Kavlifondet bidrar til utdanning av kirurgiske helsearbeidere i et av verdens fattigste land.
- Operasjoner foregår under enkle men fullt ut akseptable forhold. Under større operasjoner som denne er treningskandidatene foreløpig observatører.
Kavlifondet ønsker gjennom sine tildelinger og med sitt engasjement å støtte svake og vanskeligstilte i blant annet Afrika, forteller daglig leder i Kavlifondet Inger Elise Iversen.
– I Sierra Leone skal Kavlifondet sammen med CapaCare bidra til å bygge nasjonal kompetanse for morgendagen, gjennom å trene opp lokale kirurgiske helsearbeidere, sier Iversen
Sierra Leone er et av verdens fattigste land. Forventet levealder i landet er 48,2 år og det er spesielt kvinner og barn på landsbygda som er hardest rammet av etterdønningene av flere tiår med borgerkrig.

Mangel på helsepersonell gjør at barnedødeligheten er på ufattelige 20 %. Av 100 000 fødsler dør 1000 mødre. Det tilsvarende tallet i Norge er 6 dødsfall pr. 100 000 fødsler.
I byen Masanga i Sierra Leone har en gruppe leger fra St. Olavs Hospital i Trondheim etablert et opplæringsprogram for lokalt helsepersonell.
– Vi samarbeider tett med helsemyndighetene i landet og stort engasjement og god lokal forankring av prosjektet har skapt store forventninger, og

Erfaringer fra et økende antall afrikanske land tyder på at opplæringen av ikke-leger til å utføre kirurgi- og fødsels-hjelp redder liv. I Sierra Leone er det 12 offentlige distrikts sykehus som i dag betjenes av 10 kirurger. Da CapaCare begynte å jobbe i Sierra Leone i 2008, hadde landets offentlige sykehus en kapasitet til å håndtere færre enn 2000 kirurgiske prosedyrer i året.
Planen er at prosjektet innen 2016 skal utdanne 30 lokale helsearbeidere som da skal være i stand til å behandle mer enn 85 % av pasientene som trenger en operasjon ved landets offentlige sykehus.
Det er overskuddet fra Kavlikonsernet som nå gjør det mulig for Kavlifondet å engasjere seg i et nytt humanitært prosjekt i Vest Afrika. Fra før bidrar Kavlifondet med støtte til ulike prosjekter i Niger og Burkina Faso.
Les også: kronikken «Den globale helsepersonell krisen«. Hentet fra tidsskriftet for Norsk Legeforening.