Ridder av de syv fjell

Tidligere styreleder i Kavlifondet, høyesterettsadvokat Pål Lorentzen, er utnevnt til Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sin innsats for ytringsfrihet og rettssikkerhet. Utnevnelsen ble markert i Grieghallen 3. november.

En brobygger mellom institusjoner og mennesker

Høyesterettsadvokat. Amatørtrompetist. Kulturentusiast. Vestlandspatriot. Forsvarer av ytringsfriheten og engasjert klimastemme. Gjennom en lang karriere har han beveget seg sømløst mellom juss, kultur og samfunnsutvikling. 

Han har hatt en rekke tunge styreverv innen finans, offshore, havbruk, fiskeri og industri. Samtidig har han stått midt i kulturlivet som styreleder i Bergen Filharmoniske orkester, Festspillene, Bergen Nasjonale Opera, Edvard Grieg Koret og det Vestnorske teateret.

For ham er kultur mer enn rekreasjon – det er et rom for stemmer, fellesskap og identitetsbygging.

Kultur som identitetsbygger

I hyllesttalene fikk hans engasjement for unge stemmer og kulturlivet en fremtredende plass. Selv ser han en tydelig sammenheng mellom deltakelse i kulturaktiviteter som kor, teater og musikk, og Kavlifondets arbeid for å styrke barn og unges psykiske helse.

– Å synge i kor er mer enn kultur, det er folkehelse. Gjennom fellesskapet, rytmen og stemmen utvikler barn både trygghet, mestring og evnen til å uttrykke seg. Det er en gave de bærer med seg resten av livet, sier han.

For dagens unge, som ofte sitter alene, kan det å bruke stemmen – bokstavelig talt – være en sterk identitetsskaper.

– Se på Edvard Grieg-korene. Over 200 sangere som begynner som fem–seksåringer og vokser opp gjennom et system som gir både tilhørighet og utvikling. Det handler om å finne sin stemme – og å bli hørt.

Fra barnas sangstemmer til samfunnets store samtale er veien kort for Lorentzen: uttrykksevne og ytringsfrihet henger fundamentalt sammen.

Stiftelser og den frie samtalen

Gjennom sine karriere har Lorentzen vært engasjert i noen av de største tvistesakene innenfor olje og offshorenæringen, men det er innsatsen for ytringsfriheten som har gitt ham en sentral plass i norsk rettshistorie.

– Nettopp denne friheten er under press, sier han. Aktører, både statlige og private, forsøker i økende grad å kontrollere hvilken informasjon som når ut, og hvordan den presenteres.

Derfor mener han at stiftelser kan ha en avgjørende rolle i vår tid.

– Stiftelser kan bidra til å beskytte den frie samtalen og støtte uavhengig journalistikk, forskning og kultur som fremmer kritisk refleksjon. I et samfunn der informasjon filtreres i stadig større grad, trenger vi uavhengige aktører som våger å holde rommet åpent.

En Vestlandspatriot med blikk for samfunnsoppdraget

Lorentzen er kjent som en pioner i klimasaken. I 2010 grunnla han Norsk Klimastiftelse og Initiativ Vest – to stiftelser som har til hensikt å være en motvekt mot til sentralisering og for å løfte vestlandsperspektivet i den offentlige samtalen. Derfor er hans analyse av stiftelsers rolle i dagens samfunn særlig relevant:

– Stiftelsesformen kan være både en styrke og en utfordring, sier han. – Når verden forandrer seg, må stiftelsene evne å følge med – uten å miste kjernen i formålet sitt. Det er ikke alltid regelverket holder tritt med utviklingen, og da krever det et styre som tør å tenke fremover. Spesielt for næringsdrivende stiftelser som Kavlifondet, der samfunnsoppdrag og forretningsdrift møtes, blir denne dynamikken avgjørende. Å være tro mot intensjonen bak stiftelsen handler ikke om å stå stille, men om å tolke formålet inn i en ny tid.

Stiftelsers plass i sivilsamfunnet

– Stiftelser kan være uavhengige bastioner i samfunnet, sier han.

– Deres betydning innen helseforskning og eldreomsorg er udiskutabel. I urolige tider som nå, blir denne uavhengigheten enda viktigere. Stiftelser trenger et økonomisk fundament som gjør dem i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag uten å være avhengige av offentlige tilskudd. Nettopp derfor er de kanskje viktigere enn noen gang – som frie aktører som kan handle langsiktig og forfølge sitt formål uavhengig av politiske svingninger.

Mulighetenes dør

I 45 år har Lorentzen bodd i "Villa Utsigten" sammen med sin kone Helga og deres to barn, Erle og Benedicte. Inngangsdøren er hans gamle kontordør fra Torgallmenningen og har en helt spesiell betydning.

«Den følelsen av forventning når man griper dørklinken, er den samme, enten man kommer hjem eller skal ut i verden. En slik dør burde alle ha.»

– Det handler om trygghet og nysgjerrighet på samme tid, sier han. – Jeg tror stiftelser som Kavlifondet bidrar til nettopp det – å gi flere unge mennesker en dør til verden.

Kavlifondet gratulerer Pål Lorentzen med velfortjent heder – og takker for hans bidrag til å forme Kavlifondet til den samfunnsaktøren stiftelsen er i dag.