14. oktober 2024

Ti år med Klimafrokost

Tirsdag 15. oktober er det ti år siden Norsk klimastiftelse, med støtte Kavlifondet, arrangerte Klimafrokost for første gang. 10-årsjubileet markeres med Klimafrokost hvor det gjøres opp status for de store, overordnede spørsmålene rundt klimautfordringene verden står ovenfor i dag.

  • Hva er status for klimaendringene, energiomstillingen og utslippskuttene i verden, i Europa og i Norge de siste ti årene?
  • Hva må vi gjøre de neste ti årene her til lands for at utslippskuttene skal monne?

Det er spørsmålene som skal belyses i Speilsalen på Grand Hotel i Oslo, tirsdag 15. oktober fra kl. 08.00 og utover, på dagen ti år etter at den aller første klimafrokosten ble avholdt.

Meld deg på jubileumsfrokosten på Grand Hotel eller digitalt her!

Se også fullt program nederst i saken.

– Stor glede

Norsk klimastiftelse har hovedkontor i Bergen og som vedtektsfestet formål å «gjennom egen virksomhet, herunder formidling av kunnskap og forslag fra anerkjente kunnskapsmiljøer, å bidra til tiltak – offentlige som private – som leder til rask reduksjon og stans av menneskeskapte klimagassutslipp».

– Klimafrokost støtter svært godt opp under formålet vårt, sier Anne Jortveit.

– Det var stor glede da Kavlifondet ønsket å støtte oss. Vi er svært takknemlige overfor Kavlifondet som har gjort det mulig for oss å invitere til denne kunnskapsdelingen, sier hun.

– Viktig møteplass

– Vi gratulerer klimastiftelsen med ti vel gjennomførte år med Klimafrokost, sier daglig leder i Kavlifondet, Ingrid Paasche.

– Med Klimafrokost har Norsk klimastiftelse gitt oss en arena hvor sentrale aktører fra flere felt opplever det som nyttig, interessant og spennende å møtes til kunnskapsbaserte, saklige samtaler rundt noen av vår tids viktigste spørsmål. Det, sammen med gjennomgående høy kvalitet på gjennomføringen, tror vi er en viktig suksessfaktor. Det er svært gledelig å se den brede oppslutningen rundt Klimafrokost i dag, fortsetter hun.

– Slike møteplasser er viktig for å fremme samtaler, samarbeid og samhandling som er helt nødvendig for å løse de enorme utfordringene vi står ovenfor. Kavlifondet er svært stolte av å ha vært med som støttespiller helt siden starten, sier Paasche.

TI ÅR MED SAMARBEID Fra venstre daglig leder i Norsk Klimastiftelse, Lars-Henrik Paarup Michelsen , daglig leder i Kavlifondet, Ingrid Paasche og prosjektleder for Klimafrokost og nestleder i klimastiftelsen, Anne Jortveit. Foto: Hanne Eide Andersen/Kavlifondet

Populært arrangement

Avtalen med Kavlifondet var at det skulle avholdes minst fire frokoster i året i Oslo, og to øvrige andre steder i landet.
– Hver gang skulle de samle minst 25 publikummere som kunne ha nytte av å lære mer om alt fra konsekvensene av klimaendringene, om mulige klimaløsninger og om hva som kan påvirke tempoet i energiomstillingen, forteller Jortveit.

Ti år senere er arrangementet for lengst etablert som en populær og anerkjent arena for kunnskapsdeling, samtaler og diskusjoner rundt klimautfordringene vi står ovenfor, og hva vi må gjøre for å løse dem.
– Vi har bygget opp Klimafrokost sakte, men sikkert disse årene, og nå er det som regel drøyt 100 som kommer i salen, samt i gjennomsnitt 200 som følger med digitalt gjennom hele frokosten, sier Jortveit.

Kunnskapsbaserte samtaler med “innestemme”

Totalt er det gjennomført rundt 70 klimafrokoster. Konseptet har vært det samme hele veien: To timer der forskere og andre fageksperter legger frem deler kunnskap relatert til klimautfordringene, energiomstillingen og hvordan vi kan kutte utslipp, med publikum i salen.

Ofte er også representanter for aktuelt næringsliv med, og politikere som har kunnskap og interesse for temaet som skal belyses.

Alle klimafrokoster har gratis inngang, blir strømmet direkte og kan ses i opptak på klimastiftelsens hjemmesider. Og kanskje aller viktigst:

– Frokostene foregår med «innestemme» og hvert tema skal behandles fra ulike ståsted, sier Anne Jortveit.
– Vi har tro på at kunnskap og konstruktiv samtale mellom aktører med ulikt ståsted og ulike meninger, kan gi mer felles grunn og mer felles forståelse for hva som må til for å løse klimakrisen, sier hun.

– Stemmer fra begge parter hører med

– Vi vet at for noen kan det å kutte utslipp bare være en fordel, mens andre må bære byrdene av at arbeidsplasser og verdiskaping kan forsvinne. Stemmer fra begge parter hører med i samtalen om hvordan vi skal få til utslippskutt og omstilling i Norge, understreker Jortveit.

