Nå blir det Fargespill i Oslo!

– Når folk blir behandlet og betraktet som ressurser, så blir de ressurser, sier Kjersti Berge, daglig leder og produsent i Fargespill nasjonalt.

Morgendagens kultur

Gjennom de siste tiårene har tusenvis av barn og ungdom kommet til Norge som innvandrere og flyktninger, og de har brakt med seg tradisjonell sang og dans fra sine kulturer rundt omkring på kloden.

– Synliggjøring av den kunstneriske og kulturelle kompetansen disse unge bærer med seg, vil uten tvil kunne berike norsk kunst og kulturliv, og dermed også samfunnet vårt, sier Kjersti Berge.
– I Fargespill forenes disse nye impulsene med sangen og dansen som eksisterer her fra før, og på den måten skaper morgendagens kultur og tradisjon. Forestillingene bygges opp med folkesanger, regler og dans som forteller noe om disse menneskenes bakgrunn og identitet.

– Det globale samfunnet er under konstant press, og utviklingen i retning av segregering er alarmerende. Tanken om «oss» og «dem» slår rot og frykten for dem som er annerledes enn en selv får manifestere seg. Dette er et samfunn vi ikke ønsker, og det er denne tankegangen Fargespill vil til livs, sier Kjersti Berge.

Foto: Magnus Skrede

Må behandles som ressurser

Fargespill startet i Bergen i 2004, og er i dag et scenekompani bestående av omtrent 100 barn og ungdom fra 35 ulike land. Mange av deltakerne er født og oppvokst i Norge, noen med norske foreldre, andre med krysskultur. Mange har kommet til Norge som flyktning eller gjennom arbeidsinnvandring. Noen er fortsatt asylsøkere og venter på svar.

Tusenvis av barn og unge har vært med i Fargespill i Bergen gjennom årene, og har imponert hundretusener av publikummere fra scenen. Det er ingen audition for å være med i Fargespill.

– Dette er i stor grad barn og ungdom som har hatt oddsene i mot seg, og som ofte blir avskrevet som «problemer» eller «ofre». Når de så blir møtt med en forventning fra samfunnet om at de er et problem, ja da er barn pliktskyldig konservative; de oppfører seg slik det forventes av dem – de blir et problem, sier Anine Smith, avdelingsleder i Fargespill Oslo.

– Heldigvis er barn like pliktskyldige når det motsatte blir forventet av dem. En endring fra problemfokus til ressursfokus gir oppsiktsvekkende resultater; Når folk blir behandlet og betraktet som ressurser, så blir de ressurser, sier Smith.

– Det er dette ressursfokuset som er bærebjelken i Fargespill, både kunstnerisk, sosialt og pedagogisk. Og fordi fokuset er på det kunstneriske, og alle forventes å bidra, blir resultatet forrykende forestillinger som selger ut land og strand, legger hun til.

Barn fra ulike bydeler

I følge Statistisk sentralbyrå har hver tredje Osloborger innvandrerbakgrunn, og hovedstaden har klart flest innvandrere både i relative og absolutte tall.

– Dette har bydd, og vil by på utfordringer for Oslo, og det er behov for prosjekter som kan skape positive rom hvor barn og unge kan møtes på tvers av kulturer, sier Smith.

Oslo er en stor by med by med fraksjonerte og selvstendige bydeler. Fargespill-Oslo sin ambisjon er å koble barn og ungdom fra de ulike bydelene ved at de møtes, utveksler sine kulturelle skatter og sammen er med på å skape forestillinger av høy klasse.

Hovedscenen på Det Norske Teateret, midt i Oslo by, blir forestillingsarena. Deltakerne i Oslo har et lignende aldersspenn som deltakerne i Fargespill i Bergen, Larvik, Trondheim og Kristiansand; fra 7 til 25 år.

Løfter sammen

Kavlifondet støtter etableringen av “Fargespill Oslo” med 1,45 millioner kroner.

– Vi er utrolig glade for støtten vi får fra Kavlifondet, at fondet tror på det vi jobber med og løfter prosjektet sammen med oss. Det gir oss mulighet for å etablere gode samarbeid med institusjoner, skoler, asylmottak og relevante organisasjoner, som igjen ganger barn og ungdom i hele Oslo, sier avdelingsleder i Fargespill Oslo, Anine Smith.

Kavlifondet har tidligere støttet Fargespill i flere byer, fra den første forestillingen i Bergen i 2011, og arbeidet med å få spredt prosjektet til flere byer.