Eventyrlyst, ost og raushet

Historien om Kavlifondet handler om en eventyrlysten, ambisiøs og innovativ nordmann, om verdens første holdbare smøreost, og om et ønske om å dele med andre.

Neste gang du spiser en brødskive med Kavli smøreost: Lukk øynene og se for deg Fannestranda i Molde, rett ved Årø flyplass der du har utsikt til mektige romsdalsalper, fruktbare marker og en fjord full av fisk. Det var der eventyret om Kavli startet.

7. januar 1872, åtte måneder før den kommende Kong Haakon VII, blir Ole Knudsen Kavli født, som fjerdemann i en søskenflokk på seks. Familiens småbruk på Fannestranda er lite, og alle må trå til for at de skal ha mat på bordet. Med kyr, sauer, høns og griser, fjordfiske og tømmerhogst får de endene til å møtes gjennom hardt arbeid.

Ole, eller Olav som han etter hvert kaller seg, lærer fort at nøysomhet, arbeid og sparing er en dyd, og allerede som syvåring begynner han å spare. Pengene tjener han på ulike småjobber, og målet er klart: Han vil reise ut og starte sin egen virksomhet.

God timing

18 år gammel har han en egenkapital på 60 kroner. Det tilsvarer omtrent en månedslønn. Pengene blir starten på et ekte, norsk industri- og forretningseventyr.

Få dager etter at 18-årsdagen sin drar Olav til Bergen. Nå skal drømmen bli til virkelighet! Planen er å ta kveldskurs på handelsskolen, jobbe på dagtid og opparbeide seg erfaring før han starter egen virksomhet.

Det blir mange prøvelser før han når målet. Han må ta flere jobber, og lever til tider under svært kummerlige forhold. På et tidspunkt har han så lite penger og dårlig helse at han nesten må gi opp. Men han holder ut, kommer seg over kneiken gang på gang, og etterhvert går det bedre. 28. mars 1893, tre år etter at han ankom Vestlandets hovedstad, registrerer han firmaet O. Kavli.

Trøndersk mysost

I den nye forretningen sin selger han ost, smør og kjøttvarer, med mysost fra Trøndelag som det viktigste produktet i starten.

Den unge kremmeren treffer godt i tiden med etableringen. Bergen by er i kraftig vekst. Meierivarer blir produsert industrielt, og luksusvarer som ost og smør selger stadig bedre. Med en generell velstandsøkning i samfunnet ligger alt til rette for suksess.

Industripionér

– Historien om Kavli er fascinerende, sier økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole, Ola Honningdal Grytten.

I 2013 skrev han boken «Kavli – et industrieventyr» sammen med Kjell Bjørn Minde i anledning Kavlikonsernets 120-årsjubileum.

– I Kavli har vi noe så unorsk og ubergensk som et multinasjonalt selskap basert på ost, og ikke på fisk. Olav Kavli ble en pioner innen produktutvikling, norsk eksport og utenlandsetableringer av industri, påpeker Grytten og fortsetter:

– Han var en sann eventyrer som reiste med kofferten sin full av ost. Han skjønte tidlig hvor viktig markedsføring og omtale var, og han regnet hvert land han etterlot ostekofferten i, som et nytt eksportland. Da var det jo etter hvert enkelt å si at Kavli eksporterte til flere titalls land.

Vant ostekappløpet

Rundt 1920 pågår et intenst kappløp i internasjonal osteindustri om å lage en myk, velsmakende og ikke minst holdbar ost. Å få alle tre elementer på plass i ett produkt er krevende, men den som klarer det, vil gjøre stor suksess.

Olav Kavli er glad i både innovasjon og konkurranse. Han liker å være først ute med nye produkter, og jobber iherdig for å vinne det store ostekappløpet.

I 1923 har Olav og hans medarbeidere klart å lage en smøreost som smaker godt, ikke er for salt og som holder seg. I september inviterer han en eksklusiv samling gjester til hemmelig lansering av Primula pakket i halvmåneformet eske med en kjernesunn budeie på etiketten.

Osten faller i smak, masseproduksjonen starter og i 1924, samme år som han både går konkurs og gjenreiser firmaet, registrerer han varemerket Primula for den nye osten sin.

