Kirurg, men ikke lege

I Afrika er opplæring av andre grupper helsepersonell i tradisjonelt legearbeid et viktig virkemiddel for å sikre befolkningen et helsetilbud. Hjelpeorganisasjonen CapaCare ble startet for å drive opplæring av helsepersonell i områder der helsetilbud mangler. 

Brynjulf Ystgaard og Håkon Bolkan (bildet), begge kirurger ved St.Olavs Hospital i Trondheim, er initiativtakerne bak CapaCare. De hadde da begge erfaring med nødhjelpsarbeid fra Røde Kors og Leger Uten Grenser. Ystgaard og Bolkan innledet et samarbeid med danske Masangas Venner, som drev Masanga sykehus i regnskogen i innlandet i Sierra Leone. Dette var et gammelt leprasykehus, startet av skandinaviske og engelske adventister, som lå isolert fra befolkningssentre. Sierra Leone er et fattig og krigsherjet land hvor borgerkrigen ble avsluttet så sent som i 2002. Isolasjonen ga prosjektet en viss grad av kontroll over sikkerhetssituasjonen.

Svært lav legedekning

Sosial uro og krig i Afrika har mange steder forsterket problemene med å etablere helsetilbud. Alt dette har ført til at land som Mosambik og Sierra Leone på begynnelsen av dette årtusenet havnet på bunn av alle helsestatistikker.
I dag betjenes 821 millioner mennesker bosatt i Afrika sør for Sahara av 145 000 leger. Dette er mindre enn 5 prosent av tilsvarende tall for Europa.

Forbedringer

Helsesituasjonen i Afrika sør for Sahara i ferd med å endres. Mye av medisinsk hjelpearbeid de siste par tiår har vært rettet mot primærhelsetjenesten, spesielt infeksjonssykdommene. Man har klart å gjøre noe med aidsepidemien, man er i ferd med å begrense malariaproblemet, og barnedødeligheten har aldri vært lavere.

til nettsak aug 2013Men fortsatt er utfordringene mange. Etablering av kirurgiske behandlingstilbud har kommet i skyggen av store programmer rettet mot bekjempelse av infeksjonssykdommer. Mangelen på kirurgisk kompetanse rammer først og fremst unge voksne i sammenheng med fødsel og traumer. Kirurgisk behandling tilbys kun i noen land, da oftest i de store byene og for dem som kan betale.

WHO: Ikke-leger bør få opplæring

I 2008 konkluderte Verdens helseorganisasjon (WHO) med at opplæring av helsepersonell tilpasset behovene til det brede lag av folket må prioriteres. Ikke-leger bør trenes i diagnostikk og terapi, og helsetilbud bør desentraliseres En av anbefalingene er at man bør trene ikke-leger til å gjøre keisersnitt i områder med stor legemangel.
I Sierra Leone utdannes helsearbeidere kalt Community Health Officers (CHO). Disse gjennomgår en treårig utdanning innrettet mot primærpraksis i distriktene, men har ikke tillatelse til å bedrive kirurgi. Å videreutdanne Community Health Officers til å utføre kirurgi vil bidra til å møte den enorme mangelen på kirurgisk kompetanse. CapaCare ønsket å formalisere denne utdanningen og å gi den en plass i landets helsevesen. Arbeidet deres møtte en god del motstand fra leger, men med støtte fra helseministeriet lyktes de i å få tillatelse til at Community Health Officers i programmet praktiserer kirurgi.

17 studenter, 7341 operasjoner

På dette grunnlaget har CapaCare gått i gang med et toårig videreutdanningsprogram der de tar inn åtte studenter i året. Kavlifondet har vært CapaCares viktigste økonomiske støttespiller siden 2010. Siden starten i januar 2011 og frem til juni 2013 har til sammen 17 studenter deltatt på 7 341 operasjoner. Prosjektet har foreløpig tidsramme frem til 2017.

Masanga

Masanga

Aktiviteten er i hovedsak basert ved Masanga-sykehuset, i samarbeid med åtte andre sykehus drevet av internasjonale hjelpeorganisasjoner med europeiske kirurger eller gynekologer. Etableringen av dette nettverket gjør det mulig å utnytte eksisterende kirurgisk og obstetrisk kompetanse til systematisert trening, ved at kandidatene er utplassert i seks måneders rotasjoner på de ulike sykehusene. Den teoretiske utdanningen blir ivaretatt av leger og sykepleiere fra Europa, fortrinnsvis kirurger, gynekologer, anestesileger og radiologer. Disse reiser på 3 – 6 ukers ulønnet korttidsopphold for å undervise kandidatene på sykehuset i Masanga. Læreplanen er basert på WHOs Integrated Management for Emergency and Essential Surgical Care (IMEESC) tool kit.