Teresa Grøtan (tekst og foto)
– De andre musikerne var veldig dyktige og spilte disse intrikate og avanserte stykkene. Jeg hadde slett ikke forventet å vinne publikumsprisen, forteller Tim.
Den 25-årige briten snakker med entusiasme om høydepunktet i karrieren så langt. Aldri før hadde han stått på en så stor scene og sunget med et så stort orkester som han gjorde i Grieghallen i Bergen 24. april 2014.
Tim var en av rundt hundre søkere til De Unges Konsert i 2014. Han fikk prøvespille med Bergen Filharmoniske Orkester, og så utvalgt som en av seks som fikk opptre med orkesteret.
De Unges Konsert har blitt arrangert årlig siden 1938. I 2011 utvidet orkesteret prøvespillet til flere nordiske byer. Kavlifondet har støttet arbeidet med å arrangere De Unges Konsert med et betydelig beløp de siste ti årene.
Godt forberedt
Før konkurransen reiste Tim til London og tok privattimer med tenoren Jeremy Ovenden. I uken før konserten fikk de seks unge musikerne øve med orkesteret.
– Den første dagen var jeg veldig nervøs, men orkesteret var lydhørt og skjønte hva det var jeg ønsket å gjøre. Da konsertdagen kom, følte jeg meg trygg. Jeg koste meg på scenen, og jeg tror det vistes. En venn fortalte at hun så publikummere notere på programmet etter hver framførelse. Det er veldig inspirerende å vite at publikum vurderte hver kandidat nøye før de stemte, forteller Tim.
Den unge briten har bodd halvannet år i Norge. Rett etter avsluttende studier ved Royal Academy of Music i London flyttet til Bergen og jobb i Edvard Grieg Kor. Tim føler seg veldig heldig over muligheten han har fått i Norge, og forteller hvor godt han som profesjonell sanger blir behandlet her.
– Å få jobb i Edvard Grieg Kor i Bergen var en sjelden mulighet. Slike profesjonelle kor eksisterer knapt lenger, forteller Tim Lawrence.
Tre øvelser hver dag
Tim kommer ikke fra en musikalsk familie. Likevel så foreldrene sangtalentet til lille Tim. Som seksåring begynte han å synge i koret i katedralen i Lichfield, småbyen han vokste opp i midt i England.
Koret bestod av 18 gutter som bodde på internat fra de var seks til de var tolv år. Hver dag, unntatt onsdag, øvde de én time før skolen, én time etter skolen, en halv time i lunsjpausen og sang under gudstjenesten hver kveld. De øvde og sang alle helger og ved alle høytider. Leketid for småguttene var fra kvart over syv til åtte, etter at leksene var gjort.
Det som for norske ører høres voldsomt ut for en liten gutt, tenker Tim utelukkende på som en fantastisk mulighet til å utvikle seg som sanger fra veldig ung alder.
Glad i norsk natur
Tim stortrives i Norge, og forteller at han føler seg mer hjemme her etter halvannet år, enn han gjorde de fire årene han bodde i London. Tim elsker norsk natur, og har vært på alle Bergens syv fjell.
Nå satser han på å bli værende. Han jobber 60 prosent fast i koret og 40 prosent frilans, og har alt reist over hele landet, og forteller at han har gjort en stor innsats for tilegne seg norsk språk og kultur.
Opplevelsen med De Unges Konsert frister til gjentagelse.
– Målet mitt er å kunne gjøre karriere som solosanger, både som oratoriesanger og med symfoniorkester, forteller han.
Måtte stemme på direkten
Henning Kraggerud vant De Unges Konsert allerede som 15-åring. Her forteller han hvordan det gikk til, og hva det har betydd for hans karriere.
– Jeg var 15 år og husker at jeg øvde vanvittig mye i månedene fram til prøvespillet. Jeg skulle spille første sats av Tsjaikovskijs fiolinkonsert, og bestemte meg for å øve én og én frase, gjerne en time på ti sekunders musikk. Jeg øvde alle tekniske passasjer med metronom, ett og ett hakk oppover, fra ekstremt langsomt til raskere enn det skulle være.
All denne øvingen førte heldigvis fram, og jeg var vanvittig stolt da jeg ble valgt ut til å spille med orkestret. Det var det første profesjonelle orkesteret jeg var solist med.
Selv om det er så lenge siden, husker jeg veldig godt selve konserten. Atmosfæren var veldig ladet. På grunn av for tørr luft og sterk aircondition i garderoben falt stemmeskruene, og jeg ble jeg nødt til å stemme i nesten ett minutt på direkte radiooverføring før jeg begynte. Men etter det gikk det utrolig bra, og jeg fikk valuta for all øvingen.
Da orkestret sesongen etter fikk en kansellering, ringte de og spurte om jeg ville spille Glazunovs fiolinkonsert, tror jeg det var. Jeg kom med et motforslag: Klaus Egges fiolinkonsert, noe vi også endte opp med å spille.
Jeg er svært takknemlig for disse viktige sjansene tidlig i livet.