5. mars 2015

Leter etter svar på ME-gåten

Hva er egentlig ME? Og hvordan kan sykdommen behandles? Kavlifondet støtter kreftforskere på Haukeland i deres jakt på svaret.

Teresa Grøtan (tekst og foto)

Overlege Øystein Fluge og leder for kreftavdelingen og professor Olav Mella har tidligere gjennomført flere studier med bruk av kreftmedisinen rituximab på ME-pasienter. Resultatene fra den foreløpig siste studien er sendt inn for vurdering i et legevitenskapelig tidskrift.

Flue-Mella

FOTO: Avdelingsleder og professor Olav Mella, nasjonal prosjektkoordinator og sykepleier Kari Sørland og overlege og kreftforsker Øystein Fluge prøver å finne ut hva ME er, og hvordan sykdommen kan behandles. Deres hypotese er at det er en variant av en autoimmun sykdom som påvirker kroppen evne til å styre blodtilførselen.

Hull i legevitenskapen

– ME er et hull i medisinen som vi vil være med å tette, og vi tror vi er kommet et lite stykke på vei, sier Øystein Fluge.
Fluge forteller om pasienter som får melkesyresmerter av å holde en bok, som føler det som om de har sprunget maraton når de forsøker å gå til postkassen, eller som beskriver tåkefølelse i hjernen etter mental belastning. Pasienter som ikke har noen effekt av søvn eller hvile.

– Det som overrasket oss da vi fikk kjennskap til denne sykdommen, er hvor like pasientene faktisk er i klinisk framtoning. Det får oss til å tro at det er en felles sykdomsmekanisme som ligger bak, og som det er mulig å spore opp. Det er mye av drivkraften i prosjektet vårt, forteller Olav Mella.

Genetisk predisposisjon

Mella, Fluge og nasjonal prosjektkoordinator og sykepleier Kari Sørland, tror ME er en variant av autoimmun sykdom, altså en sykdom der kroppen angriper seg selv.
– Vi tror at det er en autoreaktiv respons, ofte etter en infeksjon, som på en eller annen måte forstyrrer kroppens evne til å finstyre blodgjennomstrømmingen, forteller Fluge.
En indikasjon på det, er at blodårene hos ME-pasienter ikke utvider seg like mye som hos friske etter å ha gjennomført en test der blodårene klemmes sammen.

Forskerne tror også at det finnes en genetisk predisposisjon for å få ME.
– Vi ser at det er en opphopning i enkelte familier. Blant dem som deltok i den første studien, hadde 45 prosent autoimmune sykdommer i nærmeste familie. Dette er høyere enn ellers i befolkningen, forteller Fluge.

To nye studier

Nå er teamet på Haukeland i gang med å teste ut rituximab i en stor, randomisert test over tre år på fem behandlingsinstitusjoner i landet. 152 ME-pasienter er med i studien, som er såkalt dobbelt-blind, det vil si at verken pasient eller behandler vet om infusjonen pasienten får er saltvann eller medisin.

De tre er spente på resultatet, men like spente er de på resultatene av en annen undersøkelse de også setter i gang i år med en annen kreftmedisin, cellegiften cyclofosfamid.

Bakgrunnen for at de vil prøve ut denne medisinen, er at to brystkreftpasienter som også hadde langvarig ME, opplevde stor bedring i ME-sykdommen etter de fikk cellegiften på grunn av kreftsykdommen.
Etter disse observasjonene ga legene cyclofosfamid til tre ME-pasienter uten kreft. To av dem fikk en betydelig forbedring. En av disse var i hovedsak sengeliggende. Før behandlingen, vise en armbåndsregistrering at hun i snitt gikk 326 skritt i døgnet. Etter seks infusjoner med cyclofosfamid viste registreringen at hun gikk 13 000 skritt i døgnet.
– Vi vet jo ikke om hun er representativ for en større gruppe ME-pasienter, men vi mener at observasjonene kan rettferdiggjøre en klinisk studie, sier Fluge

En ny studie med bruk av cyclofosfamid med seks infusjoner, og med oppfølgning i 12 måneder, har nettopp blitt godkjent av etisk komité og legemiddelverket. De tre understreker at de alt har funnet de pasientene som skal delta.
– Vi har fått brev fra ulike deler av verden om å delta på denne undersøkelsen. Jeg får stadig SMS og e-poster fra desperate mennesker som ber om hjelp, forteller Fluge.

Vil nå de aller sykeste

40 pasienter, alle moderat eller alvorlig syke av ME, vil prøve ut medisinen. Minst 25 pasienter skal være ”nye”, uten tidligere rituximab-behandling, mens inntil 15 kan ha fått rituximab tidligere, enten uten respons eller med tilbakefall.
– Får vi minimum 40 prosent responsrate blant de 25 pasientene som ikke har fått behandling tidligere, er det aktuelt å starte annen del av studien, der vi vil forsøke behandling av pasienter som er så syke at de i årevis har ligget hjemme eller på sykehjem i komplett mørke og stillhet, forteller Fluge.
Denne delen av studien er tenkt som et samarbeid mellom Haukeland Universitetssykehus og helsetjenester nær pasientens hjemsted.

Kavlifondet støtter cyclofosfamid-studien med en 50 prosent sykepleierstilling i 12 måneder. Fondet finansierer også laboratoriearbeidet knyttet til både rituximab- og cyclofosfamid-studiene. Det tas blodprøver av alle pasientene. Prøvene analyseres og sendes inn til en biobank.

Vil forstå sykdomsmekanismen

Forskerne har også utført tre obduksjoner av personer som led av ME.
– Vi forsøker å forstå sykdomsmekanismen. Intellektuelt er dette arbeidet vel så interessant som å se respons på sykdomsbehandling. Det er dette som kan løsne hele håndteringen av sykdommen og pasientgruppen, sier Olav Mella.

Forskerne regner med at 0.1-0.2 prosent av befolkningen rammes av ME. De skiller mellom ME, definert etter såkalte canadiske kriterier, og trøtthet og utbrenthet som kan ramme ti ganger flere av befolkningen. De tror mye av uenighetene som har kommet fram i media skyldes den uklare grensegangen av hva som er hva.

– Det er fascinerende med hvilken sikkerhet enkelte hevder at de vet hva ME er. Vi vet ikke hva ME er. Vi har noen hypoteser, men vi vet ikke. Det er ingen som har bevis for hva ME skyldes. Da er det interessant at noen ignorerer det pasientene selv forteller om sin sykdom, sier prosjektkoordinator Kari Sørland.
– Vi kan forstå at man kan være uenige i vår hypotese for ME sykdommen. Det er imidlertid uforståelig at man ikke ønsker at det forskes og utføres kliniske studier, så lenge disse er gjennomtenkt og utføres etter internasjonale retningslinjer, sier Fluge.

Fra faker’s disease til plakk i hjernen

ME er ikke den første sykdommen i historien der de syke ikke har blitt trodd. Multippel sklerose (MS) ble kalt faker’s disease fram til MR-apparatet ble oppfunnet og man fant plakk i hjernen. Magesår mente man kom på grunn av stress, fram til det ble oppdaget en bakterie i magen.

På grunn av de store kostnadene er det sjelden at så store forsøk som den nye rituximab-studien er forskerdrevet og ikke igangsatt og drevet av legemiddelfirma. Forskerteamet har fått støtte fra Helsedepartementet, Norges forskningsråd, ME-foreningen, innsamlingsaksjonen MEandYou i tillegg til Kavlifondet.