7. november 2016

Politisk oppvåkning i lokalsamfunnet

Nå har det gått et drøyt år siden Strømmestiftelsens nye prosjekt i Bangladesh startet opp. Hvordan har det gått så langt med målsetningen om å redusere fattigdom, fremme jenters rettigheter, få flere barn på skolen og forbedre helsen?

Tekst: Teresa Grøtan
Foto: RDRS/Strømmestiftelsen

bangladesh-may-2016-278
Blant urbefolkningen i distriktet Dinajpur slutter mange barn på skolen fordi de ikke snakker bengali. Foreldrene er gjerne ikke klar over hvor viktig det er med utdanning, og jenter blir ofte giftet bort svært tidlig. Mange mennesker er her nektet de samme mulighetene som majoritetsbefolkningen i Bangladesh.

Utfordringer i Bangladesh er dessuten er stadig mer radikalisert politisk klima. På lokalplanet er vold, diskriminering og mistillit et hinder for utvikling.

Desentralisert modell

Prosjektet ­­Socio Economic Empowerment with Dignity and Sustainability (SEEDS) jobber for å se på alle disse utfordringene og å bidra til at familier kan løfte seg selv ut av fattigdom og analfabetisme. Strømmestiftelsen er norsk prosjektpartner, mens RDRS (Rangpur-Dinajpur Rural Services) Bangladesh står for arbeidet lokalt. RDRS har gjennom mange år vært Strømmestiftelsens lokale samarbeidspartner i Bangladesh og har et utbredt arbeid for nesten to millioner mennesker.

– Strømmestiftelsen jobber ut fra en desentralisert modell for på best mulig måte bidra med effektivt utviklingsarbeid. Vi gjør dette ut i fra en tanke om at menneskene det gjelder selv skal være delaktige i egen utvikling. Da er vi avhengige av lokalt forankret kunnskap og erfaring, noe vi får gjennom samarbeid med lokale samarbeidspartnere som RDRS. SEEDS-programmet er en godt gjennomarbeidet modell basert på lokal kunnskap og lang bistandserfaring. SEEDS skaper endring, og uten Kavlifondet hadde ikke dette vært mulig å gjennomføre, sier Rune Mørland i Strømmestiftelsen.

bangladesh-may-2016-310

Utviklingsplaner og lokale grupper

De involverte familiene har laget sine egne Family Development Plans (FDP) for å visualisere hva de selv ønsker for framtiden. De fleste familiene startet med små initiativer som å begynne å spare, ale opp kylling, opprette en kjøkkenhage og annet. Året etter prosjektet var i gang, rapporterte 16 prosent av familiene hadde doblet inntektene sine etter de hadde jobbet utfra deres egen familieplaner.

Flere av familiene har organisert seg i grupper. Slik kan de sammen møte felles utfordringer og løse dem. For eksempel bestemte en gruppe seg for å kjøpe inn varer som suppe, oljer, salt og annet felles slik at de kunne få rimeligere priser. En annen gruppe tok fatt i alkoholmisbruket i landsbyen, og har klart å redusere misbruket gjennom å ta det opp til diskusjon og bli enige om å slutte salget av alkohol.

Politisk engasjement

I følge RDRS har disse gruppene vist seg å være effektive vaktbikkjer mot diskriminering og å være gode mellomledd mellom lokalsamfunn og myndigheter. De har også vært bra for å øke interessen for drive forretningsvirksomhet og å bygge samhold i lokalsamfunnet.

mokul-rani-pahan-srg-member-belpokurmodhumoti-srg-birampur

Gruppene har også ført til politisk bevisstgjøring:

– Jeg var aktiv i vår lokale gruppe, og fikk rollen som Community Service Provider. Det ga meg muligheten til å hjelpe de fattigste i landsbyen. Hele gruppen min oppfordret meg til å stille i lokalvalget. Jeg ble valgt til medlem av Union Parishad med et stort antall stemmer fra landsbyen min. Dette hadde aldri vært mulig uten støtten fra gruppen, forteller Mokul Rani Prahan.

bangladesh-may-2016-035

Skoler og shonglap-grupper

De samme støttegruppene har også engasjert seg i den offentlige skolen, og nærmere 4000 barn fra fattige familier får ekstra oppfølging. Gruppene er også engasjert i å gjøre skolehverdagen bedre for barna gjennom forbedret undervisning.

I denne perioden har også 23 førskoler blitt etablert for 465 barn fra 5-årsalder. I førskolen får barna undervisning på morsmålet. Det har blitt opprettet elleve såkalte bridge-schools for å hjelpe elever som har falt ut av den offentlige skolen å ta igjen det tapte for å kunne starte vanlig skolegang igjen.

rajanihasda-said-shonglap-participant-loto-para-shonglap-center-nowabgonj

Flere nye Shonglap-grupper har også blitt etablert. Shonglap er egne jentegrupper der de diskuterer spørsmål knyttet til å være ung jente, hva de kan gjøre for å forbedre sin egen situasjon og å fremme jenters rettigheter i samfunnet og familien.

– På grunn av kunnskapsmangel sluttet jeg på skolen da jeg vare var 12 år. Nå er jeg tilbake igjen takket være det jeg lærte å Shonglap, forteller Rajani Hasda.