruk, undervises det også i kyllingfarming, geitehold, fiskedammer, birøkting, treplanting, fruktproduksjon og blomsterdyrking. Mary er særlig glad for at en del av kurset også omfatter salgsteknikker og prising av varer.
Fra soldat til bonde
En annen av studentene, Batali John, var soldat i frigjøringshæren SPLA, og sliter med fysiske og psykiske senvirkninger av krigsskader.
– Med det jeg nå har lært, er det som om livet starter på nytt, sier han.
Nå har Batali John ambisjoner om å brødfø familien ved å starte grønnsakproduksjon på hjemstedet Korobo, tett mot grensen til Kongo.
– Tenk om jeg kunne tjene nok penger, slik at jeg og familien kan leve et liv uten bekymringer for maten, sier Batali John.
Resultater fra prosjektet:
- Det har vært en økning i det arealet gruppene dyrker
- Avlingene har blitt større
- Medlemmene av alle gruppene har kunnet bidra mer til sine husholdninger, som betaling av skolegang for barna, kjøp av medisiner og annen medisinsk behandling
- Alle i gruppene har nå nok mat til seg og familiemedlemmene
- Flere av medlemmene har fått råd til å kjøpe husdyr som kyr og geiter
- Kvinnene i noen av gruppene, for eksempel Nyobulo Teso, har dannet spare- og lånegrupper for å generere større inntekter
Samarbeidet mellom Norsk Folkehjelp og Kavlifondet er ett av tre som høsten 2015 er presentert på Q-Meierienes 1,75-liters kartonger.
Les mer om Norsk Folkehjelp