Primula blir lansert internasjonalt i 1925 som verdens første holdbare smøreost, og tar raskt store jafs av markedet i inn- og utland. Osten blir fundamentet for Kavlikonsernets videre suksess.

Fabrikker i utlandet

Olav Kavli blir også den første i verden til å selge ost på tube. Allerede i 1929 kommer Primula som tubeost, noe som gjør holdbarheten enda bedre.

Tuben produseres av aluminium, og det skal fortsette de neste 100 årene.

På 1930-tallet gjør eksport- og importregler det vanskelig å få solgt norske produkter til andre land. Da bestemmer Olav seg for å etablere egne Kavlifabrikker i Østerrike, Danmark, Storbritannia og Sverige.

Etter hvert får den internasjonale delen av konsernet større betydning enn den norske. Etter andre verdenskrig blir omsetningsvolumet nesten femdoblet på få år.

– Alt Olav gjorde understreker ambisjonene han hadde. Han var den visjonære entreprenøren som reiste verden rundt og som sjarmerte sitt publikum med ost. I løpet av 65 år klarte han å bygge opp et norsk multinasjonalt næringsmiddelselskap. En del av suksessen lå i hans evne til å rekruttere gode medarbeidere, vise dem tillit og la dem arbeide selvstendig, forteller Ola H. Grytten.

Fra pioner til filantrop

En som naturlig har sin arbeidsplass i virksomheten, er Olavs sønn, Knut Kavli. Han begynner å jobbe i farens firma etter å ha utdannet seg i utlandet, og han blir disponent i 1924, 28 år gammel.

Gjennom store deler av 1930-tallet er Knut direktør for svenske O. Kavli AB, og han spiller en sentral rolle i å bygge opp Kavlis eksportvirksomhet.

Det er imidlertid noe helt annet han skal bli husket for i ettertiden.

Etter en hjerneblødning sommeren 1953 kommer Olav Kavli aldri til hektene igjen. Han trekker seg helt ut av daglig styre og stell. Fem år senere, 22. september 1958 dør han, 86 år gammel.

Nå blir Knut Kavli hovedaksjonær og direktør i Kavli. I likhet med sin far setter han arbeiderne høyt. Han anser arbeidervelferd og trivsel som viktige ingredienser for å lykkes.

Raus og engasjert

Knut Kavli har også et stort hjerte for kultur og ideelle formål. Han har ord på seg for å være raus og samfunnsengasjert som sin far, og hjelper gjerne frem ungdom i både utdanning og yrkesliv. Som oftest gjør han det i det stille.

Men Knut sliter også med en del helseplager. Han tenker stadig mer på hva som vil være det beste for virksomheten i fremtiden. Han og kona Karin har ingen barn, og dermed ingen arvinger til å overta Kavlikonsernet den dagen Knut går bort.

Han vil hindre at farens livsverk skal forvitre og bli fordelt på mange eiere. Knuts mål er å sikre at eierskapet forblir konsentrert til én eller noen få eiere, at det skal vokse og utvikle seg videre, men samtidig fortsette å være basert i Bergen.

En stiftelse blir til

Etter å ha vurdert en rekke løsninger, tar Knut til slutt en beslutning.

– Julen 1961 kan ha vært avgjørende for Knuts beslutning. Han reflekterte mye over julens budskap og farens oppvekst i et sterkt kristent miljø, der det å gjøre godt for andre var høyt verdsatt. For Knut ble det viktig å gjøre noe bra med arven. Samtidig ville han sikre Kavlikonsernets videre liv, sier Ola H. Grytten.

I et brev til direktør Olav Jacob Dreyer i mai 1962, skriver Knut:

«Da jeg begynner å komme opp i årene, vil jeg gjerne sikre vårt firmas fremtid på den måte at jeg ikke etter min død skal risikere at firmaet kommer i hendene på eller under innflytelse av utenforstående, og med utenforstående mener jeg folk som ikke i større stillinger arbeider i firmaet. Jeg har derfor etter mange og lange modne overveielser besluttet meg til å opprette et allmennyttig fond (…)»

25. april 1962 blir stiftelsen ved navn «O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond», i dag kalt Kavlifondet, etablert. Knut gjør stiftelsen til eier av hele Kavli.

