Kavlifondet på offensiven

Reidar Lorentzen har sittet i styret i Kavlifondet siden 2000. I løpet av disse årene har han vært med på å støtte en rekke allmennyttige formål i inn- og utland. Nå ønsker han å inspirere andre til å ta et større samfunnsansvar. gjennom å vise hvordan Kavlifondet arbeider.

Lorentzen ble kontaktet av Kavlifondet i 1993 for å vurdere Kavlikonsernets selskaps- og organisasjonsstruktur. Arbeidet ledet blant annet til at selskapet Kavli Holding ble opprettet mellom fondet og konsernet, og Lorentzen ble ønsket som styreleder i det nye selskapet. Han har sittet i styret for Kavlikonsernet siden 1994, hvorav 12 år som styreleder. I 2000 ble han også valgt inn i styret for Kavlifondet, og siden 2008 har han vært styrets leder.

Hva er oppgavene for styret i Kavlifondet?

– Hovedoppgaven er den allmennyttige virksomheten. Men for at denne skal være mulig og kunne utvikles, blir også to andre oppgaver viktige: Utøvelse av eierskapet i Kavlikonsernet og forvaltningen av finansielle midler. Eller sagt på en annen måte: Bruk og utvikling av kilden.

Hvordan arbeider styret med å innfri disse oppgavene?

– For det første må vi sørge for at styret er sammensatt av personer som har relevant kompetanse- og erfaringsbakgrunn. Og jeg vil legge til riktige holdninger. Vedtektene forutsetter at styret utnevner seg selv, så vi kan ikke fri oss fra dette ansvaret.

– For den allmennyttige siden har vi en daglig leder som viktig støttespiller. Her engasjerer også hele styret seg, både når det gjelder utvelgelse og oppfølging av støtteprosjektene. For større prosjekter fordeler vi ansvaret slik at et styremedlem er ressursperson i tillegg til daglig leder.

– Når det gjelder eierutøvelsen av konsernet, er naturligvis vår viktigste oppgave å sørge for at vi har et kvalifisert og engasjert konsernstyre som arbeider godt sammen. Vår ”corporate governance” utøves for øvrig blant annet ved at to av oss er representert direkte i konsernstyret samt ved løpende orienteringer fra konsernsjefen til hele fondsstyret. Forvaltningen av våre finansielle midler skjer med støtte fra eksterne rådgivere.

Er det ikke noe merkelig at styret i Kavlifondet er selvoppnevnt?

– Jeg forstår godt spørsmålet, men slik er vedtektene, og stiftelsesloven gir anledning til dette. Med nærmere ettertanke er det kanskje likevel ikke så spesielt. Valgmessig er det vel mange likhetstrekk med det vi opplever i mange familieselskaper med få og nære eiere. Her blir også eieroverganger en tillitsstafett. Forskjellen er naturligvis at vi ikke er personlige eiere eller mottar noen personlig eierkompensasjon; vi er kun tillitsvalgte.At en allmennyttig stiftelse eier en større næringsvirksomhet er ganske uvanlig i seg selv.

Men kan en slik eiermodell være effektiv i økonomisk forstand?

– I Norge er vi nok unike. Men i utlandet er det mange eksempler på slike eiermodeller, selv om mange av disse har et smalere formålsfelt enn det vi har. Det knytter seg nok skepsis til om en slik eiermodell kan være effektiv i økonomisk forstand. Argumentasjonen vil gjerne være at de kapitalistiske kreftene, med eiere som har et økonomisk insitament, er overlegen i denne sammenheng.

– Spørsmålet er imidlertid om det behøver å være slik. En avgjørende forutsetning for gode resultater er kvalifiserte og motiverte ledere og medarbeidere. Man skulle tro at et eierskap som beriker samfunnet burde være like motiverende som et eierskap som beriker personlige eiere.

– Verdiskaping for gode formål er et hovedmål for Kavli og preger konsernets bedriftskultur. Jeg vil si at fondets virksomhet i dag er en viktig motivasjonsfaktor i Kavli.

– Den oppmerksomhet og benchmarking som børsnoterte selskaper får, representerer naturligvis en stor drivkraft. Men noe av dette kan vi skape med andre virkemidler. Og tross alt, de fleste selskaper er ikke børsnoterte. Husk også at vår eierform kan ha fordeler med sin uavhengighet og mulighet for langsiktighet. Vi må bare sørge for at dette ikke blir en sovepute.

