Kavlifondet 60 år: En stiftelse blir født

Han ville gi noe tilbake til samfunnet og samtidig sikre Kavli et langsiktig, ansvarlig eierskap. Knut Kavli la grunnlaget for begge deler da han etablerte Kavlifondet 25. april 1962, og gjorde stiftelsen til en unik eier av hele Kavli.

60 år senere gjør Kavlifondet en forskjell både i enkeltmenneskers liv og for samfunnet, i flere land fordelt på tre kontinenter. Det ville garantert ha gledet både stiftelsens opphavsmann, Knut Kavli, og faren Olav som grunnla Kavlikonsernet.

Raus og engasjert

Bergen, 1958. Olav Kavli har brukt hele livet sitt til å bygge opp Kavli til et stort, multinasjonalt matvareselskap. Da han dør dette året, blir sønnen Knut Kavli hovedaksjonær og direktør i Kavli.

Knut er levende opptatt av kultur og humanitære formål. Han har ord på seg for å være raus og samfunnsengasjert som sin far, og hjelper gjerne frem ungdom i både utdanning og yrkesliv. Som oftest gjør han det i det stille.

– Knut og kona Karin fikk aldri barn. Dermed var det ingen arvinger til å overta Kavlikonsernet etter ham, forteller Ola Honningdal Grytten, forfatter av boken om Kavlikonsernet, som ble utgitt til 120-årsjubileet i 2013.

Tilbake til Bergen mot slutten av 1950-tallet: Knut Kavli sliter med en del helseplager. Han tenker stadig mer på hva som vil være det beste for virksomheten i fremtiden.

Han ønsker ikke at farens livsverk skal forvitre og bli fordelt på mange eiere. Målet hans er å sikre at eierskapet forblir konsentrert til én eller noen få eiere, at det skal vokse og utvikle seg videre og ikke minst: at Kavli skal fortsette å være basert i Bergen.

Da jeg begynner å komme opp i årene, vil jeg gjerne sikre vårt firmas fremtid på den måte at jeg ikke etter min død skal risikere at firmaet kommer i hendene på eller under innflytelse av utenforstående, og med utenforstående mener jeg folk som ikke i større stillinger arbeider i firmaet. Jeg har derfor etter mange og lange modne overveielser besluttet meg til å opprette et allmennyttig fond (… )

25. april 1962 blir stiftelsen O. Kavli og Knut Kavlis Allmennyttige Fond, i dag kalt Kavlifondet, etablert. I vedtektene står det at formålet er «å fremme humanitære formål, forskning og kultur». Det skal skje ved at stiftelsen deler ut hele sitt overskudd fra Kavli til gode formål.

Ingen andre kan eie aksjer i selskapet, og Kavlifondet kan ikke overdra sine aksjer til noen andre. Slik gikk det altså til at så lenge Kavli eksisterer, skal Kavlifondet være eneeier av hele virksomheten og dele ut hele overskuddet til gode formål.

Kunst og kultur i Bergen

Kunstneren Rolf Aamot og konsertpianist Jan Henrik Kayser var de første som fikk støtte fra Kavlifondet. De fikk 5000 kroner hver, noe som tilsvarer 56 000 kroner i dag. Disse første tildelingene skjedde i februar 1965, etter at Kavlifondet hadde brukt et par år på å bygge opp kapital og finne formen med et tremannsstyre, ledet av Knut Kavli.

Kavlifondets styre skal, i henhold til vedtektene, tildele midler, forvalte kapitalen og passe på at selskapet har overskudd og avkastning på aksjene. Ingen liten oppgave for et styre på tre personer.

I årenes løp har forretningsmodellen blitt justert noe innenfor rammene som fastsettes i stiftelsesvedtektene. Siden 1994 har et holdingsselskap, som Kavlifondet er eneeier av, tatt seg av konsernstyringen.

Beskjedne tildelinger i starten

De første tiårene var tildelingene fra Kavlifondet relativt beskjedne.

– Men Kavli var en bedrift med et godt rykte, og det å få støtte fra stiftelsen var viktig. Pengene var én del av det, men anerkjennelsen som lå i støtten betydde mye for mottakerne, forteller Ola Grytten.

Lenge støttet Kavlifondet for det meste lokale formål innen kunst og kultur i Bergen. En rekke klassisk musikkfestivaler, talentprogrammer for unge utøvere og utsmykninger av offentlige bygg har gjennom årene blitt finansiert med overskuddet fra salget av smøreost på tube – og etterhvert andre matvarer Kavliselskapene produserer.

100 millioner til året

Gode resultater i konsernet har de siste årene ført til at tildelingene har økt betraktelig. I 2012 delte Kavlifondet ut 20,6 millioner kroner. Seks år senere var beløpet seksdoblet, til drøyt 131 millioner kroner.

– Siden har vi delt ut i gjennomsnitt 100 millioner kroner i året, forteller daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen. Hun legger til at også i jubileumsåret planlegger stiftelsen å dele ut 100 millioner kroner.

I dag går 60 prosent av midlene går til humanitære formål, 30 prosent til forskning og 10 prosent til kultur. Tildelingsstrategien, som jevnlig revideres, vektlegger at tildelingene skal bidra til å løse konkrete samfunnsutfordringer.

FNs bærekraftsmål

– Midlene skal bidra til å oppfylle FNs bærekraftsmål. Vi har valgt å særlig støtte oppunder mål for utdanning, helse og klima og miljø, sier Inger Elise Iversen.

Kavlifondet støtter i dag prosjekter i samtlige fire land hvor Kavli har virksomhet.

– Det er viktig for oss å gi noe tilbake i de samfunnene hvor verdiene for gode formål skapes, understreker Iversen.
Samtidig støtter stiftelsen også flere utviklingsprosjekter i land hvor fattigdom er utbredt.

– 30 prosent av midlene deles ut til utviklingsprosjekter, med vekt på psykisk helse og utdanning for barn og unge, og gode klimaløsninger. Skal vi klare å nå FNs bærekraftsmål, må vi også bidra til løsninger der utfordringene er størst. Derfor må vi løfte blikket utover vår egen del av verden, sier Iversen.

Er til for andre

Knut Kavli fikk bare oppleve den aller første tildelingen. Høsten 1965 ble han alvorlig syk og døde.

– Alle i Kavlifondet og Kavli er svært stolte av våre grunnleggere. Olav Kavli og Knut Kavli var ikke bare innovative og dyktige forretningsfolk. De tok samfunnsansvar på forbilledlig vis lenge før ordet fantes. Takket være dem kan Kavlifondet, som en av få eiere i sitt slag i Norge, dele ut hele overskuddet fra Kavlikonsernet til gode formål, og skape ringvirkninger i enkeltmenneskers liv og samfunn, sier Inger Elise Iversen.

– Vi er til for andre!