Klimastiftelsen arrangerer tre #Klimafrokoster på Grand Hotel i Oslo denne våren.
Sokkeldirektoratet og norsk olje- og gasspolitikk på agendaen 26. april
På vårens første #Klimafrokost fredag 26. april skal det handle om den norske oljefortellingen, når Klimastiftelsen spør: Klimakrisen til tross – ligger mye av «oljeeventyret» fortsatt foran oss?
Vil du se sendingen direkte digitalt? Meld deg på her!
– Vi tar utgangspunkt i blant annet ressursregnskapet til Sokkeldirektoratet, som viser hvor mye olje og gass direktoratet mener det gjenstår å finne på den norske kontinentalsokkelen, sier nestleder i Norsk klimastiftelse og prosjektleder for #Klimafrokost, Anne Jortveit.
I sine beregninger inkluderer direktoratet områder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet, som Barentshavet nord rett ved russergrensen, og også det politisk uaktuelle området Lofoten.
– På #Klimafrokost spør vi blant annet om hva som er bakgrunnen for Sokkeldirektoratets pådriverrolle for olje- og gassleting, sier Jortveit.
– Vi spør også om embetsverket fremmer politiske mål for olje- og gasspolitikken som ser bort fra regjeringens klimamål, sier hun, og legger til:
– Og hvordan kan de høye anslagene for oljeinntekter vi fremdeles har i vente forme oppfatningen som politikere og folk flest har av Norge som oljenasjon?
Jortveit mener at dette er spørsmål som offentligheten trenger å diskutere.
— Vi har sett behovet for å sette disse problemstillingene på agendaen lenge, men fikk et ekstra puff da vi leste hva energiminister Terje Aasland hadde slått fast på Barentshavskonferansen i 2023: «Petroleumseventyret i nord har bare så vidt begynt», sier hun.
– Hvordan harmonerer slike utspill med klimamålene og behovet for omstilling og utslippskutt? Dette ser vi fram til å drøfte på #Klimafrokost den 26. april, sier Jortveit.
Innledere på vårens første #Klimafrokost er:
- Torgeir Stordal, direktør for Sokkeldirektoratet.
- Anne Karin Sæther, prosjektleder i Norsk klimastiftelse og forfatter av bøkene De beste intensjoner – Oljelandet i klimakampen og Må vi slutte med olje?
- Nikolai Astrup, stortingsrepresentant og medlem i Energi- og miljøkomiteen for Høyre.
- Lan Marie Berg, stortingsrepresentant og medlem i Finanskomiteen for MDG.
- Mani Hussaini, stortingsrepresentant og medlem i Energi- og miljøkomiteen for Arbeiderpartiet.
- Ola Kvaløy, professor i samfunnsøkonomi på Handelshøgskolen ved Universitetet i Stavanger og medlem i Klimautvalget 2050.
- Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og Norsk klimastiftelse.
- Magnus Takvam, politisk kommentator i Alltinget.
- Tord Lauvland Bjørnevik, samfunnsøkonom og rådgiver for klima og energi i WWF.
Les mer om arrangementet og meld deg på her.
#Klimafrokost 30. mai: Hvem skal bestemme over naturen?
Sesongens andre #Klimafrokost arrangeres torsdag 30. mai, med temaet: Klimakrisen og arealene – hvem bør bestemme over naturen og arealpolitikken i Norge?
– Her tar vi utgangspunkt i at areal jo er en viktig, men begrenset ressurs og at måten vi forvalter arealene våre på, det vil si skogen, jordbruksarealene, veiene, bygningstomtene og alt annet, er avgjørende for om vi når klima- og naturmålene, forklarer Jortveit.
– Endring av arealer, som når vi bygger ned natur for å bygge veier og sette opp nybygg, eller når vi restaurerer ødelagt natur, alt dette har betydning for klima- og naturkrisen.
– Men dette er kompliserte saker. Det lappeteppet som utgjør arealbrukssektoren har jo ikke bare utslipp, men også viktige opptak av CO2 gjennom naturlige prosesser. Vi har derfor invitert dyktige forskere som innledere. Stortingspolitikere skal kommentere det hele fra et politisk perspektiv, sier hun.
På Klimafrokosten 30. mai stilles blant annet følgende spørsmål: Hvordan kan vi begrense tap av natur uten at vi «stopper utviklingen»? I lys av klimakrisen – bør vi sette tydeligere rammer for kommunenes ansvar over arealpolitikken slik Klimautvalget 2050 anbefaler? Hva taler for, og hva taler mot?
