18 millioner kroner til forskningsprosjekter for barn og unges psykiske helse

Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU) og Universitetet i Roehampton er tildelt til sammen 18 millioner kroner fra Kavlifondets program for helseforskning i 2022. De to forskningsprosjektene som mottar støtte fra Kavlifondet er valgt ut etter en grundig søknadsprosess.

1. “Supportive Parents – Coping Kids (SPARCK)”

Tildelt beløp: NOK 9 969 millioner (total prosjektkostnad NOK 27 296 millioner)
Prosjektperiode: 2023-2027
Vertsinstitusjon: Nasjonalt Utviklingssenter for Barn og Unge (NUBU)
Forskningsleder: Truls Tømmerås
Samarbeidende institusjoner: University of Stanford, University of Oxford, Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT), Universitetet i
Oslo, R-BUP Øst og Sør, OsloMet
Prosjektet adresserer følgende kunnskapshull: 4. Hva er effekten av foreldrerettede tiltak for barn og ungdoms psykiske helse?

Mer om prosjektet

Støtte til mestring (SPARCK) er et nytt forebyggende foreldreveiledningstiltak for foreldre med barn i alderen 4-12 år med symptomer på engstelse, tristhet og/eller som strever med atferdsvansker som ikke så alvorlige at de får hjelp i spesialisthelsetjenesten (BUP).

SPARCK er transdiagnostisk ved at programmet retter seg mot flere typer vansker og symptomer. Innhold og strategier er samlet fra ulike teorier for å gi et mangfoldig verktøysett som kan tilpasses ulike brukerbehov.

Studien som støttes av Kavlifondet er en randomisert effektivitetsstudie på tvers av 24 kommuner med fra 260 til 390 familier randomisert til SPARCK eller til vanlig omsorg i førstelinjetjenestene.

Forskerne vil studere effekten av SPARCK på barnas symptomer, foreldreferdigheter og henvisninger til spesialisthelsetjenesten (BUP)/barnevern, samt stressregulering hos foreldre og barn gjennom måling av stresshormoner.

Målet er å få økt kunnskap om hvordan foreldreveiledningstiltak kan styrke barns psykiske helse og støtte førstelinjetjenester med effektive og brukervennlige foreldrerettede tiltak som kan forebygge psykiske helseproblemer hos barn.

– Vi er utrolig glade for å få forskningsstøtte til SPARCK, og for muligheten til å utvikle kunnskap om foreldreveiledning som kan forebygge psykiske problemer hos barn og unge, sier prosjektleder for SPARCK, Truls Tømmeraas.

– Vi er spesielt glade for å motta finansiering fra Kavlifondet. Vi setter stor pris på deres innsats for å unngå bortkastet forskning, og hvordan bruker- og interessentperspektiver inkluderes i søknadsprosessen. Vi håper at resultatene fra SPARCK-prosjektet vil komme barn, familier og førstelinjetjenestene til gode, og gleder oss veldig til å starte arbeidet, sier Tømmeraas.

2. “Promoting mental health among at-risk adolescents in Malaysia”

Tildelt beløp: NOK 8.035 millioner (total prosjektkostnad NOK 10.870 millioner)
Prosjektperiode: mai 2023 – april 2026
Vertsinstitusjon: University of Roehampton
Prosjektleder: Cecilia A. Essau
Samarbeidende institusjoner: University of Exeter, Universidad Complutense de Madrid, Universiti Kebangsaan Malaysia, Sunway University, Universiti Malaysia Sabah, Universiti Malaysia Sarawak, and Universiti Malaya.
Prosjektet adresserer følgende kunnskapshull: 2. Hva er effekten av skolebaserte psykososiale intervensjoner for å fremme psykisk helse hos barn og unge?

Mer om prosjektet

Cecilia A. Essau og hennes team ved universitetet i Roehampton i Storbritannia skal gjennomføre en ny studie som evaluerer et skolebasert psykososialt tiltak for ungdom som har høy risiko for å utvikle angst, depresjon eller begge deler.

Forskerne skal evaluere om Super Skills for Life (SSL), en psykososial intervensjon som gis av skoleansatte, er egnet til å redusere angst og depresjon og fremme mental helse blant utsatte ungdommer 12-14 år i lavinntektssamfunn i Malaysia.

Studien vil bli gjennomført ved 20 skoler i økonomisk vanskeligstilte regioner i de malaysiske delstatene Sarawak, Sabah og Selangor.

– Vi er utrolig glade for å få muligheten til å gjennomføre denne studien. Unge fra lavinntektsfamilier som har høy risiko for å utvikle angst, depresjon eller begge deler, har sjelden tilgang til behandling både på grunn av kostnader og stigma knyttet til psykiske problemer. Denne studien vil kunne bryte slike barrierer gjennom tilgjengelige og kulturelt aksepterte helsetilbud til sårbare ungdommer, sier professor og prosjektleder Cecilia A. Essau.

