Flere flyktningbarn på skolen

Flyktninghjelpen jobber hardt for å få flere flyktningbarn på skolebenken i Libanon. 286.000 flyktningbarn står utenfor skolen i landet som har tatt i mot over 1,5 millioner syriske flyktninger.

Tekst og foto: Hanne Eide Andersen

Ved Flyktninghjelpens kontorer i Tyr i Sør-Libanon er det hektisk aktivitet. Her driver den norske organisasjonen utdanningsprogrammer for flyktningbarn i hele det sørlige Libanon.

– Etter økt innsats fra libanesiske myndigheter har antallet flyktningbarn på skolen økt mye de to siste årene, fra rundt 27.000 i 2012 til over 200.000 nå. Det er gledelig. Men fortsatt er det 286.000 syriske barn her som ikke går på skolen, forteller Aline Sfeir, områdeansvarlig for utdanning hos Flyktninghjelpen i Sør-Libanon.


Utdanningsansvarlig i sør, Aline Sfeir sammen med programansvarlig Souheil Deeb og spesialrådgiver Constantijn Wouters i Flyktninghjelpen.  

1,5 millioner flyktninger

Til sammen huser Libanon, som er på størrelse med Rogaland fylke, over 1,5 million flyktninger fra nabolandet Syria. I tillegg er det over 300.000 palestinske flyktninger her, palestinere som ble fordrevet i 1948 og deres etterkommere.

Årsakene til at flyktningbarn har problemer med å få tilgang til skolegang er flere. Manglende kapasitet i det offentlige skolesystemet gjør at mange ikke fanges opp og får mulighet til å registrere seg. En annen hovedårsak er at mange syriske flyktningfamilier som ikke slet med økonomien før krigen, har blitt ekstremt fattige i løpet av alle årene med krig. Mange har levd på flukt i flere år.

– Mange familier ikke ser noe annet valg enn å sette barna til å jobbe, sier programansvarlig for utdanning ved Flyktninghjelpens Libanon-kontor, Constantijn Wouters.

Barnearbeid har økt blant syriske flyktninger i Libanon de siste årene. Det samme gjelder tidlige ekteskap.

Samtalemøte med syriske foreldre. Alle har de barn som står utenfor skolen.

Språk- og pensumproblemer

Andre årsaker er lange avstander til skolen og mangel på penger til transport. Mange av barna sliter også med det libanesiske pensumet, som er ulikt det syriske.

– En tredje utfordring er at det er mye undervisning på engelsk og fransk i den offentlige skolen i Libanon, mens de fleste flyktningene snakker kun arabisk, sier Wouters.
Mange av flyktningbarna trenger derfor tilrettelagt undervisning, slik Flyktninghjelpen og andre organisasjoner tilbyr i samarbeid med libanesiske myndigheter.

Kapasiteten er sprengt

Kapasiteten i det offentlige libanesiske skolesystemet er for lengst sprengt. Over hundre av de offentlige skolene har derfor to skift med undervisning hver dag for å kunne ta inn flest mulig elever.

– I tillegg til å forberede barna på opptak i det offentlige skolesystemet og gi yrkesopplæring til ungdom, driver vi jevnlig, oppsøkende virksomhet blant flyktningfamilier for å finne ut av deres behov. Vi snakker med foreldrene om hva de ser på som hindrer for å sende barna sine på skolen, slik at vi skal kunne legge til rette mest mulig, sier Aline Sfeifr.


Stylistklasse i Flyktninghjelpens yrkesopplæringsprogram for ungdom. 

Psykososial støtte

Psykososial støtte er en sentral del av Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer.

– Mange av flyktningbarna har psykiske helseproblemer som følge av opplevelser med krig og konflikt. Tilværelsen som flyktninger i Libanon er også tøff for barna. Mange må jobbe, de lever i usikkerhet og ofte i dårlige boforhold. Dette gjelder også de palestinske flyktningbarna vi jobber med, forteller Constatijn Wouters.

563 barn fikk skolehjelp

Kavlifondet har bidratt med én million kroner til dette arbeidet. Flyktninghjelpen samarbeider med flere lokale partnere for å identifisere barn som har høy risiko for å droppe ut av skolen. Blant disse er utdanningsministeriet, rektorer, flyktning- og vertssamfunn og lokale myndigheter.

563 flyktningbarn ble identifisert og tatt inn i Flyktninghjelpens spesielt tilrettelagte utdanningsprogram med støtten fra Kavlifondet. Barna fikk plass i Flyktninghjelpens støtteklasser, som skal forberede dem på å begynne i den offentlige skolen. Her fikk de undervisning i grunnleggende skolefag som engelsk, matte og arabisk, og i tillegg psykososial støtte.

Opplæring av 22 lærere

Midlene sikret også opplæring av 22 lærere, og samtale i foreldresamtaler med 400 foreldre. Samtalene dreide seg om å kartlegge foreldrenes behov og ønsker, men også å forklare viktigheten av utdanning, hvordan man skriver barna inn i den offentlige skolen og informasjon om deres rettigheter som flyktninger.

– Prosjektet ble drevet videre med andre donormidler. Alle de 563 elevene fullførte skoleåret, sier Aline Sfeir.


Barberklasse i Flyktninghjelpens yrkesopplæringsprogram for ungdom. Her går det både palestinske og syriske flyktninger. 


Å bli frisør eller skjønnhetspleier kan gi unge kvinner et levebrød. Mange av elevene droppet ut av skolen tidlig i tenårene etter at de flyktet fra Syria til Libanon.  

Å lytte til foreldrene er viktig for i arbeidet for gode tiltak som kan holde barna deres på skolen.