Tekst og foto: Hanne Eide Andersen
– Bergen er Norges neststørste by. Her fins det både veldig mye overskuddsmat å samle inn, og veldig mange som trenger det å gi maten videre til, sier Inger Elise Iversen.
Staben ved Matsentralen Bergen, som åpnet denne uken, er i full sving med å samle inn overskuddsmat fra butikker, frukt- og grønnsaksgrossister og andre i matvarebransjen, for å gi den videre til vanskeligstilte og lokale hjelpeorganisasjoner.
Vinn-vinn
Dette er kjernen i matsentralkonseptet: Man bekjemper matsvinn, samtidig som at folk som trenger det, får god, næringsrik mat gratis. Maten deles ut enten ved oppmøte hos Matsentralen, eller via hjelpetilbud fra en av de mange lokale hjelpeorganisasjonene som Matsentralene samarbeider med.
– I flere byer er hjelpeorganisasjonene også med i driften av matsentralen, forteller Inger Elise Iversen.
I Bergen er det Kirkens Bymisjon, Frelsesarméen, Røde Kors, Blå Kors og Robin Hood Huset som har gått sammen om å stifte Matsentralen Bergen.
Åpning med diskusjon
Det var folksomt i lokalene i Toppemyr da den offisielle åpningen av Matsentralen Bergen fant sted, onsdag Til stede var representanter fra alle de fem stiftelsesorganisasjonene, samarbeidspartnere og frivillige. Bergen kommune var representert ved både ordfører Marte Mjøs Pedersen og byråd Erlend Horn.
I panelet for en temadiskusjon om matsvinn satt Cristiano Aubert fra Matsentralen Norge, Mette Nygård Havre fra Grønne verdier, Acacia Christel de Meo bak appen Too Good Too Go, samt administrerende direktør i Kavli Norge, Karl Johan Ingvaldsen.
Cristiano Aubert og Mette Nygård Havre kunne begge fortelle om positiv utvikling med et raskt økende engasjement i kampen mot matsvinn i Norge.
– Går alt etter planen, har vi snart syv matsentraler i Norge, sier Cristiano Aubert.
I tillegg kommer en rekke mindre, men lignende tilbud.
Cristiano Aubert fra Matsentralen Norge og daglig leder i Bergen, Olav Berg.
Kavli Norge mot matsvinn
Stadig flere i matvarebransjen tar også ansvar i kampen mot matsvinn. Karl Johan Ingvaldsen snakket om Kavli Norges innovative arbeid for å bidra.
– Våre bedrifter i Kavli Norge gjør et veldig godt arbeid med å sette matsvinn på dagsorden i den offentlige samtalen, driver påvirkningsarbeid rettet mot forbrukere, og innovasjon på egne produkter for å redusere kasting av spiselig mat, forteller Inger Elise Iversen.
Blant annet er Q-meieriene første bedrift som har endret datomerkingen på melkekartonger til «best før, men ikke dårlig etter». Flere i matvarebransjen sier nå at de vil følge opp og ta i bruk lignende merking på sine produkter.
Flere verdier samlet
– I Matsentralene samles flere av de viktigste verdiene i Kavlifondets arbeid under ett. De er samfunnsnyttige på lokalt og globalt nivå og gir veldig konkret hjelp til enkeltmennesker som trenger det. De bygger oppunder frivillig arbeid, og stadig flere kommuner velger å gå inn med driftsmidler for å sikre langsiktighet. Det skaper kort sagt ringvirkninger akkurat slik det er meningen støtten fra Kavlifondet skal gjøre, sier Inger Elise Iversen.
– Matsentralen Bergen er et stort hjertebarn for oss i Kavlifondet. Det er selvsagt svært gledelig å få bidra til dette prosjektet i byen hvor både Kavlifondet og Kavli Norge holder til, sier Inger Elise Iversen.
KAVLIFONDET OG MATSENTRALENE
▪ Kavlifondet har vært med på reisen fra den aller første Matsentralen i Norge så dagens lys i Oslo i 2013.
▪ Siden har fondet støttet etableringen av matsentraler i Tromsø, Bodø og Bergen, og er også støttespiller for den kommende matsentralen i Trondheim.
▪ Høsten 2017 ble paraplyorganisasjonen Matsentralen Norge etablert med støtte fra Kavlifondet.
MATSVINN
▪ Overskuddsmat er mat som er god og fullt ut spiselig, men som ikke kan selges på grunn av strenge regler for datostempling.
▪ Det kan også være mat som er vanskelig å få solgt, for eksempel grønnsaker som blir valgt bort av kundene grunn av utseende eller størrelse.
▪ I Norge kastes det hvert år 355.000 tonn mat, og mye av dette er overskuddsmat som kunne vært spist.
▪ Matsvinn utgjør et stort miljøproblem både lokalt og globalt.
▪ En betydelig reduksjon i matsvinn vil kunne redusere miljøødeleggelser og gi mat til flere vanskeligstilte som trenger det.