– Jeg synes vel at vår konkurranseevne, resultater og soliditet viser at vår eiermodell kan være effektiv også i økonomisk forstand. Og i tillegg gir den altså en allmennyttig berikelse.

Men det er vel mange bedrifter med andre eiermodeller som føler og tar et samfunnsansvar?

– Ja, for all del, og heldigvis for det. Men det er likevel en stor prinsipiell forskjell mellom disse og oss. Vi driver ikke med sponsorvirksomhet. Hele vårt formål er å drive med allmennyttig virksomhet. Det overskuddet som genereres kan kun benyttes til investeringer eller til samfunnsmessig innsats.

– Det er etter min mening svært viktig at kilder til allmennyttig virksomhet utvikles og ikke tørker opp. I denne forbindelse er det i seg selv viktig å ha gode alternativer til statlig virksomhet. Statens store engasjement i den frivillige sektoren kan man si mye positivt om, men faren er at det også kan resultere i en avhengighet, passivisering og prioritering som kan være uheldig.

– Vår eiermodell er i så måte et interessant kildealternativ. Det er hyggelig at for eksempel Olav Thon har nevnt Kavlifondet som en modell for sin stiftelse.

I så fall er det vanskelig å forstå hvorfor dere ikke har informert mer om Kavlifondet tidligere. Svært få kjenner jo til hva dere gjør og at dere eier Kavlikonsernet.

– Det har du helt rett i. Og vi har da også fått mye kritikk for dette, både fra ansatte i konsernet, bevisste forbrukere og andre interessenter. Men nå gjør vi noe med det, blant annet gjennom helt nye hjemmesider der alle prosjekter presenteres og vi løpende legger ut nyheter.

– Det kan være flere årsaker til at vi tidligere har ligget så lavt i terrenget. En grunn er nok det jeg vil kalle for en lite konstruktiv beskjedenhet.

Er det noen vektlegging av hvilke områder dere støtter?

– Våre vedtekter sier at vi kan gi støtte innenfor områdene kultur, forskning og humanitær virksomhet. Men styret står fritt til å prioritere innenfor disse områdene. Vi synes det er vanskelig å stille oss likegyldige til den verden vi lever i, med mye nød og urettferdighet. Derfor vil vi nok prioritere humanitær virksomhet og forskning ”til menneskehetens beste”. Men vi vil også fremover opprettholde et kulturengasjement.

Hvorfor har Kavlifondet gått bort fra å ta imot søknader?

– Det ble på mange måter et valg mellom å være proaktiv og å benytte mye energi på å behandle et stort antall søknader som for de fleste likevel resulterte i et avslag. Vi kan arbeide mer målrettet på denne måten.

Hvordan skal Kavlifondet arbeide for selv å finne de riktige prosjektene?

– Det blir en kombinasjon av å utvikle vårt nettverk, våre allianser og egen søking på for eksempel nettet. Dessuten er vi naturligvis fortsatt åpne for henvendelser.

Hvorfor legger dere vekt på å støtte sosiale entreprenører?

– Sterk motivering og engasjement samt evnen til å se nye problemløsninger er viktige suksesskriterier. Sosiale entreprenører representerer nettopp dette. I denne sammenheng spiller vi gjerne rollen som fødselshjelper, det vil si at Kavlifondet gir finansiell støtte som senere erstattes av andre finansieringskilder.

Hva brenner du for? Hva er dine ambisjoner og ønsker for Kavlifondet?

– For det første at den positive resultatutviklingen i Kavlikonsernet skal fortsette. Tross alt er dette forutsetningen for hele vår allmennyttige virksomhet. Vi har vært gjennom noen vanskelige år, der særlig Q-Meieriene har kostet oss mye både med hensyn til økonomi, fokus og krefter. Nå er konsernet igjen i godt sig. Med dette som utgangspunkt, kan og skal vi øke vår allmennyttige innsats betydelig i årene fremover.

– Jeg ønsker dessuten at Kavlifondet skal oppnå høy respekt og anerkjennelse for måten vi arbeider på og hva vi oppnår med vår innsats for et bedre samfunn. På en slik måte kan vi forhåpentligvis være en inspirasjon for andre til å øke sitt samfunnsansvar.