Angst går ofte i arv. Barn av foreldre med angst har betydelig høyere risiko for selv å utvikle angstlidelser.
Tidligere studier viser at foreldreveiledning kan redusere denne risikoen – blant annet gjennom bedre grensesetting, støtte og mindre unngåelse.

Kunnskapshull

Hva er effekten av foreldrerettede tiltak for barn og ungdoms psykiske helse?

Hva manglet vi kunnskap om?

• Kan slike tiltak fungere digitalt, uten terapeuter?
• Kan vi nå foreldre som ellers ikke oppsøker hjelp?
• Hva påvirker om tiltaket faktisk virker (engasjement, bruk, gjennomføring)?

Hvor plasserer prosjektet seg?
Prosjektet bygger videre på en dokumentert effektiv gruppeintervensjon – og tester om den kan skaleres til en lavterskel, digital løsning med bredere rekkevidde.

Executive summary

Studien undersøkte om en kort, nettbasert intervensjon for foreldre med angst kan forebygge angst hos barna deres. Bakgrunnen for forskningsprosjektet er at mange foreldre med angst får ikke hjelp, og barna deres står derfor i økt risiko for selv å utvikle psykiske vansker.

Studien ble gjennomført som en stor randomisert kontrollert studie, der noen foreldre fikk tilgang til et digitalt program, mens andre ikke fikk tilbud om tiltak. Psykisk helse ble målt både hos foreldre og barn over tid.

Resultatene viser at tiltaket har effekt. Barn av foreldre som fikk tilgang til programmet, hadde lavere nivå av angst og depresjon. Samtidig rapporterte foreldrene selv mindre angst. Effekten var tydeligst hos dem som faktisk tok programmet i bruk.

Funnene tyder på at et enkelt og tilgjengelig digitalt tiltak kan gjøre en reell forskjell – og bidra til å bryte mønstre på tvers av generasjoner. Samtidig har løsningen potensial til å nå mange, til en relativt lav kostnad.

Metode

Studien hadde et kvantitativt design og ble gjennomført som en randomisert kontrollert studie (RCT). Utvalget besto av foreldre med høy grad av angst og deres barn, som var i risikosonen for å utvikle angst.

Datainnsamling ble gjort gjennom:

• digitale spørreskjema
• foreldres rapportering om egen og barnas psykiske helse
• data om bruk av intervensjonen (engasjement)

Analysene omfattet:

• sammenligning mellom intervensjonsgruppe og kontrollgruppe
• undersøkelser av sammenhengen mellom bruk og effekt

Studien hadde imidlertid noen viktige begrensninger. Bruken av intervensjonen var varierende, og rundt 25 % brukte den ikke i det hele tatt. I tillegg var datagrunnlaget basert på selvrapportering.

Samlet sett betyr dette at effekten i stor grad avhenger av faktisk bruk og gjennomføring av tiltaket.

Resultater

Hovedfunn: Foreldre kan forebygge angst hos barna – digitalt

Barn av foreldre som fikk tilgang til intervensjonen hadde lavere nivå av angst og depresjon enn kontrollgruppen. Samtidig rapporterte foreldrene selv redusert egen angst.

Effekten var tydelig knyttet til bruk. Omtrent 25 % av foreldrene benyttet ikke programmet, mens de som gjennomførte oppnådde resultater på nivå med tradisjonell behandling. Samlet sett viser funnene en klar sammenheng: jo mer programmet ble brukt, desto større effekt.

Engasjement henger direkte sammen med effekt – fra liten effekt ved ingen bruk, til effekt på nivå med terapi ved fullføring.

Sekundære funn:

Den digitale intervensjonen har lav terskel og høy rekkevidde:

• kan brukes når som helst og hvor som helst
• krever ikke terapeut
  → senker barrierene for å oppsøke hjelp

Funnene viser også at det er foreldreatferd som er nøkkelen til effekt:

• endringer i hvordan foreldre håndterer barns frykt gir utslag
• mindre unngåelse henger sammen med bedre mestring hos barnet

Studien bekrefter at digitale løsninger fungerer – men bare når de brukes:

• teknologien i seg selv er ikke utfordringen
• det avgjørende er å skape engasjement

Samlet peker resultatene på et betydelig potensial for samfunnseffekt:

• lav kostnad per familie
• kan nå mange, også utenfor helsetjenestene

Konklusjon

Funnene viser at det er mulig å forebygge angst hos barn ved å støtte foreldrene – og at dette kan gjøres enkelt, digitalt og uten behov for klinisk oppfølging. Studien dokumenterer at digital forebygging kan ha effekt, samtidig som den viser hvordan man kan nå foreldre som ellers ikke får hjelp. Den tydeliggjør også hvor viktig foreldrerollen er i utviklingen av barns psykiske helse. For praksisfeltet peker resultatene mot å ta i bruk lavterskel, digitale løsninger, gjerne kombinert med enkle grep som øker gjennomføring, som påminnelser og støtte underveis. For beslutningstakere understreker funnene at investering i forebygging kan redusere fremtidige helseutgifter, og at skalerbare løsninger gir høy verdi over tid.

Videre forskning:

Videre forskning bør særlig rette oppmerksomheten mot hvordan man kan øke engasjement og faktisk bruk av digitale tiltak, ettersom effekten i stor grad avhenger av dette. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan slike intervensjoner best kan implementeres i eksisterende helsetjenester, for eksempel som en del av tilbud som “Talking Therapies”. I tillegg er det viktig å undersøke langtidseffekter, for å forstå om tiltakene bidrar til varige endringer i barns psykiske helse over tid.