Forskning på angstlidelser hos barn tildelt 19 millioner fra Kavlifondet

Kavlifondet tildeler 19,3 millioner kroner til forskning innen psykisk helse hos barn og unge. To nye prosjekter, begge med tema angstlidelser, er tildelt støtte fra Kavlifondets helseforskningsprogram.

Tekst: Hanne Eide Andersen

– Vi er glade for å kunngjøre hvem som får midler i 2019, sier Jan-Ole Hesselberg, programansvarlig for Kavlifondets program for helseforskning.

– Det vitenskapelige nivået på søknadene var høyt, og arbeidet våre fagutvalg har utført har vært uvurderlig. Vi startet med å utvikle Kavlifondets helseforskningsprogram for snart tre år siden, og vi opplever at vi har klart å lage en god prosess for tildeling av forskningsmidler som finansierer forskning det er behov for, sier Hesselberg.

Arbeidet med utlysning av midlene og vurdering av søknadene har fulgt de etablerte retningslinjene for Kavlifondets program for helseforskning.

Les mer: Kronikk: Hvordan unngå bortkastet helseforskning?

Prosessen startet med at et fagråd identifiserte totalt 35 kunnskapshull basert på søk i systematiske kunnskapsoppsummeringer innen det aktuelle temaet. Deretter ble kunnskapshullene rangert av et brukerpanel bestående av pasienter, pårørende og helsepersonell. Hver bruker oppga hvilke fem kunnskapshull de mener er viktigst å besvare, og hvilke fem som de syns er minst viktige.

De høyest rangerte kunnskapshullene ble så inkludert i utlysningen av forskningsmidlene i januar i år. Det vil si at de som ønsker å søke om forskningsmidler må skreddersy forskningsprosjekter som søker å besvare et eller flere av disse kunnskapshullene.

– Slik sikrer vi at forskningen vi finansierer vil besvare kunnskapshullene som er forankret i det eksisterende kunnskapsgrunnlaget og prioritert i de aktuelle brukergruppene, sier Ida Svege, seniorrådgiver i Kavlifondets program for helseforskning.

29 skissesøknader ble sendt inn innen fristen og ti av disse ble invitert til å utarbeide utvidede søknader. Av disse er nå to forskningsprosjekter tildelt støtte, begge i Storbritannia.

Les mer og se alle kunnskapshullene her: Utlysning av forskningsmidler for 2019 (stengt)

Sammen med tildelingene i 2017 og 2018, hvor tre prosjekter med hovedforankring i Sverige og to prosjekter med hovedforankring i Norge, vil Kavlifondet med denne tildelingen bidra til å skaffe ny kunnskap om viktige kunnskapshull innen dette temaet.

Les mer: 17 millioner til forskning innen psykisk helse for barn og unge

Les mer: Støtte fra Kavlifondet til tre forskningsprosjekter om barn og unges psykiske helse

– Kavlifondet gratulerer alle involverte i begge prosjekter med tildeling av midler. Vi ser frem til å bidra til økt kunnskap om angstlidelser, sier daglig leder for Kavlifondet, Inger Elise Iversen.

Iversen viser til at angst, ifølge Helsedirektoratet, er en av de to mest utbredte psykiske lidelsene. Den andre er depresjon.

– Angstlidelser hos barn har store konsekvenser og omkostninger både for enkeltmennesker som rammes og for samfunnet. Til sammen kan disse to prosjektene gi oss verdifull kunnskap innen effektiv behandling og forebygging av angstlidelser som kan komme veldig mange til gode, sier Iversen.

Disse to prosjektene har fått støtte

De to forskningsprosjektene adresserer samme kunnskapshull: “Hva er effekten av forebyggende tiltak for utvikling av angstlidelse hos barn og ungdom i risikogrupper, og hvilke faktorer påvirker effekten?”

PROSJEKT: “Online parent intervention to prevent anxiety disorders in at-risk children” (“Nettbasert behandling for foreldre for å forebygge angstlidelser hos risikoutsatte barn”)

Studien vil undersøke effekten av en veiledet, nettbasert intervensjon for foreldre til barn med økt risiko for å utvikle angstlidelser.

De skal tilfeldig fordele 60 skoler (1080 barn med økt risiko i alderen 4-7 år) til enten intervensjonen eller til kontroll (ingen tiltak utover skolens vanlige praksis), og kartlegge om barna diagnostiseres med angstlidelse, har symptomer på angst eller har atferdsproblemer. De skal også evaluere tiltakets kostnad-nytte-verdi, samt hvilke faktorer som har betydning for resultatet.

Studien vil gi kunnskap om risikofaktorer og deres mekanismer, og dersom intervensjonen er effektiv kan den utgjøre en modell for identifisering og forebygging av angstlidelser.

