Inspirert av Norge

Da ghanesiske Vincent Subbey bodde og studerte i Tromsø på 1990-tallet, ble han så inspirert av hvordan nordmenn tar vare på de svakeste i samfunnet at han lot akademiske planer fare for å hjelpe de svake i sitt eget hjemland.

Tekst: Teresa Grøtan
Foto: Teresa Grøtan og Trax Ghana

Det er Vincents bror, Sam Subbey, som forteller dette. Sam kom til Norge flere år før sin bror, og i motsetning til Vincent, ble han værende i Norge. I dag jobber Sam Subbey som forsker på Havforskningsinstituttet i Bergen.

Broren Vincent studerte fiskeriforvaltning i Tromsø.

– Vincent kunne tatt en PhD i England. Men han dro hjem. Jeg var 100 prosent overbevist om at det var et dødfødt prosjekt. Hans idealistiske ideer var umulig å realisere i Ghana, mente jeg. Jeg prøvde å overbevise ham på alle måter om heller å fortsette studiene. Men det norske samfunnet hadde tent en gnist i ham, forteller Sam.

Ungdom og geiter

Vincent kom i kontakt med organisasjonen Trax Ghana, som ble startet av britiske studenter i 1989. Trax Ghana jobber for å bedre levevilkårene nord i landet. Da direktøren i Trax sluttet, fikk Vincent stillingen.

Selv ble Sam for alvor engasjert for 3-4 år siden. Trax Norway ble stiftet i 2016 med Sam som sekretær. Formålet for den norske organisasjonen er å skaffe midler til aktivitetene i Trax Ghana, innen tre hovedområder: Matsikkerhet, utdanning og helse.

Nylig fikk Sam og Trax Kavlifondets tillit for å sette i gang et prosjekt rettet mot skoleungdom nord i Ghana.

ghanamap

 

Det er enorme forskjeller nord og sør i det lille landet. Sør i Ghana lever folk i relativ velstand, mens de i nord er fattige og barnedødeligheten høy. En stor andel mangler utdanning, særlig kvinner.

– Vi fant ut at flaskehalsen er videre skolegang etter barneskolen. På barneskolen får de nemlig et måltid om dagen, og derfor kommer barna på skolen, selv om det ikke alltid er lærere der. Når de ikke lenger får mat, er frafallet stort. Og det er særlig jentene som faller fra. Årsakene kan være tenåringsgraviditeter, at de giftes bort, og barnearbeid. Dessuten har mange høyt fravær fordi de ikke har råd til bind, har dårlige sanitærforhold på skolen og derfor holder seg hjemme under menstruasjon, forteller Sam.

 

Modellgård

Trax måtte finne en måte å beholde barna på skolen. Familien og ungdommene måtte ha en inntekt. Da kom ideen om geiter.

– Geiter tåler varme og de spiser alt. I et område der det er både tørt og varmt, er de et godt valg, forklarer Sam.

Prosjektet som Kavlifondet støtter, går ut på å gi geiter til trengende og dyktige ungdomsskoleelever, særlig jenter.

– Vi skal starte en gård med rundt 100 dyr. En veterinær skal lære opp utvalgte personer i lokalsamfunnet til å ha ansvaret for driften. Fra gården skal barna få utdelt dyr som de har ansvaret for hjemme hos seg selv. Dette skal bli en modellgård for bærekraftig jordbruk og husdyrhold! forteller Sam entusiastisk.

Hver ungdom får tre geiter. Ungdommene aler opp geitene, selger møkken som gjødsel og etter hvert killingene. Inntektene skal brukes til skolegang.

Målet med prosjektet er tre-delt: Matsikkerhet og bærekraftig jordbruk, utdanning, kapasitetsbygging og likestilling.

– Dette er et bærekraftig prosjekt. Vi lærer de unge å komme ut av fattigdom ved at de jobber for det selv, sier Sam.

 

Det er mulig

Sam jobber med innsamling til organisasjonen han nå brenner for – etter lang tid å ha observert hvordan broren jobbet – og ikke feilet.

Hva fikk Sam til å endre mening om brorens valg og selv engasjere seg?

– Jeg var på besøk hos broren min i Ghana. Han presenterte meg for fire kvinner, og fortalte hvordan de hadde kommet seg ut av fattigdom. Jeg så hva han gjorde, og jeg tenkte på hva jeg gjorde. Studentene jeg veileder klarer seg fint uten meg. Disse kvinnene hadde ikke klart seg uten arbeidet til broren min. Og når jeg ser hvilken glede han får av det han gjør… Jeg hadde ikke tro på at han ville lykkes, men han har vist meg at det er mulig, sier Sam Subbey.