Foreldreveiledning til flyktningfamilier gir tryggere barn

Å bli forelder i et nytt land er noe av det mest krevende som finnes. Språk, systemer og kulturelle koder er ukjente. En norsk studie har nå undersøkt om to av de mest brukte foreldreprogrammene faktisk virker for familier med flyktningbakgrunn — og svaret gir ny kunnskap til kommuner over hele landet.

I over ti år har De Utrolige Årene (DUÅ) og International Child Development Programme (ICDP) vært blant de mest brukte foreldreprogrammene i Norge. Begge er designet for å styrke foreldreferdigheter, bedre relasjonen mellom foreldre og barn og forebygge psykiske plager. Men en viktig kunnskap manglet: hvordan virker de for foreldre som nylig har kommet til landet, med helt andre forutsetninger enn de programmene opprinnelig ble laget for?

Det er nettopp det PIRM-studien — Supported Parenting Interventions for Refugees and Minorities — har undersøkt. RKBU Nord og UiT, har i samarbeid med etablerte forskere over hele landet rekruttert 209 flyktningfamilier (270 foreldre) fra 12 kommuner over hele landet. Foreldrene ble tilfeldig fordelt mellom DUÅ og ICDP, og barna var mellom 6 og 12 år. I tillegg testet studien et digitalt tilbakemeldingssystem kalt MittEcho, der foreldre ukentlig rapporterte til kurslederne. Studien ble ledet av Lene-Mari P. Rasmussen ved RKBU Nord.

Resultatene viser tydelig at begge programmer virker. Foreldre som deltok i DUÅ ble flinkere til å bruke ros og belønning. ICDP ga størst effekt på å gjøre barna roligere og tryggere. Og selv om MittEcho-systemet ble lite brukt, viste det seg å dempe negativt foreldreskap hos dem som faktisk tok det i bruk.

«Flyktningforeldre møter ulike og delvis unike utfordringer som norske foreldre ikke møter— stress knyttet til barnevernet, språkbarrierer og det å forstå norske normer for oppdragelse. Foreldreveiledning kan bidra i å bevisstgjøre foreldre i hva som kan være en god oppvekst i Norge, og for å sikre likeverdige tjenester er det viktig å vite at disse programmene også fungerer for denne målgruppen,» sier Lene-Mari P. Rasmussen, prosjektleder og forsker ved RKBU Nord.

Studien har også løftet frem barnas egne perspektiver. De fleste barna visste ikke at foreldrene hadde deltatt på kurs — men i samtalene beskrev de likevel forandringer hjemme. De merket at foreldrene lyttet mer, var mer til stede og taklet konflikter annerledes. Mange barn fortalte om opplevelser av utenforskap, mobbing og språkvansker. Disse funnene gir ny innsikt i hva barn med flyktningbakgrunn faktisk bærer på.

«Vi støtter forskning fordi vi vil vite hva som virker — ikke bare hva som ser bra ut på papiret. Disse funnene viser at det er mulig å hjelpe familier i en av livets mest sårbare overganger, og at foreldrestøtte kan gjøre en reell forskjell for barn som vokser opp i et nytt land,» sier Ingrid Paasche, daglig leder i Kavlifondet.

Forskerteamet har allerede delt foreløpige funn med fagmiljøer gjennom digitale seminarer og konferanser, inkludert et avslutningsseminar med IMDi om betydningen av foreldrestøtte for integrering. Resultatene publiseres nå i vitenskapelige tidsskrifter og formidles til kommuner og tjenester som jobber med flyktningfamilier.

«Dette er et godt eksempel på hva helseforskningsprogrammet er til for: å gi oss kunnskap som kommuner kan handle på. Vi vet nå at begge programmene virker, men på litt ulike måter. Det er presis, nyttig informasjon for alle som skal beslutte hvilke tilbud flyktningfamilier skal få,» sier Rune Mørland, tildelingsansvarlig Norge og internasjonalt i Kavlifondet.

Kavlifondets Helseforskningsprogram finansierer forskning som er relevant, nyttig og etterspurt av brukerne selv. PIRM-studien er et eksempel på nettopp det — kunnskap som er direkte omsettbar til bedre tjenester for barn og familier som trenger det mest.

Fakta om studien

• Studien het PIRM — Supported Parenting Interventions for Refugees and Minorities.
• Ledet av Lene-Mari P. Rasmussen ved RKBU Nord, UiT – Norges arktiske universitet.
• Nasjonalt samarbeid mellom de fire regionsentrene (RKBU/RBUP) og Bufetat
• 209 flyktningfamilier (270 foreldre) fra 12 kommuner deltok.
• Barna var 6–12 år; foreldrene hadde i gjennomsnitt bodd i Norge i under ett år.
• To programmer ble testet: DUÅ(15 uker) og ICDP (12 uker).
• Begge programmer viste positiv effekt på barn og foreldre.