Kunnskapshull

• Hva er effekten av traumebehandling for barn og unge med flyktningbakgrunn?

Barn og unge på flukt har høy risiko for psykiske plager som angst, depresjon og posttraumatisk stress (PTSD).
Teaching Recovery Techniques (TRT) er et gruppebasert, traumefokusert program basert på kognitiv atferdsterapi, som tidligere har vist lovende resultater.

Hva manglet vi kunnskap om?

• Har TRT dokumentert effekt i større, kontrollerte studier?
• Hvordan fungerer tiltaket i virkelige settinger – ikke bare under kontrollerte forhold?
• Hvordan kan tiltaket gjennomføres i systemer som er i endring?

Hvor plasserer prosjektet seg?
Prosjektet skulle gi et tydelig svar på effekt gjennom en randomisert kontrollert studie (RCT), og samtidig bidra med kunnskap om implementering i praksisfeltet.

Executive summary

Studien undersøkte effekten av gruppeintervensjonen TRT på psykisk helse hos barn og unge med fluktbakgrunn. Bakgrunnen var et stort behov for tiltak som både har dokumentert effekt og kan tas i bruk i stor skala.

Prosjektet var opprinnelig planlagt som en randomisert kontrollert studie, med rekruttering via mottak og helsetjenester. Underveis endret imidlertid rammebetingelsene seg: strukturelle endringer i oppfølgingen av unge flyktninger gjorde det nødvendig å flytte både rekruttering og gjennomføring over til skolen. Da denne omleggingen var gjennomført, traff Covid-19-pandemien, og nedstengning av skoler gjorde det umulig å gjennomføre intervensjonen som planlagt.

Som følge av dette ble prosjektet justert, blant annet ved å utvikle og teste en digital versjon av tiltaket. Selv om hovedstudien ikke kunne gjennomføres som planlagt, ga prosjektet verdifull kunnskap om hva som hindrer og muliggjør gjennomføring, og hvordan tiltak kan tilpasses en uforutsigbar virkelighet. Resultatene gir dermed viktig innsikt i hvordan slike tiltak faktisk kan fungere i praksis – i en målgruppe og kontekst preget av kontinuerlig endring.

Metode

Studien benyttet et mixed methods-design, med en planlagt kvantitativ randomisert kontrollert studie (RCT) kombinert med kvalitative studier og pilotering av digitale løsninger. Utvalget omfattet barn og unge flyktninger og asylsøkere, samt gruppeledere (fagpersoner og skoleansatte), foreldre og brukermedvirkere.

Datainnsamlingen besto av flere kilder:

• spørreskjema om psykisk helse
• intervjuer og fokusgrupper
• pilotdata fra digital TRT
• erfaringer fra implementering i praksisfeltet

Analysene inkluderte kvantitative analyser der dette var mulig, tematisk analyse av kvalitative data, samt vurderinger av gjennomførbarhet og brukervennlighet.

Studien hadde flere viktige begrensninger. Den planlagte RCT-en ble ikke gjennomført, noe som innebærer at det ikke foreligger klare effektmål. I tillegg påvirket store strukturelle endringer i feltet, Covid-19-pandemien og rekrutteringsutfordringer gjennomføringen. Samlet sett betyr dette at resultatene i større grad gir innsikt i hvordan tiltak kan gjennomføres i praksis, enn hvor stor effekt de har.

Resultater

Hovedfunn: Gjennomføring er den største utfordringen

Det var ikke mulig å teste effekt som planlagt. Den viktigste innsikten fra prosjektet handler derfor ikke om hvorvidt tiltaket virker, men om hva som faktisk skal til for å få det ut til barna som trenger det.

Sekundære funn

Skolen fremstår som en sentral arena for å nå mange barn, men er samtidig sårbar og avhengig av kapasitet, struktur og åpningstider. Samtidig viser prosjektet at digital TRT er gjennomførbart, med god brukervennlighet og egnethet både for opplæring og gjennomføring. Dette gir et tydelig potensial for økt fleksibilitet og skalering.

Rekruttering peker seg ut som en gjennomgående utfordring, og krever aktiv oppsøkende innsats og tett samarbeid mellom aktører. Studien viser også at gruppeledere har behov for mer støtte, særlig i møte med krevende tema som traumer og selvmordstanker. Dette understreker behovet for styrket veiledning, praktisk trening og samarbeid med lokale tjenester.

Videre fremkommer det at tolker kan spille en viktig rolle som aktive støttespillere i gjennomføringen, og bidra til både kvalitet og trygghet i tilbudet. Foreldreinvolvering ser også ut til å gi positive ringvirkninger, både for barna og for tiltakets forankring.

Konklusjon

Funnene viser at den største utfordringen ikke nødvendigvis er hva som virker, men hvordan tiltak faktisk kan gjennomføres i praksis. Prosjektet gir viktig kunnskap om implementering i en kompleks og uforutsigbar kontekst, dokumenterer at digitale løsninger er gjennomførbare, og gir innsikt i hva som hindrer skalering. For praksisfeltet innebærer dette behov for å utvikle tiltak rundt arenaer der barna allerede er, som skole og nærmiljø, prioritere fleksible og digitale løsninger, og sikre tilstrekkelig støtte til gruppeledere. For beslutningstakere understrekes betydningen av stabile rammer og finansiering, samt behovet for tiltak som tåler endringer i system og kontekst.

Videre forskning

Funnene peker på behovet for mer robuste og fleksible studiedesign, testing av effekt av digitale intervensjoner i større studier, og økt kunnskap om hvordan implementering kan styrkes over tid.