5. mai 2015

Ny viten om demens

I en vitenskapelig studie støttet av Kavlifondet, har forskere funnet at en ny EEG-metode er et nyttig redskap i utredningen av demens. Metoden og måten EEG-undersøkelsen brukes på er skånsom, rimelig, enkel og god i utredningen av personer med mistanke om demensutvikling.

Nå har forskningsgruppen, som består av demensforskere i hele Norden, resultatene klare. De er publisert i Dementia and Geriatric Cognitive Disorders og ble presentert på Alzheimer’s and Parkinson’s Diseases Congress (ADPD) i Nice i mars. Gruppen har fått mange henvendelser fra andre forskergrupper, og arbeider nå med å lage en modell for hvordan de kan dele dataene med andre, slik at de kan komme best mulig til nytte.

Herzog Øksengård

Anne Rita Herzog Øksengård, vitenskaplig rådgiver ved Kavli senter for aldring og demens og forsker i prosjektet, summerer her opp studien: 

Bakgrunn

Demens er en samlebetegnelse for alle demenssykdommer, og den vanligste formen for demens er Alzheimers sykdom. Demenssykdom medfører gradvis tap av intellektuell funksjon, redusert hukommelse, ofte endring av personligheten, mindre kontroll over egen atferd og etterhvert tap av evnen til å leve et selvstendig liv. Flere former for demenssykdommer kan gi symptomer og tegn som likner på Alzheimers sykdom.

I regi av et nordisk nettverk av demensforskere (Nordic Network in Dementia Diagnostics; NIDD) har seks av de deltakende forskergruppene knyttet til hukommelsesklinikker i fem nordiske land sammen utført en undersøkelse som har ført til ny kunnskap om demensdiagnostikk.

Formål og metode

Hensikten med studien har vært å undersøke om en EEG-metode der resultatene (fra personer under utredning for demens og normale friske eldre) blir analysert ved hjelp av en statistisk modell kan anvendes for å avgjøre hvilken demenssykdom som eventuelt er under utvikling. Metoden er utviklet av en islandsk günderbedrift (Mentis Cura).

Resultater

Ved å undersøke 372 pasienter med EEG, som har ulike grader av hukommelsesproblemer og mistenkt demensutvikling (gjennomsnittsalder 71.7 år) og sammenlikne med 146 friske eldre personer, har man funnet at den islandske EEG-metoden er god til å skille personer med Alzheimers sykdom fra de friske eldre kontrollpersonene. Videre har man vist at personer som har Lewylegeme demens, eller demens ved Parkinsons sykdom, kan identifiseres med denne EEG-undersøkelsen og skille dem fra personer med Alzheimers sykdom.

Konklusjon

Alle deltakende forskergrupper har arbeidet etter samme protokoll på en særdeles tilfredsstillende måte. Det har gjort det mulig å kombinere data fra alle gruppene for å få frem ny kunnskap om nytten av et enkelt diagnostisk hjelpemiddel. Metoden er skånsom for pasientene samtidig som den er rimelig, treffsikker og tilgjengelig, hvilket er av stor betydning. Det nordiske nettverket ønsker nå å samarbeide videre om flere forskningsprosjekter for å undersøke andre moderne metoder som benyttes i demensutredning for å finne ut hva som er mest hensiktsmessig å benytte for den enkelte pasient.

Studien er publisert 14.04 2015 i Dementia and Geriatric Cognitive Disorders med tittel “Quantitative EEG applying the statistical Recognition Pattern Method: A useful tool in dementia diagnostic workup” (Engedal K et al). Den kan fås i sin helhet ved henvendelse til knut.engedal@aldringoghelse.no eller til aroksengard@gmail.com