Kunstig intelligens for bedre helseforskning?

Kavlifondet skal dele ut i alt 135 millioner kroner til forskning på barn og unges psykiske helse i 2017-2022. Hvordan kan vi sikre at midlene går til forskning som det faktisk er bruk for? Kan kunstig intelligens bli en del av løsningen? Får med deg siste episode av Kavlifondets podkast!

Tekst: Hanne Eide Andersen

Fra 2018-2022 skal Kavlifondets program for helseforskning dele ut til sammen 135 millioner kroner til forskning på barn og unges psykiske helse.

I den siste episoden av Tech, håp & kjærlighet forteller leder for helseforskningsprogrammet, Jan-Ole Hesselberg om en stor gjennomgang som viste at 85 prosent av all helseforskning er bortkastet.

Hvordan unngår vi å støtte bortkastet forskning? Bør forskerne selv få bestemme hva de skal forske på? Eller bør det forskes mer på det folk flest trenger å vite mer om? Og stemmer det at flere menn får penger til forskning enn kvinner, kun fordi de er menn?

Kavlifondets helseforskningsprogram ble til gjennom en samarbeidsavtale mellom Stiftelsen Dam hvor Jan-Ole arbeider til daglig som programsjef. Hans kollega fra Stiftelsen Dam, Ida Svege er seniorrådgiver i helseforskningsprogrammet.

Les mer: Kronikk: Hvordan unngå bortkastet helseforskning?

Les mer: Viderefører samarbeid for nyttig helseforskning

I samarbeid har de og Kavlifondet utviklet et program som er spesialdesignet for å unngå bortkastet forskning. Programmet, som har høstet ros i fagmiljøer, har som mål å identifisere reelle kunnskapshull i en prosess som involverer både fageksperter og brukere.

Årsaker til at helseforskning blir bortkastet kan være dårlige metoder, at forskerne ikke publiserer resultatene fra forskningen eller at prosjektene ikke retter seg mot noe som faktisk er nyttig for de som skal bruke forskningen.

– Det er et kjempestort problem. Det brukes milliarder over hele verden på helseforskning, og det er penger som trengs sårt til god forskning, sier Jan-Ole.

Men hvorfor er det sånn? Hva er det som avgjør hvilke forskningsprosjekter som får støtte?

– De som skal vurdere prosjektene er veldig ofte ikke enige i det hele tatt, påpeker han.

Jan-Ole er opptatt av beslutningspsykologi, altså hva som påvirker menneskers vurderinger, og hvordan dette preger hvilken forskning som får støtte. Holdninger til kjønn, etnisitet og yrkestitler kan prege vurderingene vi gjør, noe som igjen kan resultere i forskjellsbehandling og at noen grupper blir underrepresentert i forskningen.

Han mener at bruk av kunstig intelligens kan gjøre fremtidens tildelinger av forskningsmidler mer nøytrale.

Inger Elise Iversen forteller om hvordan Kavlifondets arbeid med helseforskningsprogrammet, som til nå har delt ut midler til fem store, viktige prosjekter.

– I flere av prosjektene er effektiv og nyskapende bruk av digitale verktøy viktig, forteller Inger Elise.

Les mer: Millionstøtte til nettbasert terapi for deprimert ungdom

Hun forteller også om bakgrunnen for satsningen Tech, håp & kjærlighet. Dette er foreløpig siste episode av podkastserien som er produsert av Vrang produksjon.

– Podkasten har fått en fantastisk mottakelse og har ligget på toppen av Apple Podcasts liste for tech-podkaster i Norge helt siden lanseringen i januar. Det er vi stolte av, sier hun og utelukker ikke at det kan komme mer podkast fra Kavlifondet.

Men først skal Tech, håp & kjærlighet samarbeide med studentmiljøene for å finne flere skarpe hjerner og varme hjerter som kan koble samfunnsnyttige prosjekter med teknologi.

– Vi må ha de unge med oss for å sikre effektiv bruk av teknologi også i fremtidens gode formål, sier Inger Elise Iversen.

Les mer: Prosjekt mot ensomhet til topps i SoPro ved NTNU

Les mer: Kavlifondets helseforskningsprogram