– Tanken på all menneskelig lidelse som kan unngås og alt kaos som kan begrenses hvis energiomstillingen bort fra olje, kull og gass går fortere, er en stor inspirasjon i arbeidet vårt med klimaløsningene og med frokostene, sier hun.

– Skulle ha kommet lengre

Tiårsmarkeringen skal altså handle om hvor langt vi har kommet med energiomstillingen siden oppstarten for ti år siden.

Jortveit tror at mange hadde forventet og håpet at verden skulle ha kommet lengre enn det vi ser i dag.
– Mange av oss hadde nok ikke heller sett for oss at de enorme og dramatiske konsekvensene av den globale oppvarmingen skulle ramme så hardt allerede nå, sier hun, og viser til tørke og vannmangel, katastrofale flommer, dødelige villbranner.

– Alt dette har vi jo hatt før, men katastrofene skjer oftere og med mye større styrke enn før, sier hun.

Skjedd mye bra på verdensbasis

Jortveit presiserer at det på verdensbasis også har skjedd veldig mye bra de siste ti årene.
– For å nå klimamålene må bruken av olje, kull og gass gradvis avta. Da kreves det alternativer som er såpass rimelige at de kan konkurrere på pris. I så måte er det en god nyhet at mer enn halvparten av alle nye, solgte biler i Kina nå er elbiler. Det kutter behov for mange fat olje hvert år, påpeker hun.

– Prisen på solenergi falt mye mer enn noen kunne spå for ti år siden, det gjør at det blir mindre behov for kull og fossilgass til å generere strøm, fortsetter hun.

Lav pris på batterier, som er avgjørende for å kunne lage strøm både i biler, i husholdninger og mange steder også i kraftsektoren, gjør det mulig å ha strøm på lager som kan brukes når det ikke er vindkraft eller sol som gir strøm inn i kraftsystemene.

– Så det er mange gode tegn i tiden, men tempoet er så fortvilende. Det går altfor seint! sier Jortveit.

Ti år siden Paris-avtalen i 2025

– Neste år er det ti år siden Paris-avtalen ble undertegnet, til stor glede og optimisme for mange i verden. Men siden da har ikke Norge klart å kutte egne utslipp i tråd med ambisjonene i avtalen. Med dagens trend vil vi her til lands nå målet for 2030 først i 2048, sier Jortveit.

Hun fremholder at Norge henger betraktelig etter utviklingen i EU, der utslipp per innbygger ligger godt under de norske.

– Globalt har utslippene økt. Verden har ennå ikke nådd utslippstoppen, slår hun fast.

Mye viktig å kjempe for

Samtidig har flommer, branner, tørke, og andre ekstremt dramatiske hendelser de siste månedene vist oss at klimaendringene tar liv og ødelegger verdier og livsgrunnlag.

– Alle som arbeider med klimaløsninger og energiomstilling, hvert på sitt sted, har derfor mye viktig å kjempe for. I Klimastiftelsen er vi heldige som får lov til å jobbe med dette hver dag, ikke minst takket være Kavlifondets støtte, sier Jortveit.

Les mer om Klimafrokost og Norsk klimastiftelse her
Se alle Klimafrokoster i opptak her
Samleside om Klimafrokost på kavlifondets hjemmeside

Program for Klimafrokost 15. oktober 2024

  • Verden: Status for globale utslipp, global temperaturstigning – og følgene av klimaendringene. Innledning ved Kikki Kleiven, klimaforsker og direktør for Bjerknessenteret for klimaforskning
  • Europa: EU har de siste årene utvilsomt tatt rollen som verdens klimaleder – hva er status på Europas energiomstilling de siste ti årene og ligger Europa an til å nå klimaambisjonene fram mot 2030 og 2035? Innledning ved Torjus Folsland Bolkesjø, sjefsanalytiker og leder for global energimarkedsanalyse i Statkraft.
  • Norge: Hvor langt har Norge kommet i omstillingen på ti år og hva må vi få til de neste? Innledning ved Kirsten Å. Øystese, prosjektleder for tilnull.no, Norsk klimastiftelse.
  • Hvilke utslippskutt er det mulig å få til i Norge fram mot 2035? Hvilke virkemidler kan bidra til å få fart på omstillingen? Hvor er de største barrierene? Samtale med direktør i Miljødirektoratet, Ellen Hambro, med utgangspunkt i rapporten «Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024».

I samtalepanelene stiller blant andre:

  • Sigrun Aasland, statssekretær for Arbeiderpartiet i Klima- og miljødepartementet.
  • Anne Ekornholmen, politisk redaktør i Nationen.

Oppsummering:

  • Hvor vil de store politiske kampene stå framover, om Norge skal få opp tempoet i omstillingen? Ved  Anders Bjartnes, ansvarlig redaktør for Energi og Klima og Norsk klimastiftelse.

Møteleder er som vanlig Anne Jortveit, prosjektleder for Klimafrokost og nestleder i Norsk klimastiftelse.