Håp, styrke og kunnskap gjennom dialog

– Jeg har lært meg hva som er rett og galt. Gjennom Samvad har jeg skjønt hvilke rettigheter jeg har. Jeg har bygget opp selvtilliten min og tør å heve stemmen og kjempe for de rettighetene jeg har, sier Sundrawati Harizan (14). Les Nora fra Jungetelegraf1s intervjuer med Sundrawati og andre deltakere i Strømmestiftelsens Samvad-program, hvor ungdom lærer å bli sjef i eget liv.

Tekst og foto: Nora Geiran Dingstad

– Jeg er veldig takknemlig for Samvad-programmet, sier Sundrawati.

Hun fortsetter:

– Jeg har lært meg hva som er rett og galt. Gjennom Samvad har jeg skjønt hvilke rettigheter jeg har. Jeg har bygget opp selvtilliten min og tør å heve stemmen og kjempe for de rettighetene jeg har.

Samvad er et ettårig, uformelt utdanningsprogram som hjelper ungdom til å bli «sjef i eget liv». Programmet er utviklet og drives av Strømmestiftelsen. Det er i hovedsak rettet mot jenter, men har plasser for gutter også.

Kavlifondet har samarbeidet med Strømmestiftelsen siden 2010. Først gjennom støtte til utvikling og spredning av det intensive læringsprogrammet Speed School, og fra 2020 utrulling av livsmestringsprogrammet Samvad i flere land.

Det siste initiativet har resultert i opprettelsen av 180 Samvadsentre. 4477 ungdommer, hvorav 3649 jenter og 828 gutter, har tatt livsmestringskurset.

– Et grunnleggende prinsipp i Kavlifondets tildelingsstrategi er at vi skal ha et langsiktig perspektiv. Samvad-programmet er et glitrende eksempel på at samarbeid over tid gir gode resultater, sier daglig leder i Kavlifondet, Ingrid Paasche.

Dialog, læring og støtte

Samvad betyr dialog på Nepali. Gjennom å snakke sammen og lytte til hverandres perspektiver, kan ungdommene i Samvad lære av hverandre og støtte hverandre. Gjennom programmet lærer de også om egne rettigheter og muligheten til å tjene egne penger.

Målet er å gjøre dem stolte og selvstendige, for på denne måten å hjelpe dem å unngå tidlig ekteskap, tvangsprostitusjon, overgrep og utnytting.

Jentene Sundrawati, Ashma (18) og Roshni (16) er med i en Samvad-gruppe med totalt 26 jenter, i landsbyen Manaura i Rupandehi-provinsen i det sørlige Nepal.

Hvordan har Samvad påvirket jentenes liv?

Lærer om konsekvensene av barneekteskap

For et par år siden opplevde Sundrawati Harizan at søsteren ble giftet bort. Da hun ble med i Samvad-gruppen, fikk hun lære om konsekvensene av barneekteskap.

– Da hadde jeg ikke lært hva barneekteskap var ennå, og jeg kunne ikke hjelpe henne, forteller hun.

I Samvad-programmet lærte hun og de andre jentene mer om barneekteskap er, og hvordan det kan begrense jenters liv.

– Hvis vi ikke blir utdannet eller hvis vi gifter oss tidlig vil ingen anerkjenne oss. Vi blir avhengige av andre. Vi er heller ikke fysisk modne, så hvis vi blir gravide er risikoen for både moren og barnet større. Vi er ikke klare hverken fysisk eller mentalt når vi er barn, forteller Sundrawati.

Hun er også brennende opptatt av å jobbe mot forskjellene mellom de ulike kastene i nabolaget hennes.

– Jeg har lært å stå opp for meg selv og si fra når det skjer noe som jeg vet ikke er bra, forteller hun om kunnskapen hun har fått fra Samvad.

Kjempet seg til egen skolegang med støtte fra Samvad

Da Ashma Khatun (18) var yngre, bestemte faren at hun skulle gå på koranskole. Utdanningsløpet varte bare til 4. klasse. Da hun var ferdig, ville faren at hun skulle gifte seg.

– Det muslimske samfunnet her mener at jenter skal flytte inn med familien til den de gifter seg med, for å lage mat, ta vare på familien og gjøre husholdningsoppgaver, forteller 18-åringen.

Ashma ville selv fortsette på skolen, men ble stoppet av familien. Også da hun ville bli med Samvad, møtte hun motstand hjemme. Da tok hun saken i egne hender, og greide sammen med veilederen i Samvad-gruppen å overtale faren hennes.

Etter dialog med de andre jentene prøvde hun på nytt å overtale familien til å la henne begynne på skolen.