Innledere er blant andre Aud Tennøy, forskningsleder for byutvikling og bytransport ved Transportøkonomisk institutt. Hennes tema er: Hva må vi slutte å bygge om vi skal nå klimamålene?
Gro Sandkjær Hanssen, forsker ved OsloMet og professor ved NMBU, og dessuten medlem av det regjeringsoppnevnte Klimautvalget 2050, skal innlede om: I lys av klimakrisen og naturkrisen: Burde vi ha et separat mål for arealbruk? Hvem bør bestemme over naturen og arealpolitikken i Norge?
#Klimafrokost 13. juni: EU – fortsatt en klimapådriver etter valget i juni?
Sesongens siste #Klimafrokost holdes torsdag 13. juni. Uken før – i dagene 6. til 9. juni – skal de 27 EU-landene avholde valg til EU-parlamentet. 720 plasser i Europaparlamentet skal fylles.
Overskriften på Klimafrokosten blir: Mer eller mindre grønt: Hva får EU-valget i juni å si for EUs ambisiøse klimaplaner – og for Norge?
– Gjennom klimapakken Klar for 55 har EU tatt en internasjonal lederrolle i energiomstillingen. Selv om de siste to årene har vært preget av krig, inflasjon, energikrise og etterdønninger etter pandemien, har EUs organer – inkludert Europaparlamentet – vedtatt svært ambisiøs klimapolitikk. Men i mange av de 27 medlemslandene er det nå sterke krefter som kjemper for å bremse det grønne skiftet kraftig, forklarer Anne Jortveit.
– Utfallet av valget i juni er derfor svært viktig for EUs evne til å gjennomføre vedtatt klimapolitikk og politikken for rask utbygging av langt mer fornybar kraft, sier hun.
Jortveit påpeker at EU-parlamentets grønne partigruppe har vært en betydelig maktfaktor i inneværende valgperiode.
– Men hvordan vil dette se ut etter valget? Vi inviterer til Klimafrokost fire dager etter valget, når vi vet noe mer om hvordan de neste årene blir.
Hovedinnleder Alf Ole Ask, Energi og Klimas korrespondent i Brussel, vil gå gjennom valgresultatene og hva disse kan bety for Europas grønne skifte.
– På Klimafrokosten spør vi blant annet om EU vil klare å holde fast ved tempoet og rollen som klimapådriver. Dessuten: Norsk og europeisk klimapolitikk er tett sammenvevd, gjennom blant annet EØS-avtalen og klimaavtalen Norge har med EU. Derfor skal vi også drøfte hvordan valgresultatet vil kunne påvirke norsk klimapolitikk og Norges energiomstilling, sier Jortveit.
I tillegg til Alf Ole Ask, inviterer Klimastiftelsen forskere som vil ta for seg resultatene av EU-valget i viktige regioner og land som Øst-Europa, Tyskland, Frankrike, Spania og Nederland. Og som vanlig vil stortingsrepresentanter diskutere saken fra et politisk perspektiv.
Delta live eller digitalt
Alle vårens frokoster foregår på Grand Hotel Oslo, i lokalet Gerhardsen i 7. etasje. Det er plass til drøyt 100 publikummere i salen, og det blir servert god frokost fra klokken 07.30.
Arrangementet blir også strømmet, slik at folk over hele landet kan følge med. Informasjon om alle arrangementene legges ut her.
20 sesonger med #Klimafrokost
Helt siden høsten 2014 har Kavlifondet støttet Klimastiftelsens gjennomføring og utvikling av #Klimafrokost. Dette er den 19. sesongen med Klimafrokost.
– Vi har hele veien hatt et tett og konstruktivt samarbeid med Kavlifondet. Uten støtten fra stiftelsen gjennom disse ti årene hadde vi ikke hatt mulighet til å invitere til slike frokoster eller til å legge ned såpass mye tid til å utarbeide kunnskapsnotater og rapporter, som for eksempel et nytt notat som legges fram på vårens første frokost, sier Jortveit.
– Vi er svært klar over at vi har mye å takke Kavlifondet for. Nå gleder vi oss til tre nye arrangement der vi kobler et høyst interessert publikum med innledere – både forskere, stortingspolitikere, næringslivsledere og folk fra miljøbevegelsen, avslutter hun.