Identifying Risk and Resilience for Mental Illness during Childhood and Adolescence (IRMA) – Identifisering av risiko og motstandsdyktighet for psykisk sykdom i barndom og ungdomstid – er en langtidsstudie der barn av foreldre med psykisk sykdom og deres jevnaldrende følges fra åtte til 18 års alder.
Kavlifondet støtter studiens første fase: Preventing Adversity in Children at Extreme Risk of Mental Illness – Forebygging av utfordringer hos barn med ekstrem risiko for psykisk sykdom.
Studien kartlegger faktorer som påvirker den psykiske helsen til barn som har psykisk syke foreldre, og evaluerer effekten av et digitalt forebyggingsprogram designet for å fremme god psykisk helse hos barn.
Sikrer fullføring av første fase
– Vi er svært takknemlige og ydmyke for å få finansiering fra Kavlifondet. Det sikrer at vi kan fullføre den første fasen av IRMA-studien, sier prosjektleder for IRMA ved Psykiatri Skånes avdeling for barne- og ungdomspsykiatri, Matti Cervin.
– IRMA-studien har stort potensial til å forbedre vår forståelse av barn med foreldre med psykiske lidelser samt effektene av langsiktig forebygging, spesielt for barn med høy risiko for å utvikle psykiske lidelser, sier Cervin.
Skal rekruttere 592 barn
IRMA-studien fokuserer særlig på barn der begge foreldrene har psykiske lidelser, og som derfor selv har svært høy risiko for å utvikle psykisk uhelse.
Første fase av studien følger barn fra de er åtte år til de fyller 11 og omfatter tre grupper: barn med to foreldre med psykisk sykdom, barn med én forelder med psykisk sykdom og barn med ingen foreldre med psykisk sykdom.
296 av barna har to foreldre med psykiske lidelser, og halvparten av disse blir tilfeldig valgt ut til et langvarig forebyggende program. Slik kombinerer IRMA-studien fordelene med en longitudinell studie og en randomisert kontrollert studie (RCT).
Vil forbedre psykisk helsekompetanse
IRMAs forebyggende program er basert på det vi i dag vet om risiko for psykisk sykdom, og hvilke faktorer som fremmer, beskytter mot og bevarer god psykisk helse gjennom barndom og ungdomstid.
Programmet tar også sikte på å styrke psykisk helsekompetanse, bruken av helsetjenester og sosial tilhørighet.
I første fase av studien er det forebyggende programmet rettet mot foreldrene. Etterhvert som at barna blir eldre, vil også de få forebyggende tiltak.
Over tid vil det forebyggende programmet oppdateres og skreddersys til de spesifikke utfordringene og mulighetene i hver aldersgruppe.
Godt planlagt og forankret
Leder for Kavlifondets program for helseforskning, Jan-Ole Hesselberg, er glad for å kunne legge et nytt, solid prosjekt til programmets portefølje.
– Prosjektet har et imponerende omfang, med flere hundre familier involvert. Det vil gi viktig kunnskap om barn som lever med foreldre som har psykiske helseutfordringer, sier Hesselberg.
Han trekker særlig frem at IRMA-studien er godt planlagt og grundig forankret i eksisterende forskning, og retter seg mot barn og unge med høy risiko for å utvikle psykiske lidelser.
– De eksterne fagfellene som vurderte søknaden, legger vekt på at den planlagte intervensjonen virker lovende og er godt tilpasset målgruppens behov. Basert på den omfattende utvelgelsesprosessen vi har etablert for helseforskningsprogrammet, er vi trygge på at prosjektet vil bidra til å lukke kunnskapshull, som vil komme sluttbrukeren til gode, enten det er pasienter, pårørende eller helsepersonell, sier Hesselberg.
Håper at mange risikoutsatte barn drar nytte
– Vi er glade for å kunngjøre at Matti Cervin og teamet hans er blant mottakerne av nye forskningsmidler fra Kavlifondet, sier daglig leder i Kavlifondet, Ingrid Paasche.
– Vi ser frem til å bidra til dette viktige arbeidet, og håper studien vil komme mange enkeltmennesker og familier til gode, samt samfunnet som helhet, gjennom å skaffe ny kunnskap om hva som skal til for å forebygge og redusere psykisk uhelse hos risikoutsatte barn og unge, som vokser opp med foreldre som sliter med psykiske helseutfordringer, sier Paasche
Utformet for å sikre nyttig forskning
Preventing Adversity in Children at Extreme Risk of Mental Illness er ett av to utvalgte prosjekter, som har fått midler fra Kavlifondets program for helseforskning etter utlysningen i 2023.