I vedtektene står det at formålet er «å fremme humanitære formål, forskning og kultur». Det skal skje ved at stiftelsen deler ut hele sitt overskudd fra Kavli til gode formål. Ingen andre kan eie aksjer i selskapet, og Kavlifondet kan ikke overdra sine aksjer til noen andre.

Så lenge Kavli eksisterer, skal Kavlifondet være eier av hele virksomheten, og stiftelsen skal dele ut hele overskuddet til gode formål.

Kunst og kultur

Kunstneren Rolf Aamot og konsertpianist Jan Henrik Kayser blir de første som får støtte fra Kavlifondet. De får 5000 kroner hver, noe som tilsvarer 56 000 kroner i dag. Tildelingene skjer i februar 1965, etter at Knut Kavli og hans folk har brukt et par år på å bygge opp kapital og finne ut av den nye driftsformen.

Knut Kavli rakk bare å oppleve disse første tildelingene. Høsten 1965 ble han alvorlig syk og døde.

I de påfølgende tiårene gjør både Kavli-selskapene og stiftelsen en rekke forandringer, både i driften av selskapene og tildelingspolitikken. Men det overordnede, allmennyttige formålet forblir uendret, slik det er nedfelt i stiftelsesvedtektene av Knut Kavli. Overskuddet skal gis tilbake til samfunnet for å skape positive ringvirkninger. Slik videreførte Knut verdiene fra faren, som også lærte hva som var viktig i livet av sin egen far, som sønnen var oppkalt etter.

I boken sin «Med ost i kofferten» skriver Olav Kavli:

«Men det var en liten bemerkning fra far som vakte mange tanker hos meg, tanker som hadde dyp rot i mitt sinn, og som nok ville banet seg frem under det daglige strev, men kanskje ikke nettopp så tidlig og på dette tidspunkt. Han sa, da han og mor reiste hjem etter besøket, at han med glede hadde sett at jeg tjente penger, og var lykken god, kunne framtiden bære enda mer med seg. Men husk, sa han, at penger er det ikke noe stas med hvis du ikke samler andre verdier.»

1,3 milliarder til gode formål

I dag kan Kavlifondet se tilbake på over 60 år med allmennyttig virksomhet.

– Olav Kavli og Knut Kavli var innovative, arbeidsomme og svært dyktige forretningsfolk. De tok samfunnsansvar på forbilledlig vis forut for sin tid. Takket være dem kan Kavlifondet, som en av få konserneiere i sitt slag i Norge, dele ut hele overskuddet til gode formål, sier daglig leder i Kavlifondet, Ingrid Paasche.

I 2024 ser hun frem til å være med på feiringen av smøreosten som fyller 100 år. I over 60 av disse årene har smøreosten vært det produktet fra Kavliselskapene som har bidratt mest til overskudd for gode formål.

– Olav Kavli reiste ut i verden og besøkte mange land med den nye ostesensasjonen sin i kofferten. 100 år senere har livsverket hans bidratt til å gjøre livet litt bedre for mennesker i mange av de samme landene. Det er en veldig fin historie både å dele og å feire, sier hun.

Totalt har Kavlifondet kunnet dele ut 1,3 milliarder* kroner til gode formål siden opprettelsen av stiftelsen i 1962.

– Både våre grunnleggere, hver eneste Kavli-medarbeider gjennom tidene, og ikke minst, alle forbrukerne som har spist de flere millioner med brødskivene fortjener en ekstra stor takk i år, sier Paasche.

*Omregnet til dagens verdi

Slik blir Kavlikonsernet drevet

• De første årene etter etableringen ble Kavli-selskapene drevet av et tremannsstyre, ledet av Knut Kavli.
• Kavlifondets styre skal, i henhold til vedtektene, tildele midler, forvalte kapitalen og passe på at selskapet har overskudd og avkastning på aksjene.
• I årenes løp er forretningsmodellen blitt justert noe innenfor rammene som fastsettes i stiftelsesvedtektene.
• Siden 1994 har holdingselskapet Kavli Holding AS, som Kavlifondet er eneeier av, tatt seg av konsernstyringen.
• Formålet til stiftelsen, å støtte humanitært arbeid, forskning og kultur, har stått uendret, slik Knut Kavli nedfelte det i vedtektene.