Høsten 2015 tilbød Østerås ungdomsskole valgfaget «Innsats for andre» (IFA) for første gang.
– Elevene jobbet med eldre eller barn, men noen ønsket å gjøre en innsats for flyktninger og derfor inngikk vi et vellykket samarbeid med innføringsklassen ved Hauger skole i januar 2016, sier Merete Lien Utaker, lektor ved Østerås skole og daglig leder i Ung Inkludering. Ideen til å jobbe med inkludering gjennom obligatoriske valgfag var født!
Ungdommer med kort botid i Norge lærer norsk i egne mottaksklasser, og kan være plassert i egne bygg på skolens område.
– Disse elevene har ofte liten eller ingen interaksjon med jevnaldrende norsk ungdom, selv om kun en skolegård kan skille dem, sier faglig rådgiver i foreningen, Abdulqader Karimi.
Segregert system
I dette segregerte skolesystemet sliter elevene med å få norske venner og å lære språket. Som følge av begrensede sosiale nettverk og nære relasjoner, opplever særlig enslige mindreårige flyktninger (68 prosent) stor grad av ensomhet og isolasjon, viser en studie fra Buf-dir (2013).
Minoritetsspråklige elever vil ha norske venner på egen alder, men hvordan skal de tørre å ta kontakt med dem, og hvem skal lære dem om norsk ungdomskultur?
– Av 30 nyankomne ungdommer i Bærum, noen med opptil to års botid i Norge, hadde ingen snakket med en jevnaldrende norsk person! Å skape bli-kjent- arenaer gjennom elevplanlagte aktiviteter i regi av valgfag, er derfor en ny strategi i kampen mot utenforskap, psykiske lidelser, og frafall fra VGS, påpeker Merete Lien Utaker.
Workshop
Ung Inkludering inviterer lærere for valgfagene og lærere for nyankomne elever til lærer-workshop.
– Her blir de kjent og motivert til å samarbeide om å dyktiggjøre egne elever til å planlegge gode samspillsaktviteter og tørre å by mer på seg selv. Etter tre års fartstid med valgfaget på Østerås skole, har vi opparbeidet oss en ressurs- og anbefalings- «bank» vi ønsker å gi videre, sier en engasjert Karimi.
230 elever fra 20 land
Siden våren 2016 har over 230 elever fra over 20 land blitt kjent i regi av prosjektet. Det nyskapende med «Østerås-modellen» er at inkluderingsarbeidet skjer i skoletiden. Samtidig er valgfaget veldig fleksibelt. Har man ingen innføringsklasse å samarbeide med på dagtid, kan elevene sammen med lokale samarbeidspartnere arrangere fellesskapstreff etter skoletid. Elevene kan nemlig avspasere.
– Vi ser at hvis veiledningen og kursingen skal fungere, så må også de strukturelle rammebetingelsene være på plass, forteller Merete Lien Utaker.
– Rektorer og avdelingsledere for begge elevgrupper bør ha et godt samarbeid og planleggingen av semesteret må starte tidlig. Forventninger på begge sider må avklares og lærere trenger for eksempel tilgang til gymsal for å spille ballspill, skolekjøkken til matlaging og gjerne litt midler til å ta elevene med på tur, som å besøke en gård, bowle og spise sammen, fortsetter hun.
Motivasjonsteam er gullet
Ung Inkludering har et motivasjonsteam, kalt TIFA-teamet, som de beskriver som «gullet» i foreningen.
– TIFA står for «tidligere elever i IFA», valgfaget innsats for andre og dette er IFA-elever fra Østerås skole og elever fra voksenopplæringen, avd. grunnskolen i Bærum. De kommer fra syv ulike land og snakker til sammen ti språk, forteller Abdulqader Karimi.
I skoleåret 2017/18 ble ungdommene kjent gjennom valgfaget på Østerås skole og nå går de på videregående skole.
– Vi er veldig stolte av dem, de vokser med hver oppgave de tar på seg, sier Merete Lien Utaker.
TIFA-teamet lager og kjører PREPP-kurs for elevene, holder foredrag om inkludering i skolen og medarrangerer for eksempel internasjonale fotballturneringer.
Planlegger spennende høst
Lærerworkshopen for åtte lærere fra tre nye skoler som starter med valgfaget til høsten ble en suksess, og nå planlegger vi seks PREPP-kurs for elevene som treffes for første gang i september.
– I tillegg tester vi på Østerås skole ut en ny inkluderingsmodell som ikke er avhengig av at skolen har en egen innføringsklasse man kan bli kjent med i skoletiden. I valgfaget til høsten samarbeider vi med lokale frivillige om å arrangere fellesskapstreff etter skoletid for nyankomne elever, sier han.
De er også i full gang med å spre ideen til flere skoler.
– Vi har kontaktet 25 andre kommuner, men vi går med små skritt når vi skal spre ideen til flere engasjerte lærere som brenner for at norske elever skal få venner fra hele verden. Relasjonsbygging er det essensielle, og å styrke lokale nettverk og måle effekt av arbeidet til høsten, er viktigere enn storstilt skalering av modellen, sier Merete Lien Utaker.
Evaluering
Ung Inkludering har en ressursgruppe ledet av tidligere rektor ved Oslo Met, Sissel Østberg. Hun veileder to MA studenter som skriver om effekten av valgfaget både for norske og minoritetsspråklige elever.
- – Selv om antallet unge flyktninger er gått ned, er behovet for å bli sett, inkludert og verdsatt fortsatt stort for dem det gjelder. Støtten fra Kavlifondet er helt avgjørende for at arbeidet til Ung Inkludering skal lykkes. Det koster penger å ha en stabil og solid ledelse av prosjektet, arrangere læreworkshop, PREPP-kurs og evalueringssamlinger for og med ungdommene, sier Sissel Østberg.
Fra venstre Merete Lien Utaker, Abdulqader Karimi og kommunikasjonsansvarlig i Kavlifondet, Hanne Eide Andersen.