Skal forske på mentaliseringsbasert behandling for barn

Kavlifondets helseforskningsprogram har tildelt Anna Freud-senteret i Storbritannia midler til en studie av mentaliseringsbasert terapi som behandling for barn.

Et forskerteam ved det britiske Anna Freud Centre er tildelt over 9,1 millioner kroner (ca. 750 000 pund) av Kavlifondet for å gjennomføre en ny studie som evaluerer en mentaliseringsbasert terapi for barn henvist til psykisk helsetjenester i Storbritannia.

Forskningsmidlene er tildelt gjennom Kavlifondets program for helseforskning.

Barn 6-12 år

I samarbeid med University College London (UCL), Barnet, Enfield og Haringey Mental Health NHS Trust og Oxford Health NHS Foundation Trust, vil studien evaluere effekten av mentaliseringsbasert terapi (MBT) for å styrke den psykiske helsen til barn i alderen 6-12 år.

MBT går ut på å lære seg å mentalisere bedre, det vil si å øke forståelsen for egne og andres tanker og følelser, bedre regulere egne følelser, bedre forstå hva som skjer mellom mennesker, og kunne få det bedre i nære relasjoner og i samarbeid med andre.

Denne evnen til å mentalisere har vist seg å spille en viktig rolle i å styrke barns følelsesregulering og emosjonelle utvikling.

Nick Midgley, professor i psykoterapi for barn og unge ved UCL Anna Freud Centre, leder prosjektet.

Behov for evidensbaserte tiltak

– Siden mange barn i skolealder som kommer til hjelpeapparatet, opplever en blanding av følelsesmessige problemer og atferdsvansker, er det behov for evidensbaserte tiltak som retter seg mot mekanismer som ligger til grunn for symptomendring, sier Midgley.

Emosjonsregulering (ER) er identifisert som en slik underliggende mekanisme.

– Få av tiltakene rettet mot følelsesregulering hos barn i skolealder er blitt systematisk evaluert, ifølge Midgley.

43 prosjektforslag

– Denne studien er godt utformet, og kan gi viktig kunnskap om effekten av mentaliseringsbasert behandling for barn med sammensatte psykiske helseproblemer, sier seniorrådgiver i Kavlifondets program for helseforskning, Ida Svege.

Anna Freud Center-prosjektet ble valgt som ett av tre prosjekter som ble tildelt midler i 2021. Det kom inn totalt 43 prosjektforslag som svarer på ett eller flere av de forhåndsdefinerte kunnskapshullene som ble dekket av forskningsprogrammets utlysning for 2021.

Grundig prosess

Hvert år velges nye kunnskapshull gjennom en grundig prosess som starter med at Kavlifondets fagutvalg for strategi søker etter oppdaterte og systematiske oversikter i utvalgte databaser for å identifisere betydelige kunnskapshull i barns og unges psykiske helse.

– Utvalget identifiserte 41 kunnskapshull for 2021-utlysningen. Deretter ble kunnskapshullene rangert av et brukerpanel som består av pasienter, pårørende og relevant helsepersonell, opplyser programleder i Kavlifondets helseforskningsprogram, Jan-Ole Hesselberg.

Utlysningen for forslag for 2021 inkluderte de ti kunnskapshullene som ble rangert høyest av brukerpanelet. Alle søkere ble oppfordret til å utforme studier som tar for seg ett eller flere av de utvalgte kunnskapshullene.

Les mer: 2021 utlysning av forslag og liste over kunnskapshull (avsluttet)

Anna Freud Center-prosjektet vil ta for seg kunnskapshullet «Hva er effekten av psykoterapi for å forbedre emosjonsregulering hos ungdom?», med fokus på terapi for barn som har en blanding av emosjonelle og atferdsmessige problemer.

– Dagens behandlingsmetoder er ikke tilstrekkelige for denne gruppen, fordi de ikke passer inn i eksisterende rammeverk for psykiske diagnoser, sier professor Nick Midgley.

Gap mellom forskning og virkelighet

I tett samarbeid med tjenestebrukere og familier vil en prosessevaluering gi ny kunnskap om hva som fungerer, for hvem og hvorfor, med mål om å skape økt forståelse for unge og foresattes syn på hva som gjør behandlingen effektiv.

Professor Midgley legger til:

– Altfor ofte er det et gap mellom måten forskning er utformet på, hvordan barn som møter hjelpeapparatet faktisk har det, og hvordan behandling gis. Dette prosjektet vil bidra til å sikre at det brede spekteret av barn i skolealder som henvises til psykiske helsetjenester, får behandling som er fleksibel, realistisk å gjennomføre og evidensbasert.

– En global utfordring

– Kavlifondet gratulerer professor Midgley og alle som er involvert i prosjektet. Vi er veldig spente på resultatene, og ser frem til å bidra til at vi får ny kunnskap og forståelse som vi håper vil komme mange mennesker til gode, sier daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.

Hun påpeker at psykiske helseproblemer hos unge er en global utfordring som forårsaker store lidelser i familier, begrenser fremtidsutsikter og skaper betydelige økonomiske kostnader for samfunnet.

– Følelsesreguleringens rolle i utviklingen og behandlingen av psykiske problemer har økt de siste årene, men studier på unge mangler. Vi håper at dette prosjektet vil gi verdifull kunnskap om behandling som kan styrke følelsesregulering hos barn og unge, sier Iversen.

Oppsummering av prosjektet

Prosjekttittel: Emotion Regulation in Children (ERiC): a Randomized Clinical Trial of Mentalization Based Treatment for School-Age Children with Mixed Internalising and Externalising Difficulties

Prosjektet tar for seg følgende kunnskapshull: 7. Hva er effekten av psykoterapi for å forbedre følelsesregulering hos ungdom?

Prosjekteier: Anna Freud Centre
Forskningsleder: Nick Midgley
Samarbeidende institusjoner: University College London
Beløp: NOK 9,1 millioner (ca. £750.000)
(Totalbudsjett 12,6 mill. kr)
Prosjektvarighet: 2022-2025

Les mer

Sammendrag

Studien har som mål å skaffe ny kunnskap om terapeutisk behandling for barn med ER-vansker, som ofte har en blanding av emosjonelle og atferdsmessige problemer og er dårlig tjent med gjeldende evidensbaserte behandlingsretningslinjer, da de ikke passer inn i eksisterende rammeverk for psykiske diagnoser.

Studien skal kartlegge effekten av mentaliseringsbasert terapi
(MBT) på den psykiske helsen til barn i alderen 6-12 år, som har blandede emosjonelle og atferdsmessige problemer.

Dette vil være en fulldrevet, randomisert kontrollstudie som sammenligner MBT med vanlig behandling.

Forut for studien vil forskerne gjennomføre en pilot for å sikre optimal gjennomføring av hovedstudien. Studien tar for seg både klinisk effekt og kost-nytte-vurderinger, med en innebygd kvalitativ prosessevaluering.

Det planlegges også å gjøre mediatoranalyser for å identifisere faktorer og mekanismer som ligger til grunn for symptomendring.