Klimaforskerne er ikke i tvil. Jorden varmes opp, isen smelter og havet stiger, og det er menneskelige utslipp av klimagasser som driver de farlige endringene. For å unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene, ble verdens ledere i 2010 enige om å begrense den globale oppvarmingen til to grader celsius i forhold til før-industriell tid. Jordens gradestokk viser snart en grads oppvarming.
Med dagens utslippstakt vil togradersmålet trolig passeres en gang før 2050. Skjer det må vi mer enn tre millioner år tilbake i tid for å finne et tilsvarende klima på jorden. Det haster om vi skal unngå en alvorlig klimakrise, sier Anne Jortveit.
På «klimafrokost» skal oppdatert kunnskap om klimaendringenes trusler og muligheter presenteres for norske beslutningstakere. Her er siste utgave av magasinet 2°C som Norsk Klimastiftelse har gitt ut.
Hun starter til høsten som prosjektleder for Norsk Klimastiftelses nye kunnskapsformidlingsprosjekt «klimafrokost» – et prosjekt som nå lar seg realisere takket være støtte fra Kavlifodnet.
Ny kunnskap og nye stemmer
Klimastiftelsens mål er at «Klimafrokost» skal bli en arena hvor relevant kunnskap om klima og energiomstilling formidles til norske beslutningstakere. I første omgang etableres prosjektet i Oslo.
– På klimafrokostene vil Stiftelsen presentere nytt materiale i form av rapporter og notater, der vi blant annet fremmer ny kunnskap og nye forslag og ideer til hvordan vi kan få til en raskere energiomstilling fra fossil energi til fornybar energi. Målgruppene er blant andre akademikere, meningsbærere, politikere, beslutningstagere i næringslivet og journalister som har lyst til å lære mer om dette emnet. Vi håper deltakerne skal gå fra våre møter mer opplyste og mer motiverte for handling, sier Jortveit.
Et viktig delmål med prosjektet er å bidra til å løfte frem nye stemmer i den offentlige samtalen om klima- og energispørsmål. Derfor vil Klimastiftelsen i stor grad å benytte seg av eksterne skribenter, gjerne fra akademia.
– Norsk Klimastiftelse ble etablert i 2010 og har en særlig sterk tilknytning til landets fremste kunnskapsmiljøer. I Stiftelsens råd sitter både Universitetet i Bergen, NTNU, Universitetet i Oslo, NHH, Christian Michelsen Research, UNI Research, Nansensenteret og SINTEF.