Stiftelsene – en kraft vi må ta i bruk nå

Utenforskap. Psykisk uhelse. Klimakrise. Økende ulikhet. Vi lever i en tid preget av komplekse utfordringer – som krever mer enn én løsning, mer enn én aktør, og mer enn én tilnærming. I møte med alt dette finnes det en ressurs som fortsatt er underutnyttet: stiftelsene.

I Norge har vi over 6300 stiftelser. De forvalter store verdier og deler ut over syv milliarder kroner hvert år. Likevel er deres rolle i samfunnsutviklingen ofte lite synlig – og altfor sjelden strategisk utnyttet.

Det må vi gjøre noe med. For stiftelsene kan være en avgjørende del av løsningen.

Hvilken rolle kan stiftelser spille?

På Stiftelsesforeningens seminar i mars holdt Kavlifondets daglige leder, Ingrid Paasche, et innlegg med et tydelig budskap: Stiftelser har både mulighet og ansvar for å bidra til å løse vår tids største samfunnsutfordringer.

Ikke som erstatning for det offentlige, men som katalysatorer for det som virker. Som pådrivere for kunnskap, innovasjon og langsiktige løsninger.

Hun løftet frem tre sentrale grep:

1. Skape handlingsrom for innovasjon

Stiftelser har friheten til å ta risiko. Det gir oss mulighet til å støtte det uprøvde – og å gjøre det raskt. Der det offentlige er bundet av lange prosesser og næringslivet trenger avkastning, kan vi teste, lære og bygge fra bunnen.

Et godt eksempel er Matsentralene, som i dag redder over 4000 tonn mat i året og distribuerer åtte millioner måltider til vanskeligstilte flere steder i Norge. Dette arbeidet startet i det små – og ble mulig fordi stiftelser våget å investere tid, penger og tillit over mange år.

2. Dokumentere og dele det som virker

Kunnskap er avgjørende når ressurser er knappe. Vi må vise hva som gir effekt – og hva som ikke gjør det. Siden 2017 har Kavlifondet, gjennom sitt Helseforskningsprogram, delt ut hele 172 millioner kroner til forskning på barn og unges psykiske helse. Programmet er designet for å unngå bortkastet forskning, sikre effektiv ressursutnyttelse og sørge for åpenhet gjennom hele prosessen. Målet er å sikre at forskningen faktisk kommer de som trenger den til nytte, og for å unngå at forskningsresultater havner i en skuff, uavhengig av utfall.

Forskning må være tilgjengelig, anvendbar og formidlet.

3. Samarbeide og skalere

De store utfordringene løses ikke alene. Vi må bygge partnerskap – med kommuner, fagmiljøer, frivillige organisasjoner og andre stiftelser. Samarbeid gir mulighet til skalering som igjen gjør at gode prosjekter kan bidra til systemendring.

Eksempler som Speed School i Vest-Afrika, som hjalp tusenvis av barn tilbake i skole gjennom samarbeid mellom ideell sektor, stiftelser og internasjonale aktører, viser hva som er mulig. Når noe virker – må vi skalere.

Et samfunn i endring – og i behov av stø kurs

I en verden der geopolitiske spenninger øker og store aktører som USAID trekker seg ut av viktig utviklings- og forskningsarbeid, blir stiftelsenes rolle enda viktigere.

Vi kan være det stabile leddet.

Den langsiktige støtten. Den modige risikoen. Den verdidrevne innsatsen – som ikke bare handler om penger, men om retning.

Stiftelser har mulighet til å støtte de som blir stående igjen når stormaktene trekker seg. Til å fylle finansieringsgap der andre faller fra. Til å sikre at viktig kunnskap, forskning og innovasjon får leve videre – og skape verdi for flere.

Hva handler dette egentlig om?

Det handler om å bygge et samfunn der flere får muligheten til å delta, bidra og lykkes – uansett utgangspunkt. Om å bygge, dele og bruke kunnskap til løsninger som gir positive ringvirkninger og varer over tid.

Det handler om samarbeid, å tørre å ta risiko og om langsiktighet.

Det handler om å være til stede. Nå.

For Kavlifondet er dette selve kjernen i vårt arbeid: Å bidra til løsninger på vår tids største samfunnsutfordringer – med verdiene våre som kompass og fellesskapet som mål.