Gründer i blodet

Jenfrid Stellberg er gründer i blodet. Nylig fikk hun fornyet tillit fra Kavlifondet i arbeidet med å hjelpe de fattigste av de fattige til å bli grisegründere i Uganda.

Stellberg

 Her forteller Stellberg med egne ord:

«Kvinnene som får gris har ingenting, ingen penger. De har null.

På den første turen min til Uganda traff jeg Arthur Musasizi og Hamid Kaiza. Arthur er økonom og Hamid er veterinær. Det var bare knallmatch. Arthur var 25, men sa han var 42 i hodet, og det var helt riktig. Hamid var ett år yngre. De er begge helt fantastiske!

Arthur og Hamid driver Chime i Uganda. Samarbeidet fungerer svært godt.  Jeg reiser til Uganda to ganger pr år for å inspisere prosjektene og da legger vi samtidig videre strategi for Chime. Men vi snakkes hyppig på telefon, oftest hver uke….
Prosjektet er lagt opp etter økonomiske modeller som vi hele tiden har evaluert og justert og har etter hvert kommet frem til den rette modellen som passer godt for vårt arbeid i Chime.

Første gangen jeg var i Uganda tok Arthur meg med til landsbyen sin. Der møtte jeg 35-40 damer som gjerne ville ha «gratisgris». Jeg forklarte at vi måtte jobbe sammen om dette prosjektet og forklarte modellen om «en gris inn og to griser tilbake». Jeg lovet å gjøre mitt beste i Norge for å få inn penger til griser og de lovet å hjelpe hverandre frem der nede.
Jeg fikk til sist, selv om de ikke fikk gratisgrisen, stående applaus fra kvinnene og på fem dager hadde vi 780 damer til i kø som ville være med i prosjektet og ha gris.

Modellen er slik at kvinnene må danne solidariske grupper på 5-8 personer. Hvis en gris dør, så er de andre forpliktet til å gi en grisunge til kvinnen som mistet grisen, slik at hun kan betale tilbake de to grisene som hun skylder til Chime. Majoriteten av befolkningen er kristne og kan holde gris, de muslimske kvinner får geit, kyllinger eller annet mikrolån.

Jeg har vært gründer siden 1985. Jeg har startet noen businesser.

Jeg har også tidligere støttet større bistandsorganisasjoner. Men, veldig mye av pengene går til administrasjon og til at norske mennesker reiser til Afrika for å lære dem opp. Mine folk klarer det så fint selv! Kvinnegruppene våre starter også spare- og lånegrupper helt på egne initiativ, og danner dermed sin egen mikrofinansiering.

Norge har hatt altfor liten kontroll på bistandspengene. Litt derfor ville jeg starte noe eget, jeg liker å ha kontroll selv…. men også fordi jeg er gründer og liker å skape.
Jeg vet hva jeg er god for og jeg liker å få ting til å skje.

Jeg vet også hva som teller når det kommer til økonomi og til det å være gründer.

I hjelpeprosjektet tenker jeg veldig strategisk og jeg er ikke «snill».
For disse grisegründerne er jeg en rettferdig businesspartner.
Selv har jeg svært stor glede av å hjelpe andre mennesker, og det å gi mennesker en sjanse.

Det første de ekstremfattige kvinnene må gjøre er å gå på kurs for å lære seg å holde gris og lære å bygge grisebinge. Når grisebingen er ok, får de en gris i den. Når grisen får grisunger, noe som tar i underkant av et år, skal Chime ha to tilbake. Disse to går ut til to nye damer i køen. Kvinnen beholde grisemoren og resten av grisungene, når de har betalt tilbake, er de selvstendige bønder. Men, hvis de trenger hjelp og støtte, er vi der for dem, og de er selvsagt fortsatt med i Chime-nettverket.

Jeg valgte gris som hjelp til kvinnene fordi griser er lett å stelle, de formerer seg fort, de er lett omsettelige på markedet og, ikke minst, det er en ganske enkel administrasjon.

Til nå har vi satt ut mer enn 4000 griser i over 50 landsbyer. Vi regner at en gris i gjennomsnitt hjelper en kvinne og fem barn. Slik er det nå rundt 25.000 mennesker som har dradd nytte av griseprosjektet vårt og som hjelper seg selv ut av ekstrem fattigdom.

