Støtte til studie på transdiagnostisk behandling for ungdom med psykisk helseutfordringer

Karolinska Institutet i Stockholm er tildelt åtte millioner kroner fra Kavlifondet til å forske på effekten av “Primary care Online Emotion-regulation Treatment” (POET). POET er en internettbasert behandling for unge med psykiske helseutfordringer.

Psykisk helseutfordringer blant unge er et globalt problem som forårsaker mye lidelse blant de unge og familiene deres, og svekker fremtidsutsiktene til mange. De samfunnsøkonomiske konsekvensene er også svært store.

– Eksisterende behandlinger adresserer ikke disse utfordringene fullt ut fordi de som oftest fokuserer på enkeltdiagnoser. Effekten av dem er begrenset, og kan ikke gis til alle som har behov for behandling, forklarer universitetslektor ved Karolinska Institutet, Johan Bjureberg, som er forskningsleder for POET-studien.

Transdiagnostiske, digitale behandlinger som retter seg mot mekanismer som ligger bak psykiske helseutfordringer, som for eksempel følelsesregulering, er etterspurt, i følge Bjureberg.

“Transdiagnostisk behandling” er en tilnærming som retter seg mot felles underliggende og opprettholdende prosesser som er vanlige ved flere psykiske lidelser, uavhengig av en spesifikk diagnose.

388 gutter og jenter fra 12 til 17 år og foreldrene deres skal rekrutteres til en randomisert kontrollert studie, hvor forskerne sammenligner seks uker med POET med en seks ukers aktiv kontrollbehandling..

Begge løpene kombinerer en blanding av digitale terapeut-støttede behandlingsmoduler og videobaserte sesjoner.

– Hovedmålet er å undersøke effekten av POET versus aktiv kontrollbehandling ved etterbehandling, tre- og tolvmåneders oppfølging av psykiske helseproblemer, følelsesregulering, og å teste om endringer i følelsesregulering gir reduksjon i psykiske helseutfordringer under behandling, sier Bjureberg.

– Vi vil også evaluere om POET er kostnadseffektiv, teste om behandlingen er mer effektiv for noen enn andre, og om det er påvisbare langsiktige resultater 12 til 60 måneder etter behandling.

Ifølge Bjureberg vil prosjektet bli et av de største innen transdiagnostiske følelsesregulerende studier for ungdom til dags dato, med en utforming som gjør det mulig for forskerne å adressere noen av de viktigste spørsmålene innen affektiv psykologi, barn og unges psykiske helse og psykiatriforskning.

Involverer pasienter

Tidligere pasienter (nå unge voksne) og slektninger av pasienter vil være en del av studiens styringsgruppe og tilfører prosjektet et brukerperspektiv under planlegging, gjennomføring og formidling av resultatene.

Et rådgivende utvalg bestående av tidligere pasienter og klinikere vil gjennomgå alt behandlingsmateriale. Sluttbrukernes tilbakemeldinger vil kontinuerlig bli integrert i utviklingen av programmet, inkludert innsamling av kvalitative data om tilfredshet og nytteerfaring i de kliniske forsøkene.

– Det brede og langsiktige målet er også å kunne gi politikere estimater på kostnadseffektivitet, påvise hvem og under hvilke omstendigheter behandlingen har effekt og vise hvordan et veldig kort behandlingsløp som gis til ungdommer kan forandre fremtidsutsiktene deres med tiden, sier Bjureberg.

Grundig prosess

– Det er en stor glede for Kavlifondet å tildele Johan Bjureberg og hans team ved Karolinska Institutet midler til POET-studien. Å støtte tiltak som kan styrke barn og unges psykiske helse er en prioritet for Kavlifondet. Gjennom å støtte forskning innenfor feltet, håper vi å bidra til at barn og unge får tilgang til kunnskapsbasert og effektiv behandling, sier daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.

Blant totalt 43 prosjektsøknader er POET et av tre utvalgte prosjekter som har fått tildelt midler gjennom Kavlifondets helseforskningsprogram i 2021.

–Dette er en gjennomført studie som kan gi oss viktig kunnskap om effekten av nettbasert følelsesregulerende behandling, sier seniorrådgiver i Kavlifondets helseforskningsprogram, Ida Svege.

Helseforskningsprogrammet er spesialdesignet for å sikre at midlene går til forskning av høy kvalitet som er relevant for brukerne og bidrar til å tette kunnskapshull.

Les mer: Reducing avoidable waste in health research

Hvert år velges nye kunnskapshull gjennom en grundig prosess, hvor en komité med fageksperter identifiserer betydelige kunnskapshull i barn og unges psykiske helse.

–- Komiteen identifiserte 41 kunnskapshull i 2021. Deretter ble de rangert av et brukerpanel bestående av pasienter, pårørende og relevant helsepersonell, sier programansvarlig i Kavlifondets helseforskningsprogram, Jan-Ole Hesselberg.

De ti høyest rangerte kunnskapshullene ble så inkludert i utlysningen, noe som betyr at alle søkere ble oppfordret til å utforme studier som adresserer ett eller flere av disse kunnskapshullene.

Les mer: Utlysning av forskningsmidler 2021 (stengt)

POET-studien adresserer kunnskapshull nummer 7, “Hva er effekten av psykoterapi for å forbedre følelsesregulering hos ungdom?”, og er rettet mot terapeutiske tiltak for barn med en kombinasjon av emosjonelle- og atferdsproblemer.

Oppsummering

“Primary Care Online Emotion-regulation Treatment (POET)”

Prosjekteier: Karolinska Institutet i Stockholm, Sverige
Forskningsleder: Johan Bjureberg
Samarbeidende institusjoner: Linkøping Universitet, Sverige, Ørebro Universitet, Sverige, Stanford University, CA, USA
Beløp: NOK 8 millioner
Prosjektperiode: 2022-2027

Prosjektet adresserer følgende kunnskapshull: 7. Hva er effekten av psykoterapi for å forbedre følelsesregulering hos ungdom? 

• Studien undersøker effekten av to behandlingstiltak for psykiske helseplager og følelsesregulering, og om endringer i følelsesregulering påvirker reduksjon i psykiske helseutfordringer under behandling.
• 388 ungdommer i alderen 12-17 år og foreldrene deres deltar i en randomisert kontrollstudie.
• Studien sammenligner en seks-ukers transdiagnostisk digital (internettbasert) behandling gitt til ungdom og foreldrene deres med en digital aktiv kontrollbehandling.
• Begge tiltakene kombinerer nettbaserte og terapeutstøttede behandlingsmoduler med video-økter.
• Håpet er at studien gi svar på viktige spørsmål om effekten av behandling og endringsmekanismer. Det langsiktige målet er å sikre estimater knyttet til kostnadseffektivitet, samt bevis for hvem og under hvilke omstendigheter behandlingen er effektiv.