– Vi i Klimastiftelsen syns det er stort at vi skal få fortsette med #Klimafrokost i to år til, sier prosjektleder for #Klimafrokost og nestleder i Norsk klimastiftelsen, Anne Jortveit.
– Det er svært meningsfullt å kunne bidra til å spre kunnskap om hvordan vi kan løse klimakrisen til næringsliv, politikk, akademia, organisasjoner, og stadig flere enkeltmennesker som ønsker å bidra til utslippskutt både på jobb og privat.
– Det er med glede Kavlifondet viderefører samarbeidet med #Klimastiftelsen om #Klimafrokost. Anne Jortveit og Klimastiftelsen har lagt ned et imponerende arbeid gjennom snart ti år med å utvikle og drive arrangementet, og klart å gjøre det til en populær arena med et stadig voksende publikum, sier tildelingsansvarlig i Kavlifondet, Guro Hjetland Sundsby.
– Vi trenger flere slike møteplasser hvor vi kan møtes for gjensidig, kunnskapsbasert læring og samtaler på tvers av fag, posisjon og ståsted i de viktige debattene, sier hun.
Har satt ukjente klimaløsninger på dagsorden
Helt siden starten i 2014 har Kavlifondet støttet Klimastiftelsens gjennomføring og utvikling av #Klimafrokost.
Vårsesongens siste arrangement ble avholdt i går, som det totalt 60. i rekken.
– Da vi startet opp med Klimafrokost var fremdeles mange klimaløsninger umodne og ukjente, påpeker Anne Jortveit.
Med #Klimafrokost har Klimastiftelsen kunnet bidra til å sette klimaløsninger som havvind, batterier og grønn ammoniakk på offentlig dagsorden.
Her har forskere fått en åpen arena for å formidle oppdatert, forskningsbasert kunnskap om videre teknologisk utvikling og potensialet for den enkelte klimaløsningen.
Samtidig har organisasjoner og beslutningstakere fått mulighet til å stille spørsmål og fremme sine synspunkter i samme, saklige fora.
Aktuelt hvordan Norge kan bidra
De siste årene har Klimastiftelsen sett et større behov for å diskutere klimakrisen og konsekvenser for samfunnet, og hvordan Norge som en del av verden som kan og må bidra for å finne de mest effektive og bærekraftige løsningene.
– Vi har derfor invitert til litt bredere tema, som for eksempel klimakrisen og fare for global matkrise, hvordan kan EUs klimapolitikk få fart på den omstillingen i Norge og verden, og om det ansvaret Norge som styrtrik oljeeksportør har for å bidra til omstilling i land med små finansielle muskler, sier hun.
Jortveit forteller at Klimastiftelsen også i årene som kommer vil rette søkelyset på Norge som en del av det internasjonale samarbeidet, og på det globale strevet for å nå klimamålene sammen.
– Vi synes Klimafinansieringsutvalget har formulert det så godt når de sier at “et levelig klima er et globalt fellesgode”. Vi vil fortsette med å belyse og diskutere hvordan Norge sammen med andre privilegerte nasjoner kan ta internasjonalt ansvar for å finansiere omstillingen, sier Jortveit.
– Vil utfordre de norske oljefortellingene
Videre ser Klimastiftelsen et stort behov for å utfordre de norske oljefortellingene om at norsk olje er mer miljøvennlige enn andres olje, og fortellingen at “det grønne skiftet må bygges på skuldrene til det fossile”.
– Den norske fortellingen om at vi i Norge må investere store summer i å lete etter stadig mer olje og gass vil vi også utfordre, skyter hun inn.
– Den kolliderer jo både med forskningen og også med uttalelsene til generalsekretæren i FN som basert på FNs klimapanels rapporter sier at alle land må slutte å lete etter kull, olje og gass. Her kan vi gjennom klimafrokost dele forskning og kunnskap som er nyttig når Norge skal omstilles bort fra å være en oljenasjon, sier Jortveit.
Underlagt Redaktørplakaten
Norsk klimastiftelse arbeider under Redaktørplakaten, og tar derfor ikke imot økonomisk støtte som fordrer at de fremmer bestemte syn.
– Folk som møter opp på Klimafrokost skal være trygge på at vi har satt problemstillinger og temaer på dagsorden ut fra hva vi mener er viktigst, og ikke ut fra det kommersielle interesser, næringsinteresser, eller eller politiske interesser måtte ønske, understreker Jortveit.
– Dette gjelder både tema og sammensetning av panel, vi velger ut de menneskene vi mener er mest interessante til å belyse de ulike temaene og til å ta del i diskusjonen. Publikum skal vite at vår oppdragsgiver er Klimastiftelsens formålsparagraf, understreker hun.
Formålsparagrafen slår fast at Klimastiftelsen skal bidra med kunnskap som kan “leder til rask reduksjon og stans av menneskeskapte klimagassutslipp», og til kunnskap om «tiltak som svekker skadevirkningene av inntrådte eller fremtidige klimaendringer».
– Det er ryddig både for oss og publikum. Støtten fra Kavlifondet sikrer at vi kan fortsette slik i to nye år, og det er vi ytterst takknemlige for, sier Jortveit.
