22. september 2015

Theresi har tatt en bachelorgrad i psykologi

Mange av studentene som får støtte fra den norske organisasjonen Sabona i Zimbabwe kan vise til flotte resultater. Theresi Sibanda tok nylig en bachelorgrad i psykologi og har søkt på mastergrad fra 2016.

Tekst: Kavlifondet og Sabona
Foto: Sabona

Det er nå andre året at Kavlifondet bidrar til den norske organisasjonen Sabona i Zimbabwe. Organisasjonen støtter vanskeligstilte barn og ungdom med skolepenger, mat og helsetilsyn slik at de kan gjennomføre skole og utdanning og slik løfte seg ut av fattigdom.

De 17 som alt går på universitetet, gjør alle det veldig bra, og alle besto sine eksamener i 2014, melder Sabona i en rapport. Til sammen vil Sabona støtte 24 universitetsstudenter fra høsten 2015. Ungdommene velger blant annet språkfag, entreprenørskap, turisme, medisin, administrasjon og økonomi.

Theresi Sabanda er sammen med Sharon Chatambira og Ishmael Ndlovu tre av universitetsstudentene som får støtte fra Sabona. De tre snakket med Sabona om studiene, livet og planene framover:

Theresi Sabanda: Psykologi

theresi

Theresi er en ung mann full av varme og glede. Han studerer på Midlands State University hvor han tar en grad i psykologi. Han studerer hardt for å få så gode karakterer som mulig.

Jeg spør han hva han skal gjøre når han er ferdig med bachelorgraden sin, og han sier at han har lyst til å gå direkte over på mastergraden, hvor han har lyst til å fokusere på folkehelse eller samfunnspsykologi. Siden, når han er ferdig med hele utdannelsen sin, ønsker han å jobbe med rådgivning, med fokus på sosiale problemer. Han føler det er den beste måten han kan gi noe tilbake til folket på, fordi han er så heldig og får gå på skole.

Han er den yngste sønnen i en familie på 10, og bor sammen med moren sin, som er imponerende 86 år gammel. Jeg spør om han er gift, og han gir meg et stort glis, begynner å le og sier: ”ja, på en måte”. De er seks stykker som bor under samme tak, og han er hovedforsørgeren. Han underviser på deltid for å få endene til å møtes.

For Theresi er det beste med å gå på universitetet følelsen av selvstendighet. For fire-fem år siden kunne han aldri se for seg at han skulle gå på skole eller ha muligheten til å oppnå et bedre liv for seg og familien. Utdannelse er nøkkelen til å komme seg ut av et liv uten håp. Han uttrykker stor takknemlighet for alt som har blitt gjort for han. Han er glad for at han har fått sjansen til å hjelpe seg selv og familien mot en lysere fremtid.

Sharon Chatambira: Informatikk

sharon

Jeg møter Sharon på kontoret vårt i Zimbabwe. Hun er en smilende og varm jente. Hun har alltid vært fascinert av datamaskiner og hvordan de virker. Å programmere er hennes store drøm. Hun smiler når hun sier at hun allerede kan veldig mye, og at hun ikke kan vente med å fortsette å lære.

Når jeg spør henne hva det beste med å gå på universitetet svarer hun ”vissheten om at det ligger en fremtid foran meg”. Hun føler seg sikker på at hun kan få seg en god jobb den dagen hun er ferdig med utdannelsen sin.

Sharon bor nå sammen med tanten, en pensjonert politikvinne, i Bulawayo. Faren hennes døde av sykdom i 2002, og moren forsvant for sju år siden. Tanten fant Sabona gjennom en kollega. Etter å ha møtt en av våre ansatte sendte Sharon inn en søknad og ble plukket ut.

Jeg spør om det er noe hun kan tenke seg å legge til. Ansiktet hennes lyser opp, og hun uttrykker evig takknemlighet for muligheten til å gå på skole. Hun sier at ord ikke kan begynne å beskrive hvor glad hun er, og at denne muligheten har endret hennes syn på fremtiden for alltid.

Ishmael Ndlovu: Arkeologi

ishmael

Ishmael har mye å si om livet sitt på skolen. Han studerer arkeologi, kulturell arv og museum, og er nå på det tredje av fire år. Tidligere var hans største drøm å bli doktor, men ettersom årene har gått har ønsket om å jobbe med rettsmedisin økt. Veien til en rettsmedisinsk jobb skjer gjennom arkeologi, og han synes det er interessant å lære om Zimbabwes kultur og historie. Han sier at han begynte på rettsmedisin fordi det kan brukes på så mange områder; i politiet, på sykehus og på museum.

Ishmael kommer fra en stor familie, og i noen år bodde han og søsknene med slektninger på ulike steder. Faren og moren ble i Hwange hvor faren lager og selger utskjæringer. Det har vært vanskelig for familien å få endene til å møtes, men etter at Ishmael ble med i fadderprogrammet har presset avtatt.

Som med de fleste studentene jeg har snakket med, sier han at utdanning har endret livet hans, og gjort han til en bedre person. Han vil bli den i første i familien til å ta en utdannelse, noe han er veldig stolt av.

Fremtiden ser veldig lys ut, og fra uttrykket i ansiktet hans kan jeg se at dette kommer fra hjertet. Han ønsker å takke sponsorene for å ha gitt han livet. Så viktig fadderprogrammet er for ham.

Les mer om Sabona her.