Tanzanias framtidige entreprenører?

Kavlifondet støtter prosjektet Girl Power, som kombinerer entreprenørskapstrening med helseopplysning. Målet er å se om økonomisk kunnskap kombinert med helseopplysning vil føre til større grad av økonomisk uavhengighet for unge kvinner i Tanzania.

Intervjuer: Teresa Grøtan

Foto: NHH/The Choice Lab

Intervju med Bertil Tungodden, professor ved Norges Handelshøyskole og forsker ved Choice Lab, NHHs forskergruppe på økonomisk adferdsøkonomi.

Bertil Tungodden

Hva er bakgrunnen for dette prosjektet? Hvordan oppstod ideen?

BT: Dette er en idé som har utviklet seg over tid, i en dialog med vår samarbeidspartner Femina HIP. Vi har over lengre tid jobbet med entreprenørskap som en strategi for å bekjempe fattigdom i Tanzania, og ideen i dette prosjektet var å se på hvordan entreprenørskapstrening kan brukes spesifikt til å skape muligheter for unge jenter i rurale områder.

Hvorfor vil dere forske på adferdsøkonomi i et afrikansk land?

BT: Grunnen til at vi fokuserer på Tanzania er at vi har jobbet over lang tid i dette landet og har gode lokale samarbeidspartnere. Dette gjør oss trygge på at vi kan gjennomføre prosjektet med høy kvalitet. Men vi håper og tror at funnene våre skal være relevante for andre fattige land, både i og utenfor Afrika.

Fortell om delprosjektene Build your Life og Protect your Life. Hva inngår i disse prosjektene, og hvilke resultater har dere?

BT: Grunntanken i prosjektet er at vi ønsker å studere hvilken type intervensjon som har størst positiv effekt på unge jenters situasjon i fattige land. Den mest tradisjonelle tilnærmingen har vært å drive opplæring om helse- og familieplanlegging, som også er hovedkomponenten i Protect your life. Det nyskapende i vårt prosjekt er at vi måler effektene av en slik intervensjon opp mot en intervensjon som gir jentene entreprenørskapstrening, Build your life. Entreprenørskapstrening består i å gi jentene kunnskap om hvordan de selv kan starte en liten bedrift etter endt skolegang, som et alternativ til å bli gravid og starte familie i veldig ung alder.

choicelabdata

Dere skriver at helseinformasjon alene har liten betydning for faktisk endring. Hva slags informasjon, mer konkret, sikter dere til? 

BT: De vi har sett på er opplæring som driver gir jentene klassisk helseinformasjon, som inkluderer hva som skjer med kroppen deres i ungdomsår, hvordan de kan beskytte seg i seksuelle relasjoner og generelt om graviditet og familieplanlegging. Det er selvsagt mange ulike typer program i denne konteksten, så vi skal ikke generalisere. Men det er en trend i denne typen evalueringer at man finner relativt liten effekt av denne typen helseopplæring, delvis fordi jentene allerede har denne kunnskapen, og derfor har fokus dreiet seg mot andre intervensjoner som kan styrke jentenes situasjon.

Hva foregår akkurat nå i prosjektet?

BT: Akkurat nå jobber vi med å planlegge hvordan vi skal måle de langsiktige helsekonsekvensene av intervensjonen, som vi har vært så heldige å få finansiert av Kavlifondet. Dette er et krevende arbeid, men dersom vi får gjennomført målingene på en god måte vil det gi unike data i en internasjonal sammenheng.

choice lag klasse

Hvordan har deltakerne blitt rekruttert?

B: I samarbeid med lokale partnere valgte vi ut 80 skoler til dette prøveprosjektet, og på disse skolene fikk alle jenter i siste året i ungdomsskolen tilbud om å bli med på prosjektet. Deretter valgte vi ut tilfeldig 20 skoler hvor det ble tilbudt Protect your life-undervisning, 20 skoler hvor det ble tilbudt Build you life-undervisning, 20 skoler hvor det ble tilbudt begge typer undervisning og 20 skoler hvor det ikke ble gjennomført noen opplæring. Disse skolene var våre kontrollskoler.

Hvilken informasjon får deltakerne om prosjektet?

BT: Deltakerne har fått vite at vi driver med et prosjekt som ser på hvordan vi kan styrke unge jenters muligheter i Tanzania. Foreldrene til jentene måte gi godkjenning på at jentene kunne delta på dette, noe alle gjorde.

Hvordan foregår undersøkelsene for kjønnsykdommer? Selv-rapportering eller fysiske undersøkelser? (Dette er vel tabubelagt, som det er her til lands?)

BT: Det er her støtten fra Kavlifondet er avgjørende. Tidligere studier har fokusert på selv-rapportering, men som du sier er dette sensitivt og vanskelig å spørre om. Planen er derfor å gjennomføre medisinske tester av jentene for å få objektiv informasjon om effekten av programmet både på graviditet og kjønnssykdommer. Vi fokuserer på kjønnssykdommer fordi dette har vært en viktig komponent i opplæringen om hvordan jentene skal beskytte seg selv.

Hvordan kontrollerer dere om en eventuell nedgang i kjønnssykdommer og tidlig graviditet skyldes dette opplæringsprogrammet og ikke andre faktorer (annen skolegang, økt velstand, etc)?

BT: Siden vi randomiserte hvem som fikk hvilken type opplæring, kan vi være trygge på at vi måler effekten av intervensjonen. Dette er en ny tilnærming til samfunnsvitenskapelige studier som har fått stort gjennomslag internasjonalt.

For mer informasjon om The Choice Lab og dette prosjektet, se her.