Tekst: Randi Bjelland, Krigsropet
Foto: Silje Eide, Jorunn Jevanord, Kristianne Marøy
Frelsesarmeen ønsker å hjelpe dem som sliter, det kan være dårlig økonomi, en ny tilværelse i Norge, rusmisbruk eller indre mørke. For å klare å yte denne hjelpen, er de avhengig av givere, både enkeltpersoner og bedrifter. Maten som samler folk til gode fellesskap, en etterlengtet ferie for en familie med anstrengt økonomi, trofast nettverksbygging over tid – alt dette koster.
Trofast bidragsyter
En av Armeens mest trofaste bidragsytere er Kavlifondet.
– De har vært en viktig støttespiller for Armeen i rundt 14 år. Midlene fra Kavlifondet har gjort det mulig for oss å gjennomføre mange prosjekter, forteller forvaltningssjef i Frelsesarmeen, oberstløytnant Thorgeir Nybo.
Støtten fra Kavlifondet har blant annet ført til starten på det som ble Gatehospitalet i Oslo, og slutten på et liv i prostitusjon og fornedrelse for mange kvinner i land som India og Bangladesh ved at de fikk jobb i Sally Ann (nå Others). De siste fire årene har Kavlifondet støttet fire prosjekter i Frelsesarmeen med til sammen 7,7 millioner kroner. Dette har gått til aktivitetskort til lavinntektsfamilier i Oslo, integreringsarbeid i Egersund, mobil varmestue i Oslo og til et omfattende arbeid blant vanskeligstilte i Solheimsviken korps i Bergen.
– Er det problematisk for Frelsesarmeen at en kommersiell aktør som Kavli profilerer seg så sterkt gjennom organisasjonen?
– Hvis vi «havnet i lomma» til en stor bidragsyter, som la sterke føringer for arbeidet slik at vi kjente oss kjøpt og betalt, så ville det vært problematisk. Men det er ikke en utfordring jeg har kjent på i forhold til Kavlifondet. Samarbeidet med dem påvirker verken handlingsrommet eller etikken vår.
Hoppet av glede
– Mannen kunne ikke uttrykke sin takknemlighet med norske ord. Men han hoppet opp og ned av glede og slo ut med armene, forteller Jorunn Jevanord fra Egersund korps.
Mannen hun forteller om, er en flyktning som hadde vært på en ukes ferie sammen med familien på Jeløya i Moss. I fjor var det i alt sju flyktninge- eller innvandrerfamilier fra Egersund som fikk et slikt opphold. Selve oppholdet blir betalt av Frelsesarmeen sentralt, men reisen fra Egersund ble sponset med midler fra Kavlifondet.
Kavlimidler har også gått til speiderarbeid, fredagstreff, baby- og småbarnssang og bibelgrupper for ungdom. På alle disse aktivitetene er det både norske og utenlandske som deltar. I tillegg har korpset hatt leksehjelp for flyktningeungdom.
Lærer av hverandre
– Hvilke betydning har dette arbeidet for integreringen av flyktninger og innvandrere i Egersund?
– Vi lærer av hverandre. For eksempel så kan norske barn lære mye om høflighet og hjelpsomhet, fordi mange av innvandrerbarna eller flyktningene er svært gode forbilder på dette, sier Jorunn.
Hun ser også at Frelsesarmeens gode kontakt med flyktninger og innvandrere smitter over på lokalbefolkningen.
Språktrening på Åpen café er også en viktig del av integreringsarbeidet til Frelsesarmeen i Egersund.
Her inviteres flyktninger og inn-vandrere til et måltid. De synger norske sanger, og to pensjonerte lektorer samt to fra korpset står for språkundervisning.
Gatelangs med omsorg
Frelsesarmeens suppebuss er velkjent og har i mange år vært et kjærkomment tilbud for rusavhengige i hovedstaden. I dag er bussen byttet ut med en mindre bil og kalles Oppsøkende tjeneste.
– Rammene for gode samtaler og stunder kan for noen rusavhengige være bedre på kvelden. Da er vi på deres hjemmebane, og det er færre personer rundt å ta hensyn til, forteller Birthe Hodne.
Det har hendt at Birthe har hatt med seg søknadspapirer til rusavenning på gata og fylt dem ut der.
– At noen setter seg ned, snakker med dem og gir dem en kopp kaffe, er kanskje den eneste kontakten de den dagen har med et menneske som ikke er i rusmiljøet.
Birthe og de andre i Oppsøkende tjeneste kjenner også mennesker som bor ute, under broer eller andre skjulesteder i byen, eller i skogen.
– Det å få lov til å bli invitert «hjem» til disse menneskene, er å bli vist stor tillit. Det er trist og bekymringsverdig å se at folk bor ute. Da vi besøkte en som bodde ute i fjor, var det 19 minusgrader. Det er veldig vondt å se at noen ikke klarer å flytte inn, men det er fint å kunne være et medmenneske også i de stundene.
Kjærkomne ferier
Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bor 9,4 prosent av norske barn under 18 år i en husholdning med vedvarende lavinntekt. I Oslo er tallene 16,9 prosent.
– Det er 17 600 barn og unge, og det er alt for mange, sier Jon Kaastad på Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo.
Han vet at problematikken trenger å løses fra mange hold, men han tror at gratis ferie og fritidstilbud kan øke livskvaliteten for mange. Støtten fra Kavlifondet til Oslo Slumstasjon har blant annet gått til aktivitetskortet for familier som lever i vedvarende lavinntekt. Kortene gir et visst antall gratis innganger på ulike fritidstilbud som kino, klatrepark, museer, minigolf og fornøyelsespark.
I august fikk ti barnefamilier reise til Kristiansand dyrepark med slumstasjonen. I høstferien var hundre barn og unge og foreldre på Tusenfryd, og resten av midlene skal brukes i vinterferien 2017 når cirka tolv familier reiser på leirskoleopphold på fjellet i Gudbrandsdalen.
Lysere liv
Solheimsviken korps i Bergen har i mange år drevet et omfattende arbeid med spesielt fokus på barn og unge som har en vanskelig livssituasjon. Blant aktivitetene er ungdomssamlinger, speider, baby- og småbarnssang, aktivitetstilbud i høst- og vinterferie for barn og ungdom, mat og klesutdeling, ukentlige familiesamlinger og personlig veiledning og sjelesorg.
Solheimsviken korps består av mennesker fra rundt 30 ulike kulturer. På de ukentlige familiesamlingene har mange et godt nettverk.
– Her treffer vi også flyktninger og andre som ofte trenger ekstra hjelp og oppfølging, sier Linda som leder gruppene for baby- og småbarnssang. Hun gleder seg over at flere foreldre har fått varige vennskap her.
– Alle skulle opplevd vår årlige flerkulturelle julefest, hvor vi serverer hjemmelaget mat fra alle disse forskjellige landene. Det er viktig at vi alle får bidra og føle oss viktige og nødvendige.
Opprinnelig trykket i Krigsropet, Frelsesarmeens magasin. Dette er en forkortet versjon.
randi.bjelland@frelsesarmeen.no