Støtten fra Kavlifondet på totalt to millioner kroner gjør det mulig for organisasjonen Voksne for Barn å videreutvikle, implementere og spre Passport til ti nye kommuner og 30 enkeltskoler hvert år i 2022-2023.
– I de to kommende skoleårene skal vi ut til minst 4500 elever. Vi vet hvor viktig det er å jobbe for god psykisk helse der hvor barna er, derfor samarbeider Voksne for barn alltid med skolen, sier generalsekretær i Voksne for Barn, Signe Horn.
– Støtten fra Kavlifondet gjør det mulig for oss å tilby opplæring og veiledning i Passport til ressursgrupper i kommunene, slik at kommunene selv kan stå for opplæring og etablere støttesystemer for å drive Passport ved sine skoler, forteller generalsekretæren.
I tillegg til Kavlifondet bidrar Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet med økonomisk støtte.
Generalsekretær i Voksne for barn, Signe Horn. Foto: Bo Mathisen/Voksne for Barn
Får lære mestringsstrategier mot stress
Passport er utviklet for å fremme god psykisk helse, og sosial og emosjonell kompetanse hos barn på mellomtrinnet i skolen.
Les mer: Hva er Passport?
Programmet gir lærere, helsetjenesten og skoleledelse kompetanse og verktøy for å jobbe systematisk med psykisk helse og livsmestring over tid.
Samtidig skal også ansatte i helse, PP-tjeneste og andre støttesystemer i kommunen få tilgang til verktøy for å fange opp barn som trenger ekstra støtte.
Vennskap og konflikthåndtering
Programmet består av 29 økter der barna, sammen med sin lærer og klassekamerater, er innom ulike tema som følelser, vennskap, rett og urett, konflikthåndtering og forandringer i livet.
Det er samtaler og aktiviteter med et særlig fokus på mestringsstrategier i møte med stress og utfordrende situasjoner.
Programmet skal også forebygge mobbing gjennom å legge til rette for gode, støttende relasjoner, inkludering og vennskap i klassene.
Tegneserie for mestring
I hver økt skal barna lese en tegneserie som illustrerer et tema, og deretter delta i aktiviteter som vil lære dem å oppdage og prøve ut ulike former for mestring.
Tegneserien handler om en fantasiverden, men aktivitetene i klassen tar opp virkelige situasjoner som barna kan møte i hverdagen.
– Barna lærer hvordan de kan håndtere både gode og vonde følelser og hva som vil være hensiktsmessige måter å løse utfordrende situasjoner på, sier Signe Horn, og fortsetter:
– For å involvere hjemmet er det også utarbeidet eget informasjonsmateriell og en hjemmeaktivitet knyttet til hvert av temaene i Passport, i alt fem aktiviteter.
Gode resultater
– Kavlifondet vil at alle barn og unge skal oppleve trygghet, mestring og inkludering. Passport bidrar til dette hos mange av barna som deltar, og erfaringene så langt tyder på at det fungerer godt som et verktøy i livsmestringsundervisningen, sier daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.
Hun viser til gode resultater fra pilotprosjektet i Norge og forskning fra andre land.
– Nå skal det også forskes på det i Norge i prosjektperioden hvor Kavlifondet er med på laget. Vi ser frem til å følge arbeidet med å rulle det ut i flere norske skoler, og håper det blir til glede og nytte for mange, sier Iversen.
– Passport peker veldig godt inn mot Kavlifondets tildelingsstrategi. Tiltak som fremmer god psykisk helse hos barn og unge gjennom livsmestring er en hovedprioritet, utdyper leder for strategi og utvikling i Kavlifondet, Rune Mørland.
Utviklet i Canada
Passport ble utviklet ved University of Quebec i Canada med finansiering fra det canadiske folkehelseinstituttet, av et tverrfaglig team ledet av professor i selvmordsforebygging, Brian Mishara.
Det tok fem år å utvikle programmet, med deltakelse fra mer enn 3000 barn, lærerne deres og foreldrene.
I dag er programmet spredt til flere land, og Kavlifondet støtter også utrulling av det i britiske skoler gjennom organisasjonen Partnership for Children.
Les mer: Link til Partnership for Children
Voksne for Barn har gjennomført to pilotprosjekter med Passport i Norge, hvorav det ene ble gjennomført i 2019-2020 med støtte fra Kavlifondet. Da deltok rundt 700 elever og 40 lærere, skoleledere og helsesykepleiere.
Evalueringen av pilotene viste at spesielt elevene, men også lærerne var fornøyde.
Les mer: Effektmåling av Passport
Les mer: The evidence base for Passport
Digitalisert under pandemien
Som så mange andre, har også Voksne for Barn fått ekstra fart på digitaliseringen av arbeidet sitt under pandemien. Det gjelder også arbeidsverktøyene i Passport, og det er en revidert og oppdatert versjon som nå skal rulles ut i mange skoler med støtte fra Kavlifondet.
Voksne for Barn skal i egne arrangementer og en rapport formidle erfaringer fra skoleeiere, ansatte i skolen og skolehelsetjenesten, elever og foresatte om hvordan programmet virker i de to årene.
Fakta om Voksne for Barn
- Ideell bruker- og medlemsorganisasjon som arbeider for barn og unges behov, interesser og rettigheter relatert til deres psykiske helse og oppvekstvilkår.
- Etablert i 1960 under navnet Mental Barnehjelp.
- Hovedmål å fremme god psykisk helse hos barn og unge og å forebygge psykiske problemer.
- Ser skolen som en viktig arena for helsefremmende arbeid, og har lang erfaring med samarbeid med barne-, ungdoms og videregående skole.
- Har blant annet tilpasset, implementert og drifter skoletiltakene Zippys venner og Drømmeskolen, som gir skolen verktøy og metoder for å jobbe systematisk med psykisk helse og livsmestring for alle elever.
- Voksne for Barn gir også støtte og veiledning til foreldre/foresatte på temaer relatert til oppdragelse, skole og barnehage, psykisk helse og pårørendetematikk, og driver kompetansehevende tiltak for ansatte i helse-, sosial og oppveksttjenester.
- Taler barn og unges sak, på de områder som berører dem, og fremmer barn og unges rett til medvirkning.
Kilde: Voksne for barn
Hva er livsmestring i skolen?
- Folkehelse og livsmestring er innført som tverrfaglig tema i skolen med mål om å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg.
- Utgangspunktet er at i barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende. Et samfunn som legger til rette for gode helsevalg hos den enkelte, har stor betydning for folkehelsen.
- Utdanningsdirektoratet beskriver livsmestring som “å kunne forstå og å kunne påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv”.
- Temaet skal i skolen bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.
- Aktuelle temaer er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi.
- Livsmestring kan også være verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner.
Kilde:Utdanningsdirektoratet