Prosjektene ble valgt etter en grundig søknads- og evalueringsprosess, i tråd med helseforskningsprogrammets etablerte retningslinjer – som er særlig utformet for å fremme og sikre at midlene går til nyttig forskning.
– Å få finansiering fra Kavlifondet er en ære, ettersom kunnskapshullene ble identifisert etter innspill fra både interessenter og forskere. Den grundige prosessen har bidratt til å forbedre prosjektet vårt, mener Matti Cervin, og legger til:
– Vi håper at IRMA-studien vil komme barn med psykisk syke foreldre til gode, og bidra til en bedre forståelse av utviklingen av psykiske lidelser i oppveksten.
Les mer om helseforskningsprogrammet
Utlysning for 2023 (avsluttet)
Helseforskningsprogrammet har tildelt totalt 17 forskningsprosjekter midler siden oppstarten og den første utlysningen i 2017. Det inkluderer de to tildelingene i 2023, IRMA-studien og INACT-studien. Den totale tildelte summen er på 154 millioner kroner. Utlysningen for 2024 er i prosess, i tråd med retningslinjene.
FORSKNINGSTEAMET: Fra venstre: Matti Cervin (prosjektleder), Philip Andersson, Oscar Cardona Castro, Kajsa Dellgran, Annika Möttus, Magnus Lindelöf, Katri Frankenstein og Leonard Franzén. Foto: Psykiatri Skåne
Prosjektsammendrag
Prosjektnavn: Preventing Adversity in Children at Extreme Risk of Mental Illness (Forebygging av utfordringer hos barn med ekstrem risiko for psykisk sykdom.)
Prosjektet tar for seg følgende kunnskapshull:
5. Hva er effekten av tiltak for å redusere ensomhet hos barn og unge?
7. Hvilke psykososiale behandlingstilnærminger for forebygging av depressive symptomer hos barn og unge er mest effektive?
Tildelt sum: 9 millioner kroner
Totale prosjektkostnader: 16,283 millioner kroner
Prosjektperiode: juli 2025 – juli 2031
Vertsinstitusjon: Psykiatri Skåne
Forskningsleder: Matti Cervin
Samarbeidende institusjoner: Lunds universitet, Karolinska Institutet, Örebro universitet (Sverige)
Les mer på Psykiatri Skånes nettsider
Fakta:
Søknadsprosessen
- Totalt 38 kunnskapshull ble identifisert gjennom en grundig prosess, som startet med at Kavlifondet fagråd for strategiske spørsmål identifiserte kunnskapshull innen barn og unges psykiske helse, ved å søke etter systematiske oversikter i utvalgte databaser.
- Et brukerpanel med pasienter, pårørende og relevant helsepersonell rangerte de 38 kunnskapshullene.
- Hver deltaker rangerte åtte kunnskapshull de anså som mest viktige og åtte de anså som minst viktige.
- De 10 kunnskaphullene som ble rangert høyest av brukerpanelet, ble inkludert i utlysningen for 2023.
- Alle søkere må utvikle studier som adresserer én eller flere av de utvalgte kunnskapshullene. Totalt 31 skissesøknader kom inn før deadline 15. mars 2023. Skissesøknadene ble gjennomgått av Kavlifondets fagutvalg for vurdering av kvalitet (SRC), som består av fem fagfolk med relevant og solid akademisk og vitenskapelig anseelse.
- Skissesøknadene ble evaluert og rangert i tråd med tre kriterier:
Soliditet (Excellence)
Virkning (Impact)
Gjennomføring (Quality and efficiency of the implementation) - Ved utgangen av mai ble de ti høyest rangerte skissesøknadene invitert til å sende inn utvidede prosjektsøknader.
- Totalt ni utvidede prosjektsøknader kom inn.
- Fagutvalget evaluerte først de ni innkomne forslagene hver for seg.
- Så møttes fagutvalget for å diskutere forslagene, i en panelsamtale ledet av lederne for Kavlifondets program for helseforskning.
- I november 2023 presenterte programledelsen sine anbefalinger om hvilke prosjekter som burde tildeles midler for Kavlifondets styre.
- Prosessen ble avsluttet med at styret tildelte midler i tråd med anbefalingene fra programledelsen.