Støtte til studie for å redusere selvskading og forebygge selvmord blant ungdom

Kavlifondets helseforskningsprogram har tildelt 8,4 millioner kroner til en studie på kortvarig psykologisk intervensjon for å redusere selvskading og forebygge selvmord blant unge. Studien har oppstart denne måneden, og vil involvere ungdom med erfaringskompetanse i forskningsarbeidet.

Professor Rose McCabe og forskerne Dr. Sally O’Keeffe, Stefan Priebe og Yan Feng driver fra før av et lignende forskningsprosjekt om selvskading blant voksne, the ASsuRED study.

Dr. Sally O´Keeffe City, University of London

– Vi er veldig glade for å kunne utvide arbeidet til å også inkludere helsepersonell som jobber med mental helse hos ungdom ved akuttmottak, takket være den generøse tildelingen fra Kavlifondet, sier Sally O’Keeffe, som leder studien som City, University of London er vertsinstitusjon for.

Også i Kavlifondet er stemningen oppløftet over prosjektet. Tildelingen ble gjort i 2020, men oppstart har blitt forsinket på grunn av pandemien. I november i år går forskerne i gang for fullt.

– Vi i Kavlifondet er svært glade for å støtte dette forskningsprosjektet. Formålet er utrolig viktig, å gi ny kunnskap om effekten av individuell behandling for å redusere selvskading og selvmordsrelatert atferd hos ungdom. Vi håper at det vil resultere i nytt håp for unge pasienter og familiene deres, sier daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.

Andre vanligste dødsårsak

Selvmord er i Storbritannia nummer to på listen over dødsårsaker blant unge, i følge offisiell statistikk fra myndighetene.

I følge forskerne ved City University, London, er den sterkeste faktoren for å forutsi et fremtidig selvmordsforsøk selvskadeadferd, definert som selvskading og selvforgiftning. Det gjelder også selv om intensjonen bak handlingene ikke nødvendigvis er å ta sitt eget liv.

Unge som kommer til akuttmottakene etter selvskading har ofte gjentatte hendelser med selvskading og selvmordsforsøk bak seg. Tiden like etter utskriving fra sykehus er forbundet med aller høyest risiko, noe som viser behovet for hurtig intervensjon i denne fasen.

Mangler kunnskap

I arbeidet med Kavlifondets helseforskningsprogram ble det i 2020 påvist mangelfull kunnskap om effektiv behandling for å redusere selvmordsrelatert atferd blant unge.

Sally O’Keeffe og hennes forskerteam vil nå øke denne kunnskapen ved å gjennomføre en gruppe-randomisert studie for å kartlegge effekten av kortvarige, psykologiske intervensjoner spesielt utviklet for ungdom som får behandling for selvskading ved akuttmottak.

Intervensjonene innebærer en terapeutisk utredning kort tid etter at ungdommen har ankommet akuttmottaket, og følges opp med en serie løsningsfokuserte terapitimer.

Dr. Dennis Ougrin ved City, University of London.

Den terapeutiske evalueringen er utviklet av Dr. Dennis Ougrin og bygger på en tilnærming spesielt designet for unge i en selvskadekrise. Dette er en ny tilnærming til arbeid med ungdom og familiene deres, og fokuserer på løsninger og systemiske tradisjoner.

Tilnærmingen har vist seg å dramatisk øke unges deltakelse i den oppfølgende behandlingen, noe som er en nøkkel til redusere fremtidig selvskading. Intervensjonen vil inkludere tre separate terapitimer.

Involverer ungdom med erfaringskompetanse

I denne studien involveres også de det gjelder i selve forskningsarbeidet. I forarbeidet til studien har forskerne intervjuet unge mennesker med erfaring fra akuttmottakene etter selvskade. Intervjuene viste at ungdommene følte behov for noe helt annet enn det de ble møtt med.

– De unge beskrev en følelse av at helsepersonellet som møtte dem fokuserte på å kartlegge risiko for å kunne «huke av på bokser i skjemaer», fremfor å ha en samtale med mål om å forstå dem, sier Sally O’Keeffe.

– Ungdommene vil bli forstått og behandlet med medfølelse istedenfor prosedyremessige utredninger. Når de så er ute fra akuttmottaket, ønsker de fortsatt støtte med oppfølging fra samme behandler, slik at de slipper å måtte gjenta historien sin til en ny. Til slutt ønsker de seg personaliserte løsninger basert på sine egne bekymringer fremfor generelle, upersonlige råd som at de kan ringe en hjelpetelefon.

Professor Rose McCabe City, University of London.

Rådgivende panel med erfaringskompetanse

Tilbakemeldingene fra de unge har preget utformingen av intervensjonen som skal undersøkes, og vil bli ytterligere tilpasset i samarbeid med et panel av unge med erfaringskompetanse.

Panelet vil gi råd og innspill gjennom alle stadiene av forskningsprosjektet. Forskerne vil rekruttere 144 deltakere i alderen 12 til 19 år til studien:

Halvparten vil motta den nye intervensjonen, mens den andre halvparten vil motta standard behandling..

Deltakerne vil bli fulgt opp i seks måneder, og så skal forskerne evaluere den kliniske effekten og kostnadseffektiviteten av de to intervensjonsmetodene..

– Vi vil måle gjentatt selvskading ved å bruke “Ecological Momentary Assessment” (EMA), der deltakerne vil bli bedt om å sende oss oppdateringer i sanntid fra mobilen om nylige selvskadingsepisoder. Denne innovative metoden skal hjelpe oss med å få et mer kontinuerlig bilde av selvskading sammenlignet med mer tradisjonelle målemetoder, sier Sally O’Keeffe.

– Dette forskningsprosjektet er godt planlagt og har potensiale til å få stor betydning for hjelp og behandling av unge med selvskadings- og selvmordsrisiko.

I følge vårt fagkomité er intervensjonen nyskapende, spesielt med tanke på involveringen av de unge selv, og vil kunne bevege hele fagfeltet fremover, sier Ida Svege, seniorrådgiver i Kavlifondets helseforskningsprogram.

Hvis du skader deg selv med vilje, skal du alltid oppsøke hjelp. Kanskje du vil starte med å snakke med noen om det? Det fins både ringe- og chattetjenester:

• Ved akutte situasjoner, ring legevakten på 116 117 eller nødnummer 113.

• Mental Helse: 116 123

• Kors på halsen/Røde Kors (for unge under 18 år): 800 33 321

• Kirkens SOS: 22 40 00 40

Fakta

Forskningsprosjektet har oppstart i november 2021.
School of Health Sciences ved City, University of London er vertsinstitusjon, i tett samarbeid med partnere ved University College London, Queen Mary University of London, South London and Maudsley NHS Trust og McPin Foundation.
The McPin Foundation arbeider for involvering av mennesker med erfaringskompetanse i psykisk helse-forskning og skal lede rådgivningsgruppen med ungdommene.