Hovedutfordringen er å finne løsninger for hvordan store skip skal kunne frakte varer og råvarer mellom kontinentene uten å bruke fossil energi som drivstoff.
– Batterier er for tunge, og hydrogen krever veldig mye plass. Men grønn ammoniakk, laget av hydrogen som igjen er produsert ved hjelp av ren kraft i stedet for fossilgass kan være en mulighet.
Til frokosten har Norsk klimastiftelse invitert en hel del aktører fra næringslivet, som alle har konkrete planer for ulike deler av den grønne ammoniakkens verdikjede.
I tillegg blir fagdirektør i Klima- og miljødepartementet, Sveinung Oftedal med. Oftedal møter for Norge i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), som sorterer under FN og er der landene forhandler seg fram til sjøfartens klimamål.
Lebesby-ordfører kommer
– I tillegg kommer stortingsrepresentantene Liv Kari Eskeland (H) og Lars Haltbrekken (SV). Og denne gangen har vi også invitert ordføreren i Lebesby kommune i Finnmark, Sigurd Rafaelsen, opplyser Anne Jortveit.
Ordføreren skal fortelle om planene for produksjon av grønn ammoniakk i hans kommune, og hva som skal til for å gjøre dette mulig.
– Det er artig og inspirerende at nye klimaløsninger dukker opp, som grønn ammoniakk, sier Jortveit.
– Dette er en klimaløsning få hadde hørt om og regnet med for bare tre-fire år siden. Det er tredje gang vi tar opp dette temaet på en Klimafrokost, og jeg blir veldig glad av å tenke på at løsningene finnes når forskning, næringsliv og politikk slår seg sammen for å løse store utfordringer.
Innspill til Klimautvalget 2050
Også #Klimafrokost nummer to i høst skal foregå i Oslo. Tittelen er «Klimautvalget 2050. Hvordan skal Norge nå klimamålene?», og her vil det bli anledning til å gi innspill direkte til leder for regjeringens utvalg kalt Klimautvalget 2050, Martin Skancke.
Utvalget er midt i arbeidet med å utrede hvilke veivalg Norge må gjøre for å nå klimamålene våre på en måte som også ivaretar verdiskaping og natur, og Skancke er hovedinnleder på denne #Klimafrokosten.
– Utvalget har bedt om innspill fra publikum, og det skal de få på vår frokost, sier Jortveit.
Jortveit viser til at Norges klimalov slår fast at norske utslipp skal kuttes med 90-95 prosent innen 2050, sammenlignet med 1990. Det betyr at de aller fleste utslippene av klimagasser i Norge må fjernes for godt innen 2050, om drøye 27 år.
Klimautvalget 2050 skal etter planen levere sin utredning og sine anbefalinger til regjeringen senest i november 2023.
– I sin nye diskusjonsrapport legger utvalget til grunn at det er et stort misforhold mellom de uttalte ambisjonene i norsk klimapolitikken og vedtatte tiltak og virkemidler, sier Jortveit.
– Utvalgets premiss er også at norsk politikk også må redusere det norske globale klimafotavtrykket, og bidra til at verden blir et lavutslippssamfunn, og at økonomisk aktivitet basert på fossile energikilder eller overbruk av andre naturressurser ikke er bærekraftig. Utfordringene vi som land står overfor er med andre ord store, og vi synes det er fint at vi på Klimafrokost kan få være med på å diskutere disse store sakene sammen med utvalgslederen, fortsetter hun.
– Hvem skal få ha utslipp i 2050?
Andre innledere, i tillegg til Skancke, er blant andre biologi Dag O. Hessen og førsteamanuensis ved Økonomisk Institutt Katinka Holtsmark, begge forskere ved Universitetet i Oslo.
Spørsmål som stilles på frokosten er:
• Hvilke sektorer skal fortsatt tillates å ha utslipp i 2050, og hvordan skal vi prioritere mellom disse?
• Hvordan sikre at omstillingen får en fart som ikke gjør det nødvendig med brå og dyre hastetiltak opp mot 2050?
• Og: Hva kan gjøres av konkrete tiltak for å stimulere til et mer sirkulært forbruk, slik at det materielle forbruket dempes?
Whisting-feltet på dagsorden i oktober
Torsdag 27. oktober skal det dreie seg om det som tegner til å bli en annen stor klima- og miljøkamp i Norge det neste året: Spørsmålet om utbyggingen av oljefeltet Wisting langt nord i Barentshavet.
Detaljene spikres i tiden som kommer, men følgende to problemstillinger skal belyses:
• Hvor mye CO2 vil havne i atmosfæren ved bruk av oljen og gassen fra Wisting-feltet?
• Hvordan er økonomien i Wisting – vil en investering i utbygging av feltet bare bli lønnsom hvis verden etterspør så mye olje og gass at vi ikke når Paris-målene om å begrense den globale oppvarmingen ned mot 1,5 grader?
– Dette er komplekse tema og vi er takknemlige over å kunne løfte disse på våre Klimafrokoster ved hjelp av dyktige forskere og saklige innledere, og ikke minst på grunn av den gode støtten vi har fått av Kavlifondet siden 2014, sier Anne Jortveit.
