Ny effektiv nettbasert behandling for ungdom med depresjon

En ny, internettbasert psykodynamisk behandling gir like god effekt som en veldokumentert, internettbasert kognitiv atferdsterapi for ungdom med depresjon. Det viser en ny studie i ERiCA-prosjektet, som er finansiert gjennom Kavlifondets program for helseforskning.

Kavlifondets program for helseforskning tildelte i 2018 5,2 millioner til en studie ved Stockholms universitet, kalt «ERiCA-studien», som har tatt for seg effekten av en type internettbasert behandling.

ERiCA står for «Early internet-based interventions for children and adolescents», eller «Tidlig, internettbaserte intervensjoner for barn og ungdom».

Like mye reduksjon av symptomer

Nå har forskerne publisert sin hovedartikkel fra studien i det vitenskapelige tidsskriftet Lancet Digital Health,. Her beskriver de svært lovende resultater fra studien, som har sammenlignet psykodynamisk terapi med kognitiv adferdsterapi når begge gis digitalt via internett.

– Det viktigste funnet er at internettbasert psykodynamisk behandling (IPDT) gir like mye reduksjon av symptomer på depresjon som internettbasert kognitiv atferdsterapi (IKAT), sier doktorgradsstipendiat ved Stockholm universitet og hovedforfatter av artikkelen, Jakob Mechler.

– Det er veldig gledelig, ettersom det innebærer at vi nå har flere behandlingsalternativer å tilby en gruppe som virkelig trenger hjelp som er lett tilgjengelig, sier Mechler.

– Det er sannsynlig at ulike pasienter vil trenge ulike behandlinger. Begge behandlingene ser også ut til å påvirke andre problemer enn depresjon, som for eksempel samsykelig angst, selvmedfølelse og følelsesregulering. Det er viktig fordi mange med depresjon også lider av samsykelighet.

– Likestilte behandlingsmetoder

I studien har forskerne sammenlignet en internettbasert, psykodynamisk terapi (IPDT) med en internettbasert kognitiv atferdsterapi (IKAT) som behandlingsmetode for ungdom med depresjon.

272 personer 15-19 år deltok i studien. Halvparten fikk IPDT, mens den andre halvdelen mottok IKAT. Begge behandlingene hadde like god effekt blant de unge deltakerne.

Studien er den første i sitt slag som sammenligner IPDT med IKAT, og inngår som én av tre studier i det store forskningsprosjektet ERiCA.

– Internettbasert kognitiv atferdsterapi (IKAT) er allerede en vanlig behandling som mange med depresjon har god effekt av. Men ikke alle får hjelp av den, og det er behov for flere tilgjengelige behandlingsalternativer, forklarer professor i psykologi ved Stockholms universitet, Bjørn Philips.

Han er ansvarlig for ERiCA-prosjektet, og leder det internasjonale forskningsteamet som har gjennomført studien i samarbeid med forskere ved Linköpings universitet, University College London og Universitet i Oslo.

ERiCA-prosjektet har tidligere gjennomført en annen randomisert kontrollstudie som viste god effekt av den samme nettbaserte psykodynamiske behandlingen for ungdom med depresjon.

Håper behandlingen tas i bruk

Nå håper forskerne at behandlingen blir spredd i helseomsorgen, slik at den kan være til hjelp for deprimert ungdom og deres pårørende.

– Prosjektet har gjennomført to randomiserte kontrollstudier som begge viser god effekt av IPDT. Det burde skape interesse i helseomsorgen for å ta i bruk denne behandlingsmetoden i ungdomspsykiatrien, sier Philips.

Samtidig er det behov for mer forskning som kan bedre behandlingstilbudet for ungdom med depresjon.

– Vi håper at ytterligere forskning, både fra vår og andres side, skal lede til mer kunnskap om hvilke typer behandling som kan hjelpe ulike personer. Vi ønsker å utvikle IPDT også for unge med andre psykiske lidelser enn depresjon og vurdere effekten av disse behandlingene, sier Philips.

– En egnet strategi vil i første omgang være å gjennomføre implementeringsstudier i ulike land, slik at vi får vurdert resultatene når behandlingen anvendes innen den ordinære helseomsorgen.

Anvendbar i flere land

Behandlingen kan nå også anvendes i andre land.

– Med forskningsmidlene fra Kavlifondet er IPDT-programmet allerede oversatt til norsk og engelsk, sier Philips.

I tillegg forskes det både i Sverige og Storbritannia for å få kunnskap om hvordan behandlingen fungerer for unge i de ulike landene.

– Det er også planer om å oversette IPDT-programmet til tysk og prøve det i en studie med tyske ungdommer.