I hver landsby har vi en koordinator, vi har kvinnegrupper med daglig leder, sekretær, styre og et eldreråd. Hver eneste gris blir loggført. Koordinatorene rapport månedlig.
Hamid og Arthur holder også kurs i familieplanlegging, menneskerettigheter og hygiene for kvinnene.

Vi har voksenopplæring i søm og annet håndverk, hvor rundt 250 mennesker er utdannet og har fått lønnet arbeid eller er blitt selvstendig næringsdrivende.

Alle disse kvinnene er analfabeter og målet er å få folket ut fra denne tilstanden. De kan ikke lese viktig informasjon og er avhengige av å bli fortalt alt. Derfor er skolegang svært viktig!  Som direkte resultat av inntektene fra grisene var det i oktober 2014, bare i pilotlandsbyen vår Butiki, 700 flere barn blitt skrevet inn på skoler.

Ved årsslutt i 2015 hadde vi totalt satt ut 3998 griser i 46 landsbyer. Grisen produserer 2 ganger pr år og med 2015 tallene blir det 7996 «produksjoner»!
For hver produksjon er det i gjennomsnitt to barn til som kan få starte skolegang, altså en mengde flere barn som får sjansen til skolegang pga griseprosjektet.
Dette synes jeg er direkte griselekkert!

Skolen vi har bygget, Chime Elementary Primary School, kom i stand gjennom et samarbeid med fem superskjønne gutter, bygningsingeniør-studenter fra Høgskolen i Bergen. De startet byggingen og Chime fullførte og står for driften.

Alle i området vil gjerne ha barna sine inn på denne skolen, men vi klarer kun rundt 300 barn. Dette er barn som mødrene har fått penger til skolegang på grunn av griseprosjektet.
Skolebygget brukes til voksenopplæring i skolefritiden.

Vi har også bygget en klinikk som har klinikksjef, jordmor, laboratoriesjef og apotekansatt. Dit kommer damene til svangerskapskontroll og fødsler. På klinikken redder vi rundt 30 barn i måneden av malaria andre sykdommer, selvsagt får også mange voksne hjelp her.

Klinikken brukes også av det offentlige til vaksineringsprogram for skolebarn i områdene rundt.

Vi gir kvinnene makt!

Gjennom grisen får de for første gang en husholdningsøkonomi som kan planlegges og de kan betale for ting de trenger, for skolegang og for medisiner.

Visjonen vår er etter hvert å nå utover i Afrika med griseprosjektet vårt. Der gris kan leve kan Chime være. For tiden har vi nevene fulle med Uganda, men man vet jo aldri…..

Vi bygger stein på stein og det gir fine resultater. Vi skal ikke nødvendigvis bli en svær organisasjon, men det skal være en trygg og god arbeidsplass for Arthur og Hamid og så er det, både for Arthur, Hamid, alle de frivillige hjelperne i Norge og meg selv en stor glede å få hjelpe så mange fattige kvinner som mulig.

Jeg synes det er så forferdelig gøy å få ting til, å skape, og så synes jeg goder er så frustrerende ulikt fordelt i denne verden.”

Faktaboks:
Jenfrid Stellberg startet Chime i 2009 med formål å få mennesker ut av ekstrem fattigdom og analfabetisme. På disse 6 årene siden oppstart har Chime bidratt til følgende:
– skapt 4500 grisebønder i 54 landsbyer i Uganda,
– rundt 25000 mennesker er til nå på vei ut av ekstremfattigdom på grunn av griseprosjektet
– bygget Chimehuset i landsbyen Butiki med klinikk, apotek, kontor og forsamlingshus
– bygget skole  med 7 klasserom og tilhørende fasiliteter som gir skolegang til 300 barn
– voksenopplæring i håndverk hvor rundt 250 mennesker har fått inntektsgivende arbeid
– holder kontinuerlig kurs for kvinnenettverket i familieplanlegging, menneskerettigheter og hygiene

I Norge består Chime av Jenfrid Stellberg og et nettverk rundt henne som de 4 siste årene har skaffet over NOK 1 mill hvert år fra sponsorer og gaver til Chime sine prosjekter i Uganda.

Kavlifondets styre har besluttet å støtte Chime til å skape gründere av ekstremfattige kvinner og til å lønne Hamid Kaiza og Arthur Musasizi.