I disse dager avsluttes samarbeidet mellom Kavlifondet og Stiftelsen Dams om førstnevntes helseforskningsprogram.
Resultatet er hele 172 millioner kroner til 20 ulike forskningsprosjekter ved prestisjefylte institusjoner som britiske University of Oxford, svenske Karolinska Institutet og norske Norce.
Alle prosjektene skal fylle nøye utvalgte kunnskapshull innen barn og unges psykiske helse. Og ikke minst to stiftelser fylt med nyttig lærdom og rosende ord om hverandre, etter det åtte år lange samarbeidet.
Forskning med stor verdi for brukerne
Samarbeidet kom i stand etter at daværende daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen, så et innlegg av programsjef Jan-Ole Hesselberg om bortkastet helseforskning under Dams forskningsseminar i 2016.
Hun inviterte han til å snakke for Kavlifondet styre. De handlet raskt og inngikk en avtale om å opprette og drifte programmet.
– Kavlifondet tok initiativ til samarbeidet fordi vi ville sikre at Kavlifondets midler gikk til helseforskning med reell nytteverdi for brukerne. I Stiftelsen Dam fant vi en kompetent samarbeidspartner som delte vårt mål om at forskningsmidler skal skape størst mulig nytteverdi for de gruppene som skal bruke forskningen, sier daglig leder i Kavlifondet, Ingrid Paasche, og legger til:
– Vi ønsket også visshet om at pengene gikk til forskning på et felt med store behov for finansiering.
– Jeg er stolt av samarbeidet vi har hatt med Kavlifondet. Det viser kraften i hvordan åpenhet og samarbeid kan bidra til at begge parter kan utvikle seg, sier generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen.
Sikrer nyttig forskning
Hensikten med helseforskningsprogrammet har vært å bidra til forskning som kommer både brukere, klinikere og forskningsmiljøer til gode. Programmet følger et design der alle parter lyttes til, og der midlene skal gå til å tette eksisterende kunnskapshull.
– Det er enorm forskjell på god og mellomgod forskning. Målsetningen med Kavlifondets program for helseforskning var å sikre at forskningen var nyttig og relevant for sluttbruker, sier programsjef i Dam, Jan-Ole Hesselberg.
Han har hatt ansvar for både design og gjennomføring av helseforskningsprogrammet.
– Alle aktørene i helseforskningen – forskere, finansiører og brukere – har egeninteresser, som kan komme i konflikt med god forskning. Derfor ble programmet designet for å fordele påvirkningen på de viktigste aktørene. Slik sikret vi relevant og nyttig forskning, sier han, og legger til:
– Det viser seg at forskningen som forskerne interesserer seg for ikke alltid oppfattes som relevant for de som skal nyttiggjøre seg den. Hvis sluttbrukerne ikke er interessert i tiltakene det forskes på, har man et problem.
Internasjonal klasse
Hvert år har derfor både fageksperter og brukere vært involvert i å identifisere nye kunnskapshull innen barn og unges psykiske helse. Disse blir igjen lagt til grunn for utlysingen, og alle prosjekter som får støtte i programmet må adressere et eller flere av disse.
Søknadsprosessen er lagt opp som en totrinnsmodell, der man først sender inn en kortfattet skissesøknad, som vurderes av fagkomiteen. Deretter inviteres rundt ti prosjekter årlig til å sende inn full søknad.
– Jeg er stolt over at vi har klart å lage en så grundig og kostnadseffektiv prosess der alle de viktigste aktørene blir hørt, sier Hesselberg, og legger til:
– Jeg er imponert over at Kavlifondets styre valgte å gi fra seg noe av makten sin, til fordel for en beslutningsprosess som jeg vil si er av internasjonal klasse.
Vellykket
De to stiftelsene har et felles mål om å bidra til å hindre bortkastet helseforskning. Programmet har bidratt med læring for begge parter. Blant annet har også Dam innført totrinnsprosess også i sitt forskningsprogram. Effekten av dette ble dokumentert i en forskningsartikkel i 2024, som viser at både forskere og fagfeller sparer betydelig med tid på denne metoden.
Krav om forhåndsregistrering og åpen publisering, har også bidratt til at nyttig og behovsidentifisert forskning kommer både fagmiljøer og brukere til gode.
– Sammen har vi skapt et innovativt, åpent og svært vellykket helseforskningsprogram som har levert i tråd med våre felles målsetninger. Selv om programmet nå er avsluttet, vil arbeidet og resultatene som har kommet ut av dette samarbeidet, fortsette å gi verdi i mange år fremover, sier Paasche.
Håper flere vil lære
Paasche mener at helseforskningsprogrammet er et strålende eksempel på hva som er mulig gjennom samarbeid.
– Ingen av oss hadde fått det til alene. I Kavlifondet ønsker vi å fremme konstruktive samarbeid både med andre stiftelser og på tvers av fag og sektorer. Med komplimentære egenskaper og sammenfallende mål kan vi oppnå mye mer sammen enn hver for oss, sier hun, og får støtte av Dam, Hans Christian Lillehagen.
– Prosjektene som har fått støtte er med på å tette viktige kunnskapshull. Metoden har vist seg kraftfull og relevant. Jeg håper mange vil finne inspirasjon av arbeidet gjennom åtte år, sier generalsekretær Hans Christian Lillehagen.
– Jeg håper andre finansiører ser mulighetene som finnes i denne prosessen, og vi deler gjerne våre erfaringer med alle interesserte, sier Jan-Ole Hesselberg.