– Jeg burde jo også gå på skole så jeg kan gjøre noe for meg selv, sier Ashma.

Fortsatt var det mange hindre i veien for Ashma. Hun trengte at faren betalte for både skolebøker og registreringsavgiften på skolen.

– Jeg gråt mye, og prøvde hver dag å overtale faren min til å betale, men han var ikke klar og er fortsatt ikke klar.

Etterhvert fikk Ashma hjelp av bestefaren til å melde seg opp på skolen. Det var viktig for henne at hun hadde med seg veilederen fra Samvad-gruppen på det store øyeblikket.

– Da jeg skulle registrere meg på skolen, var det Didi som ble med meg, forteller Ashma og viser til veilederen i gruppa. Ordet «Didi» betyr søster på nepali.

Ashma går i åttende klasse og gjør det godt på skolen.

– Jeg er takknemlig for hjelpen og styrken jeg har fått av de andre jentene i Samvad-gruppa, forteller hun.

– Jeg har verdi

Omtrent et år før Roshni Gaud (16) ble med i Samvad ble faren alvorlig syk. Familien brukte mye penger på behandling, forteller jenta.

– Vi måtte selge eiendommen vår for å overleve økonomisk.

Et halvt år senere var farens helsesituasjon fortsatt ikke blitt bedre, og han forsøkte ta sitt eget liv. 16-åringen forteller at faren hadde dårlig samvittighet for familiens økonomiske situasjon. Kort tid senere døde han av sykdom.

– Han døde med en bekymring for hvordan det skulle gå med meg, broren og moren min, sier Roshni.

Resten av familien ville ikke ha noe å gjøre med Roshni, broren og moren hennes.

– Det var ingen penger igjen, og ingen til å hjelpe oss, forteller hun.

Roshni fikk det dårlig psykisk og hadde selvmordstanker. Hun mener Samvad endret innstillingen hennes.

– Samvad har gitt meg tilbake selvtilliten og lært meg at det er en viktig egenskap å vite at jeg har verdi.

Roshni har igjen begynt å engasjere seg i aktiviteter på skolen, og har vunnet flere konkurranser. Hun har også blitt tøffere hjemme.

– Jeg har skjønt at det er viktig at vi lever videre. Nå er jeg der og kan stå opp for moren min, og ingen tør å plage henne nå. Vi barna støtter moren vår.

Viderefører samarbeidet med pilotprosjekt

Kavlifondets finansiering av Samvad ble faset ut i oktober 2024. Men Samvad fortsetter. Det gjør også Kavlifondets samarbeidet med Strømmestiftelsen.

– Vi planlegger å etablere og drive 306 Samvad-sentre i flere distrikter i Nepal. Disse vil bli ledet med finansiell støtte fra Norad og AKO, og vil være i drift i 2024 og 2025, forteller programansvarlig i Samvad, Bijaya Godar.

– Vi er takknemlige for samarbeidet med Strømmestiftelsen og at vi har kunnet bidra til at nærmere 4500 ungdommer har fått ta del i Samvad-programmet. Resultatet er økt livsmestring og skoledeltagelse, og at barn og unges levekår og fremtidsutsikter er styrket. En investering i å utdanne jenter i Nepal er en investering i mindre ulikhet, økonomisk vekst og færre tvangsekteskap, sier tildelingsansvarlig i Kavlifondet, Rune Mørland, og legger til.

– Nå ser vi frem til å bidra til en utvidelse av Samvad, med et program spesielt rettet mot å styrke barn og unges psykiske helse.

Les mer: Kavlifondet støtter ny satsing på barn og unges psykiske helse i Nepal

Fakta om Samvad

• Samvad er et ettårig, uformelt utdanningsprogram som drives av Strømmestiftelsen i blant annet Nepal.
• Programmet skal gjøre ungdommer selvstendige, gi dem kunnskap om egne rettigheter og muligheten til å bli økonomisk selvstendige.
• Samvad-modellen gir lokalbefolkningen kunnskap gjennom en spesiell form for pedagogikk, basert på brasilianske Paolo Freires dialogpedagogikk.
• Etter det ettårige kurset, dannes det Samvad-forum og -nettverk med utgangspunkt i deltakerne, mens livsmestringskurset flytter videre til en ny lokasjon. På denne måten spres kunnskapen på en bærekraftig måte.
• Forumene er en møteplass for alle som har deltatt i Samvad, mens det i nettverkene er et par representanter fra hver Samvad-gruppe i området.
• Både forumene og nettverkene sikrer at kunnskapen og kraften som ble skapt i Samvad-gruppene videreføres og virker i dagliglivet.