Hun legger til at studien vil utvikle ny kunnskap om tiltak som kan styrke den psykiske helsen hos sårbare unge.

– Ansatte i skolen vil trenes i å legge til rette for psykososiale tiltak. Dette vil kunne redusere behandlingsgapet og skape bærekraftige helsetjenester som er nødvendig for å styrke det eksisterende psykiske helsetilbudet i lav- og mellominntektsland, sier Essau.

Grundig prosess

Arbeidet med utlysning av midlene og vurdering av søknadene har fulgt de etablerte retningslinjene for Kavlifondets program for helseforskning. Programmet er spesialdesignet for å sikre at midlene går til forsknings av høy nytteverdi for brukerne.

Den grundige prosessen startet med at programmets fagråd identifiserte og formulerte totalt 26 kunnskapshull (ubesvarte forskningsspørsmål) gjennom oppdaterte søk i utvalgte databaser etter systematiske kunnskapsoppsummeringer som omhandlet temaer innen barn og unges psykiske helse.

De 26 kunnskapshullene ble så rangert av et brukerpanel bestående av pasienter, pårørende og helsepersonell. Hver bruker har oppgitt hvilke åtte kunnskapshull de mener er viktigst at det forskes på, og hvilke åtte de mener er minst viktige.

De ti høyest rangerte kunnskapshullene ble så inkludert i utlysningen av forskningsmidler for 2022. Det vil si at forskningsprosjekter som søkte støtte, måtte adressere et eller flere av de ti identifiserte kunnskapshullene.

Totalt kom det inn 46 skissesøknader innen fristen 15. mars i år. Skissesøknadene ble vurdert av Kavlifondets fagutvalg for vurdering, som består av fem fagpersoner med spisskompetanse innen feltet.

Skissesøknadene ble vurdert og rangert etter følgende tre kriterier:

• Soliditet (Excellence)
• Virkning (Impact)
• Gjennomføring (Quality and efficiency of the implementation)

I slutten av mai ble forskerne bak de ti høyest rangerte skissesøknadene invitert til å utarbeide og sende inn utvidede, komplette søknader.

Det kom totalt inn ni utvidede søknader. Disse ble først vurdert individuelt av de fem medlemmene av fagutvalget, for så å bli diskutert i et plenumsmøte ledet av administrasjonen i Kavlifondets program for helseforskning.

– Nyskapende og innovative prosjekter

– Med denne grundige prosessen sikrer vi i størst mulig grad at Kavlifondets midler går til nyttig forskning. Det vil si at forskningen besvarer kunnskapshull som både er forankret i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget, og som er viktige for brukerne, sier seniorrådgiver i Kavlifondets helseforskningsprogram, Ida Svege.

Hun betegner årets utlysningsprosess som svært spennende, med flere nyskapende, innovative prosjekter blant søkerne.

– Fagutvalget uttalte at kvaliteten på de søknadene som ble behandlet under plenumsmøtet var høy, og at majoriteten av prosjektene var støtteverdige. Den akademiske standarden var på et svært høyt nivå, forteller Svege.

– Vi gratulerer mottakerne av årets tildelinger av forskningsmidler fra Kavlifondet. Vi ser frem til å bidra til dette viktige arbeidet med å fremskaffe ny kunnskap om hvordan vi kan forebygge og redusere psykiske helseutfordringer hos barn og unge, sier daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.

– Det er gledelig å se så mange prominente forskningsmiljøer og forskere på feltet på søknadslisten, og at søknadene som leveres er av høy kvalitet, fortsetter hun.

Glad for internasjonal utvidelse

Iversen viser til at den ene studien som mottar finansiering skal gjennomføres i Malaysia i samarbeid mellom britiske og malaysiske forskere.

– Angst og depresjon hos barn og unge er en global utfordring med store kostnader for både samfunn og enkeltindivider i mange land. Vi er derfor glade for at vi med årets tildelinger utvider Kavlifondets internasjonale engasjement til å omfatte vårt helseforskningsprogram for barn og unges psykiske helse, sier Iversen.

– I arbeidet for å nå FNs bærefḱraftsmål, vil Kavlifondet også bidra til løsninger der flere av utfordringene er aller størst. Kunnskapen fra Universitetet i Roehamptons prosjekt skal kunne overføres til både lav- og mellominntekstland, og dermed kunne bidra til et bedre tilbud til noen av de barna og unge som i dag har dårligst tilgang på gode psykisk helsetjenester, fremholder hun.

Bakgrunn

• Med årets tildelinger har Kavlifondets program for helseforskning tildelt midler til totalt 15 forskningsprosjekter siden oppstarten i 2017.
• Totalt bevilget beløp er 136,5 millioner kroner
• Kavlifondet og Stiftelsen Dam har forlenget samarbeidet om programmet til 2025
• Etter planen skal programmet dele ut totalt 200 millioner kroner til forskning rettet mot barn og unges psykiske helse i perioden 2017-2025