Marthe Dahlin har alltid visst at hun, som har hatt alle muligheter i livet, ville gi av seg selv og sin tid for å hjelpe andre. Nå skjer det. Om få dager setter hun seg på flyet til Surkhet i Nepal for å undervise vanskeligstilte barn i engelsk det neste året.
Intervju: Teresa Grøtan
Foto: Privat
Hvorfor vil du reise til Nepal?
Jeg har et brennende ønske om å gi av min tid, min utdannelse og min person for å aktivt jobbe for å gi noen bedre muligheter. Jeg vil rett og slett gjøre mitt beste for å utgjøre en forskjell i livet til disse barna, og jeg er 100% forberedt på å gi all min tid, energi og engasjement til dette. Jeg befinner meg også på et sted i livet der denne typen arbeid passer utmerket: jeg er nyutdannet engelsklærer og har ingen forpliktelser som holder meg her – dette er min mulighet til å oppfylle drømmen om å hjelpe noen.
Hva slags organisasjon er BlinkNow?
BlinkNow er en organisasjon som ble startet av Maggie Doyne, fra USA, i 2008 (hennes inspirerende historie kan leses på hjemmesidene deres – blinknow.org). BlinkNow har som mål å gi utdannelse, en trygg oppvekst og et stabilt nærmiljø for de barna som trenger det mest. I 2008 bygget organisasjonen et hjem for foreldreløse barn, og i 2010 bygde de Kopila Valley School, som er skolen jeg skal jobbe på. BlinkNow skriver selv: «We focus on building community, through caring for children, education, healthcare, empowerment, and sustainability.”
Hvorfor valgte du å jobbe for denne organisasjonen?
Jeg brukte mye tid og energi på å lete etter et prosjekt eller en organisasjon jeg følte jobbet for de tingene som var viktige for meg. Jeg er veldig opptatt av at barn og unge skal få muligheten til å oppfylle drømmene sine, og leve livet på en måte de selv har valgt – og BlinkNow har stort fokus på å styrke disse barna, og gi dem flere muligheter gjennom utdannelse. I tillegg har jeg alltid hatt en drøm om å reise til Nepal – å få bo der samtidig som jeg jobber for en sak jeg mener er viktig blir et kjempestort (og veldig utfordrende) eventyr!
Hva tror du møter deg der?
Jeg tror jeg kommer til å møte en helt annerledes verden enn den vi kjenner her i Norge. Ikke bare vil hus, natur, språk, mat og klima være helt annerledes, men også menneskene, dagliglivet og rutiner – alt vil bli snudd på hodet! Jeg har aldri vært i Nepal tidligere – har faktisk aldri vært så langt østover – så dette blir et stort eventyr og jeg prøver å ha et helt åpent sinn.
Hva håper du å lære av dette oppholdet?
Jeg håper jeg kan ta med meg et litt annet perspektiv på ting tilbake til Norge. Med det mener jeg at man her i Norge har lett for å glemme fattigdommen og mye av det vonde som finnes i verden fordi vi bor så langt borte fra det og dermed kan miste litt perspektivet på ting noen ganger. Ikke at det ikke finnes vonde ting her, men de er ikke like synlige alltid. I Nepal er det en stor andel foreldreløse og fattige barn, og å leve et helt år der man ser denne fattigdommen på nært hold, vel, jeg tror ikke det er noe man glemmer så lett. Jeg håper i hvert fall ikke det er noe man glemmer så lett! Jeg håper og tror at dette året vil inspirere meg til å fortsette og hjelpe, til å utfordre meg selv og alle rundt meg til å gjøre det samme.
Hva tror du at du har å lære bort?
Rent akademisk er det engelskfaget jeg skal undervise i og lære bort. Jeg håper jeg kan inspirere og skape glede i undervisningen, og en interesse for engelskfaget. Samtidig håper jeg at jeg kan bidra på andre måter og bruke noe av det jeg har tatt med meg fra den mer liberale og trygge oppveksten jeg har hatt inn i deres mer ustabile hverdag. Kanskje spesielt når det gjelder jenter: hva de kan få til, hva de bør forvente av seg selv og andre. Unge jenter er en utsatt gruppe i Nepal (som de er i mange land), og hvis jeg kan bidra på noen som helst måte, som et forbilde, som en mentor eller inspirasjon, vil det være fantastisk.
Er ditt engasjement typisk for unge på din alder?
Jeg har inntrykk av at det er et ønske hos mange å kunne hjelpe til, men det er selvfølgelig ikke alle som har mulighet til å sette av et helt år og flytte til et annet land. Heldigvis finnes det andre måter man kan bidra på, både her hjemme eller via pengedonasjoner til ulike organisasjoner. Jeg, for eksempel, hadde hatt vanskelig for å få til dette uten donasjonen fra Kavlifondet, BlinkNow hadde ikke fått bygget eller opprettholdt skolen eller barnehjemmet uten donasjoner fra både enkeltpersoner og fond. Jeg håper, og tror, at denne viljen og dette ønsket om å hjelpe er noe som bare vil bli sterkere hos mange unge.