Begynner Alzheimers sykdom utenfor hjernen?

Forskere er enige om at det finnes en sammenheng mellom Alzheimers sykdom og hjerte- og karsykdommer. Men hva denne sammenhengen består i, har ingen klart å bevise. Nå vil to unge forskere prøve å finne svaret.

LasseGiilnærbilde
Etter å ha lest artikler om demenssykdommen og om hjerte- og karsykdommer, fikk assistentlege ved Haraldsplass Diakonale Sykehus, Lasse Melvær Giil, en idé. Kunne det være at Alzheimers ikke først oppstår i hjernen, men er en immunologisk reaksjon på skader i blodårene?

Han diskuterte ideen med immunolog og forsker Tove Ragna Reksten. De kontaktet andre veletablerte forskere og professorer innen geriatri, kardiologi, nevrologi og immunologi. Nå har de fått støtte fra Kavlifondet for å jakte på svaret.

Immunologisk respons

Det finnes flere hypoteser om hva som utløser Alzheimers sykdom. En av dem kalles den nevrovaskulære hypotesen og går ut på at det er en skade i mikrosirkulasjonen, de små blodårene i hjernen som utløser sykdommen. Prosjektet tar utgangspunkt i denne hypotesen, men tar den et skritt videre for å forklare hvordan denne skaden oppstår.

Forskerne mener svaret ikke ligger i hjernen selv, men at det er kroppens immunforsvar som responderer på vaskulær skade andre steder i kroppen enn i hjernen som er den første, utløsende faktor for utvikling av Alzheimers. De vil undersøke om en slik immun-respons vil kunne medføre vanskeligheter for hjernen med å transportere ut potensielt farlige proteiner over barrieren mellom hjernen og blodet.

Forskermiljøet har jobbet intenst med å utvikle konkrete, testbare eksperimenter for å sette ideen på lab-benken.

 

Mulig paradigmeskifte

– Vi har samlet opp løse tråder fra forskjellig forskningsarbeid til en enhetlig hypotese som kan forklare mye om risikofaktorer som mulige nye årsaksmekanismer. Det er en veldig original hypotese, men den er vitenskapelig fundert og testbar. Slår forskningen til vil det være et paradigmeskifte for alzheimersforskningen, sier Tove Ragna Reksten.

Giil og Reksten har knyttet til seg en tverrfaglig gruppe erfarne leger og professorer på Vestlandet og ved Karolinska Institutet i Sverige. Nå skal forskergruppen i gang med å teste ut hypotesen gjennom dyreeksperimenter og laboratorietester av blodprøver fra personer med Alzheimers fra det vestlandske demensprosjektet ”DemVest”.

– Å få penger til noe som ingen har forsket på før, er veldig vanskelig. For meg, som ikke har doktorgrad, ville det vært helt umulig, sier Lasse Melvær Giil.

– Nå har vi en mulighet til å få testet dette i et topp forskningsmiljø.

Kavlifondet er glade for å kunne bidra med tidligfase finansiering av viktig, men uprøvd, forskning før man får resultater som kan utløse ordinær forskningsstøtte.