Kavlifondet har bedt noen av våre samarbeidspartnere om å skrive om prosjektet vi støtter, hvorfor de er med på arbeidet med det og hva som motiverer dem.
Osmund Ueland er en norsk ingeniør og næringslivsleder. Han er tidligere konsernsjef i Norges Statsbaner, senere NSB BA og Jernbaneverket. Nå bruker han all sin fritid – og gjerne litt mer – på utviklingsprosjektet Farm for the Future.
«Min måte å bidra på»
Det startet med at min sønn Kim i 2012 tilfeldig valgte barnehjemmet Ilula Orphan Program (IOP) i Iringa i Tanzania for frivillig innsats i syv måneder. Så ble jeg, familie og venner engasjert, og over seks år har vi bidratt med å samle inn 1.5 millioner kroner til dette barnehjemmet, og skapt 27 nye arbeidsplasser ved det.
Som frivillig rådgiver til styret for IOP hjalp jeg dem tidlig i 2015 med opplæring i godt styrearbeid, og å lage en strategi for deres arbeid. Da dukket den 2500 store, nedlagte tobakksfarmen opp. Noen år tidligere hadde Berit Skaare, kommet over eiendommen. Hun følte at det var et så godt kjøp at hun bare måtte slå til, uten å spørre noen og uten å ha pengene. Hun fikk lånt pengene og bred støtte for sin fremtidsrettede handel.
Muligheten som dette jordstykket, tre km langt og 0,85 km bredt, ga, inspirerte meg. Det kunne gjøre noe mot fattigdommen og andre utfordringer i området, som høy arbeidsløshet, lite kunnskap om landbruk, dårlig ernæring, lav produktivitet og tradisjonelle holdninger som ekskluderer unge, enslige mødre.
Ambisjonene med Farm for the Future Tanzania har gradvis vokst i takt med at jeg har klart å få med svært solide og viktige partnere, og forankret prosjektet veldig godt lokalt, regionalt og nasjonalt. Gjennombruddet i prosjektet kom da Kavlifondet besluttet å tildele prosjektet 4,6 millioner kroner i februar i år.
Vi har på svært kort tid renovert bygningen som var hovedkvarter i tiden som tobbakksfarm, og gjort det om til lager, læringsarena og kontor. Vi har ryddet trær, og begynner snart med interne veier. I slutten av september er den nye, store traktoren med topp moderne utstyr på plass, og da starter arbeidet med å løse opp jorden, kalking, sprøyting, og klargjøring til gjødsling og såing første uken i desember.
Mot slutten av 2019 og i 2020 skal det bygges nye driftsbygninger og læringsarena på farmenes høyest punkt, og alt skal stå ferdig i 2021. Men selve dyrkingen vil være i full gang allerede i år.
Jeg ser bare store muligheter denne farmen, og de er todelte: Det skal være både en kommersielt drevet farm, og en stor læringsarena for lokale bønder, unge, enslige mødre og også et sted hvor barn fra barnehagene og grunnskolene i området skal få vekket interessen og kunnskap om landbruk, gjennom besøk som en del av sin skolegang. Regionsutvikling og myndiggjøring er viktige stikkord i mine prioriteringer.
Jeg har forpliktet min tid til frivillig arbeid for Farm for the Future som prosjektleder, pengeinnsamler og styreleder i fire år fremover, og jeg bruker nå mesteparten av min tid på å lykkes her. Dette er utrolig krevende, men meningsfullt, og det sluker meg.
Å «banke dører» og tigge penger har jeg gjort flere ganger tidligere i min karriere, og våkenetter blir det når ikke pengene alltid strømmer inn like raskt som utgiftene påløper. Jeg ønsker å gjøre dette veldig skikkelig og kjøpe inn utstyr som passer en så stor farm, og som gjør at vi med utstyret også kan hjelpe større lokale bønder til å bli godt lønnsomme. Når jeg gir nesten hele min tid i flere år gratis til dette bistandsarbeid, så følger jeg at jeg med god samvittighet kan spørre både bedriftsleder, organisasjoner og enkeltperson om penger til prosjektet i form av gaver og/eller kjøp av aksjer.
Jeg er der flere uker om gangen fire-fem ganger i året, og står i daglig kontakt med min organisasjon og rådgivere.
Jeg er blitt glad i Tanzania og barnehjemmet Ilula Orphan Program (IOP). Jeg er en person som liker å kommunisere og å bygge nettverk. Jeg liker å lede og å få store og små samfunn til å fungere. Jeg liker å ta ansvar, og å sette spor etter meg.
Jeg er et typisk prosjektmenneske. Et viktig prosjekt for meg var å være frivillig leder av Buvasstølan sti- og løypelag i Hallingdal i fire år, hvor min kjære har hytte. Her ble jeg utfordret på å lede arbeidet med å gjøre hytteområdet mer attraktivt, tenke utover egne grenser med nye gjennomgående stier og løyper, lage nye attraksjoner, og å skape engasjement hos hytteeierne til fellesskapet beste. Vi stilte på dugnad, skapet resultater og feiret når vi lykkes. Jeg fikk brukt min erfaring, og jeg fikk til slutt Hyttefolkets Entusiastpris 2017. Slikt motiverer meg. Tiden og kunnskapen hadde jeg.
Det samme gjelder Farm for the Future. Jeg gjør dette fordi jeg har tid og anledning, og jeg får brukt min erfaring. Jeg gjør dette i håp om at det skal glede mange og få en stor betydning i samfunnsutviklingen i området. Jeg gjør dette også i forsøk på å sette noen spor etter meg utenfor landets grenser. Samfunnsansvar har vi alle, og det stopper ikke med egen stuedør. Dette er min måte å bidra på.
Les mer om Farm for the Future her: Fremtidsfarmen