• Prosjekteier: University of Oxford, Department of Experimental Psychology
• Forskningsleder: Cathy Creswell, Professor of Developmental Clinical Psychology
• Samarbeidende institusjoner: University of Reading, School of Psychology and Clinical Language, University of Southampton, Department of Psychology, University of Exeter, Medical School).
• Beløp: NOK 12,5 millioner (totalbudsjett NOK 26,8 millioner)
• Prosjektperiode: 2020 – 2023.

PROSJEKT: “Preventing anxiety in the children of anxious parents” (“Forebygging av angst hos barn av foreldre med angst”)

Studien vil undersøke om en kort nettbasert intervensjon (tiltak) for foreldre som selv har angst kan forebygge angst hos barna deres. Denne intervensjonen baserer seg på en behandling som har vist lovende resultater, men som mange foreldre ikke har anledning til å møte opp for å få. Nå ønsker forskerne å undersøke om en nettbasert versjon av tiltaket kan gi (like) verdifull effekt og økt oppslutning.

I studien skal 1754 foreldre med angst (som har barn i alderen 2-11 år) få enten den nettbaserte intervensjonen eller venteliste-kontroll. Deretter skal forskerne kartlegge om barna utvikler angst innen seks måneder. De skal også gjøre en komponentanalyse av intervensjonen, samt kartlegge hvilke faktorer som er av betydning for behandlingsresultatet.

Denne studien vil evaluere og optimalisere en enkel intervensjon som potensielt kan gi redusert angst hos et stort antall barn.

• Prosjekteier: University of Sussex, School of Psychology
• Forskningsleder: Sam Cartwright-Hatton, Professor of Clinical Child Psychology
• Samarbeidende institusjoner: University of Southampton, Department of Psychology. Brighton & Sussex Medical School
• Beløp: 6,8 millioner kroner (totalbudsjett NOK 11,3 millioner)
• Prosjektperiode: 2020-2023.

Kontaktpersoner

Jan-Ole Hesselberg, programansvarlig for Kavlifondets helseforskningsprogram
joh@kavlifondet.no
+47 900 71 673

Ida Svege, seniorrådgiver for Kavlifondets helseforskningsprogram
is@kavlifondet.no
+47 917 11 952

Inger Elise Iversen, daglig leder i Kavlifondet
ingerelise.iversen@kavlifondet.no
+ 47 908 94 567

Metodikk og prosess

Kavlifondets helseforskningsprogram er spesialdesignet for å sikre at midlene går til forskning som har høyest mulig relevans og nytteverdi for brukerne.

Valg av forskningsområde

Basert på en evaluering som sammenlignet sykdomsbyrden og fordelingen av forskningsfinansiering for ulike helseområder, som viste at forskning på psykisk helse er underfinansiert, besluttet styret i Kavlifondet i 2019 å dedikere midlene i Kavlifondets helseforskningsprogram til forskningsprosjekter som omhandler psykisk helse for barn og ungdom for en ny treårsperiode.

Temaet skal fortsatt være psykisk helse, men aldersspennet utvides fra 9-18 år til 0-18 år. I avtalen videreføres også samarbeidet med Stiftelsen Dam, og programmet har en ramme på 60 millioner kroner for årene 2020 til 2022.

Les mer: Viderefører samarbeid for nyttig helseforskning

Identifisering av kunnskapshull

En strategisk vitenskapelig komité har gjort oppdaterte søk etter systematiske oversikter for å identifisere viktige kunnskapshull i psykisk helse hos barn og ungdom. Det ble identifisert 35 kunnskapshull.

Prioritering av kunnskapshull

De 35 kunnskapshullene har gjennomgått prioritering av et brukerpanel, bestående av organisasjoner som representerer pasienter og deres pårørende, og relevant helsepersonell. Totalt åtte kunnskapshull stod igjen som de høyest prioriterte etter dette.

Utlysning av midler

Utlysningen for 2019 inkluderte de åtte kunnskapshullene som var rangert som viktigst av brukerpanelet, og søkerne måtte designe studier som søkte å besvare ett eller flere av de utvalgte kunnskapshullene.

Les mer: Utlysning av forskningsmidler for 2019 (stengt)

Søknadsprosedyre

Søknadsprosessen er utformet som en to-trinns prosess. Først ble kvaliteten på de 29 innsendte skissesøknadene vurdert av Kavlifondets fagutvalg for vurdering. De ti høyest rangerte skissesøknadene ble invitert til å utarbeide og sende inn utvidede søknader. Fagutvalget vurderte kvaliteten på søknadene og de ble grundig diskutert i et panelmøte. Den endelige rangering fra fagutvalget tjente som en anbefaling til Kavlifondets styre om hvilke prosjekter som skulle få støtte.

Beslutning og oppfølging

Styret i Kavlifondet fulgte anbefalingen fra fagutvalget og besluttet 29. oktober 2019 å tildele totalt 19,3 millioner kroner til de to høyest rangerte prosjektene. Kavlifondet vil følge de to prosjektene tett i prosjektperiodene og har store forventninger til relevansen og betydningen av prosjektresultatene.

Neste utlysning fra Kavlifondets helseforskningsprogram annonseres i januar 2020.