Musikk for morgendagens demensomsorg

Det er vanskelig å anslå hvor mange som lider av demens i Norge i dag. Men det anslås at mellom 70.000 og 104.000 lider av den forferdelige sykdommen.

Men kan musikk lindre plagene for demenspasienter og gi dem en bedre hverdag? Lege Audun Myskja er en pioner i arbeidet med å bruke musikk i terapi for demente. Gjennom 15 år har han brukt musikk i behandlingen av demenspasienter.

Myskja har utført forskning ved et tyvetalls institusjoner i seks fylker. Forskningen viser at musikkbruk i behandlingen fører til færre plager for pasientene, redusert medisinbruk og en bedre hverdag for helsearbeidere og pårørende. Målet for ”Myskja-modellen” er en permanent bedring av eldreomsorgen – en eldreomsorg for morgendagen.

To om demens og eldrebølge

«Musikkterapi er ett av de mest lovende tiltakene for å dempe urotilstander.»

Geir Selbæk,
Forskningssjef Aldring og helse

«Det at vi blir eldre er en suksesshistorie, men det fordrer at eldre klarer seg selv.»

Astrid Syse,
Forsker Statistisk sentralbyrå

Om demens:

  • Det viktigste kjennetegnet på demenssykdom er hukommelsessvikt. Alzheimers er et eksempel på slik sykdom, og utgjør 60-70 prosent av demenstilfellene.
  • Personer som rammes av demens får funksjonssvikt som gjør det vanskelig å mestre innlærte ferdigheter og hverdagssysler
  • Demens er forbundet med en rekke faktorer som alder, arv og livsstil.
  • Mer enn 97 prosent av alle med demens er over 65 år

Fakta:

14,6

prosent av befolkningen i Norge i dag er over 67 år.

I år 2060

vil hver femte nordmann være over 70 år.

Med 1,3 millioner eldre

vil også demens bli et økende helseproblem.

Innen 2040

er det forventet en dobling av demenstilfeller.

Myskjas musikkbaserte miljøbehandling

Audun Mysjka er spesialist i allmennmedisin med doktorgrad på bruk av musikk innen eldreomsorgen. Han har utviklet en modell for musikkbasert miljøbehandling i demensomsorgen, og utdanner helsearbeidere i kvalitetshevende metoder i et landsomfattende prosjekt i regi av Helsedirektoratet i perioden 2015-20.

Modellen baserer seg på at musikk når deler av hjernen som ikke er rammet av demens. Sang og musikk blir derfor brukt som et miljøtiltak som stimulerer sanser, forebygger uro og fungerer som en kommunikasjonskanal for demente med svekket språkfunksjon.

Bruk av musikk i demensomsorgen har vist seg å være en forlenget arm for de ansatte med dokumentert reduksjon av sykefravær blant ansatte, og dokumentert reduksjon av uro og bruk av tvang på pasienter.

«– Demens vil bli et økende helseproblem i årene som kommer, fordi vi får en stadig eldre befolkning. Kanskje kan mye av medikamentbruken som er vanlig i dag kuttes ned på om vi fant nye og bedre metoder for å gi demente et godt liv. Kavlifondet har fulgt Audun Myskjas forskning på bruk av musikk i miljøbehandling av demente over flere år, og har latt oss imponere over hans gode resultater. Vi tror at slike behandlingsformer, med bruk av færre medikamenter, vil være framtidens demensomsorg.»
Inger Elise Iversen, daglig leder i Kavlifondet.

Kavlifondets rolle

Kavlifondet har gitt økonomisk støtte til Audun Myskjas prosjekt med å utvikle fremtidens miljøbehandling i demensomsorgen, og bidratt til å dokumentere prosjektets metoder og tilnærming. Spesifikt har Kavlifondet gjort det mulig å utdanne nye lærere som kan metoden og bygge opp en struktur som sikrer videre spredning.

Se hele intervjuet med

Audun Myskja