Intensiv og lærerik prosess

Studien har et budsjett på til sammen 10,5 millioner kroner, hvorav Kavlifondet bidrar med 5,2 millioner kroner.

Psykolog og doktorstipendiat i klinisk psykologi ved Stockholms Universitet, Karin Lindqvist, er medforfatter av forskningsartikkelen. Hun beskriver prosessen som intensiv og svært lærerik.

– Interessen var stor og vi ble overrasket over hvor mange ungdommer som meldte seg og viste interesse for denne typen behandling, sier hun.

– Det var mye arbeid knyttet til å bedømme alle ungdommene som meldte seg, og også sikre at ungdommer som hadde alvorlige problemer ble videresendt til den riktige hjelpen, legger hun til.

– Arbeidsmengden med å rekruttere, lære opp og følge opp alle terapeutene har også vært stor, men veldig gøy. Det har vært inspirerende å arbeide med psykologstudenter fra flere av Sveriges psykologistudier. De har vært veldig dyktige og vi har lært mye i prosessen, sier Lindqvist.

I motsetning til mange andre som var avhengig av fysiske møter, behøvde ikke forskerne å utsette studien sin.

– Hele studien foregikk jo over nettet, sier Lindqvist.

Hun understreker at interessen for nettbasert behandling økte under og etter pandemien.

– Mange ble tvunget til å omstille seg og ha møter på nettet under pandemien, og mange som tidligere hadde vært skeptisk så plutselig nye muligheter for å kunne drive med behandling i flere ulike formater. På grunn av nedstengingen var behovet også stort for behandlinger hvor ungdommene kunne delta hjemmefra, sier hun.

– Gledelig at flere kan få behandling som virker

– Vi gratulerer Bjørn Philips og hans team med publisering av hovedartikkelen fra ERiCA-studien. Økning i problemer relatert til psykisk helse hos barn og unge er et globalt fenomen. Det har lenge hastet med å få på plass flere effektive hjelpetilbud. Resultatene fra denne studien er derfor svært oppløftende, sier daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.

– Dette er en stor milepæl for forskerne og studien, men også Kavlifondets program for helseforskning. Å bidra til å styrke barn og unges psykiske helse er en hovedprioriet for Kavlifondet, sier Iversen.

– Det er gledelig å se at midlene fra Kavlifondets helseforskningsprogram bidrar så konkret til kunnskap som kan bidra til at flere barn og unge får tilgang til en behandling som virker for dem.

Bakgrunn og oppsummering av studien

Kognitiv atferdsterapi (KAT) og psykodynamisk terapi (PDT) er to ulike retninger innen psykologi, hvor selve behandligsmetoden er forskjellig.

• Kognitiv atferdsterapi (KAT) tar utgangspunkt i at man kan påvirke og forandre tanker, atferd og følelser gjennom å lære om mønstre. I terapien arbeider man både med å forandre tankemønstre og med å identifisere atferd som bidrar til depresjonen. Slik kan man øke den atferden som bidrar til at man får det bedre.
• Psykodynamisk terapi (PDT) vektlegger hvordan de psykiske symptomene har sin bakgrunn i ubevisste følelser og tanker. I terapien bearbeider man ting man har vært gjennom og følelser man tidligere har unngått, for bedre å forstå seg selv eller for å kunne bryte gjentakende negative relasjonsmønstre.
• 272 ungdommer i alderen 15-19 år deltok i studien
• Ungdommene kom fra hele Sverige og en del av dem hadde lang vei til nærmeste behandlingssted.
• Gruppen ble rekruttert gjennom annonser i sosiale medier og kontakt med skoler. I første omgang sikret man at deltakerne faktisk hadde depresjon som primær psykiatrisk diagnose.
• I en periode på ti uker deltok halve gruppen i en internettbasert KAT-behandling og den andre halvparten i en internettbasert PDT-behandling.
• Behandlingen bestod i hovedsak av selvhjelp med ukentlig kontakt med terapeut.
• IKBT bestod av oppgaver som skulle hjelpe deltakerne til å forstå de psykiske mekanismene bak tilstanden sin, og lære seg ulike måter å handle på for å få det bedre.
• I IPDT-behandlingen ble deltakerne i stedet oppmuntret til å reflektere over hvilke underliggende følelsesmessige konflikter som bidrar til depresjonen.
• Effekten av behandlingen ble målt både underveis og i etterkant.
• Først og fremst ble endringer i nivået av depresjon målt via selvevalueringstester, men forekomsten av angstsymptomer og evnen til å regulere følelser og selvmedfølelse ble også fulgt opp.
• Resultatene viste at begge behandlingene hadde likeverdig og god effekt hos deltakerne.

Kilde: Stockholms universitet, Psykologiska institutionen