Etablererstøtte i Etiopia: Ny fremtid for Meselech med butikk, sau og markedsplass

Tekst: Ketil Fuglestad

– Til slutt tok jeg mannen min hjem hjem slik at han skulle få dø hjemme, sier Meselech Dude.

Vi møter henne hjemme i byen Arbaminch i Sør-Etiopia. Her bodde hun tidligere sammen med ektemannen, Solomon Jamo. Sammen fikk de seks barn, fem jenter og en gutt.

Mistet ektemannen

En tung tid startet for familien da Solomon fikk en alvorlig leversykdom. For rundt et år siden ble tilstanden hans forverret. Han ble sendt rundt til fire forskjellige sykehus. Sykehusinnleggelsene kostet familien dyrt, men han fikk ikke noen behandling som hjalp. Meselech forteller om dyp sorg etter at hennes kjære livspartner og barnas far gikk bort.

Solomon hadde arbeidet som vaktmann ved Mekane Yesus kirkens synodekontor i Arbaminch.
– Etter at han døde, ble det vanskelig å greie utgiftene til klær og mat, strøm og vann, sier hun.

Fikk etablererstøtte

I et elveleie samlet Meselech grus og stein som hun solgte i sekker til folk som skulle bygge hus. Men inntektene var altfor lave. Løsningen kom da hun søkte og fikk innvilget etablererstøtte fra Hjelp til selvhjelps program for smågründere, som er støttet av Kavlifondet.
– Da jeg fikk støtte fra «Hjelp til selvhjelp» var det som om Jesus besøkte meg, sier Meselech.

Åpnet kiosken og kjøpte sau

Meselech hadde tidligere drevet en liten kiosk hjemme hos seg selv, hvor hun solgte krydder og grønnsaker. Støtten brukte hun til å kjøpe inn varer og gjenåpne kiosken som butikk. Salget har gått jevnt oppover hele fra begynnelsen.
– Jeg har nå varer for 3500 birr i kiosken, opplyser Meselech.
– Jeg har også 350 birr i kontanter. Og så har jeg kjøpt en sau til 1000 birr, og når den får lam får jeg inntekter fra den. Døtrene mine hjelper meg i butikken, derfor har jeg ingen utgifter til betjening. I banken har jeg nå spart 6.000 birr.

Vil utvide til to butikker

6000 birr tilsvarer omkring 2000 norske kroner.
– Jeg sparer for å bygge en bedre butikk der jeg bor, da får vi to butikker, sier Meselech.
Kiosken er åpen fra tidlig morgen til midt på dagen. Den driftige seksbarnsmoren har også skaffet seg salgsplass på det store markedet i byen. På ettermiddagen selger hun varer på markedet. Salg og inntekter er økende, og dekker nå både faste utgifter og skolepenger til sønnen Bethel (19).
– Han går på Arbaminch Universitet og studerer regnskapsføring, sier Meselech.

Utdanning for alle barna

Tapet av ektemannen og faren har vært tungt å bære. Biruktawit (17), den yngste av jentene, holdt ikke ut å være omgitt av all sorgen og gråten i hjemmet. Hun flyttet hjemmefra for å bo hos slektninger en periode. Når vi møter familien, har Biruktawit nylig flyttet hjem igjen.
– Før hun reiste hadde hun fullført 9. klasse. Nå ønsker hun å begynne på skolen igjen. Jeg er så glad, sier Meselech.

Alle de seks barna bor nå hjemme hos henne. De hjelper og støtter hverandre. De fire eldste jentene har alle fullført 12. klasse.
– Marishet (27) og Genet (21) har videreutdannet seg i data. Marishet har fått arbeid. Genet er jobb-søkende. Bereket (25) har videreutdannet seg i regnskapsføring og fått seg jobb, oppsummerer moren stolt.