Lærer av hverandre

Kirkens Bymisjon lar nordmenn og innvandrere bli kjent med hverandre.
– Jo bedre vi klarer å ta imot de som kommer hit, jo bedre blir samfunnet vårt, sier Kristoffer Aktas Johannessen, en av de frivillige.

Tekst og foto: Kirkens Bymisjon

Kirkens Bymisjon har kalt prosjektet Trekantsamarbeidet fordi det er tre personer i hver gruppe: én ny innvandrer, én frivillig med innvandrerbakgrunn og noe kjennskap til Norge, og én norsk frivillig. ”Trekantene” møtes tre ganger i måneden, og alle gruppene samles én gang i måneden.

Målet er å bli kjent med hverandre og med Norge, språk og samfunnskoder, og her har den norske frivillige et særlig ansvar. Den frivillige med innvandrerbakgrunn har erfaring med det å være ny i Norge.

Hver gruppe får tildelt en fast sum til aktiviteter, mat, kulturbilletter og reiseutgifter. De frivillige gjennomgår et tre dagers kurs, der innfødte nordmenn og innvandrere blir kjent og lærer av  hverandre.​

Fisketur og teater

Mahmoud og Mohammad fra Syria og Kristoffer fra Holmestrand utgjorde den ene «trekanten».

– Vi tre møttes hver uke for å gjøre noe hyggelig, sier Mahmoud.

– Og vi har lært mye norsk av å være med på dette, legger Mohammad til.

Norske Kristoffer tok de to syriske karene i gruppen med på fisketur og på teater, og begge deler ga dem en opplevelse av å høre mer til i det norske samfunnet de lever i.

Syriske sosiale koder

– Det at samfunnet blir mer flerkulturelt, er en utvikling som er kommet for å bli. Jo bedre vi klarer å ta imot de som kommer hit, jo bedre blir samfunnet vårt, sier Kristoffer.

Han oppdaget flere forskjeller mellom de sosiale kodene i Syria og i Norge.

– For eksempel da vi ble invitert til Mahmoud på middag. Da vi kom til desserten, var jeg forsynt etter én porsjon, men da jeg takket nei til mer, trodde verten at jeg bare var høflig. Så han spurte enda en gang. Da var det greit å kunne forklare at når nordmenn sier «nei takk», så mener de det faktisk. Hos oss takker vi jo ikke nei for å være høflige…

Kavlifondet fødselshjelper

Kavlifondet har bidratt som «fødselshjelper» til dette prosjektet gjennom støtte til et tidligere lignende prosjekt kalt Veiviser. Nå har Kavlifondet bidratt med midler og slik sikret Trekantsamarbeidet videre drift og utvikling i tre år.

De 14 utenlandske deltakerne kom fra åtte ulike land. Gruppene har dels vært med på felles aktiviteter, og dels bestemt selv hva de ville gjøre sammen.

– Alle parter har hatt utbytte av dette, alle er viktige og fyller ulike roller, forteller Åse Tveit Christiansen som sammen med bymisjonskollega Shadi Hurford leder prosjektet.

Ønsker å bidra

– Mange av de som har vært frivillige i denne omgangen, ønsker å være med i neste runde, men det mest fantastiske er at flere av de nye ønsker å bidra som frivillige, i dette eller i andre prosjekter. Dette arbeidet vil vi fortsette med, og takket være midler fra Kavlifondet kan vi videreføre det i tre år.

– Vi tror at dette prosjektet kommer til å få stor betydning for inkludering av mange nye flyktninger i Bergen. I tillegg til de vi når direkte i gruppene, vil dette få gode ringvirkninger også for familiene deres. Vi vil videreutvikle modellen og ønsker å spre idéen til flere og tror at det i løpet av disse årene kan bli mange «trekantsamband» i flere byer, sier Åse Tveit Christiansen.

Les mer om Kirkens Bymisjon her.