Bakgrunn
Psykiske helseproblemer hos barn og ungdom utgjør en betydelig del av dagens globale sykdomsbyrde, men finansiering av forskning som adresserer disse utfordringene er mangelfull sammenlignet med somatiske sykdommer. Av flere årsaker er en betydelig del av dagens helseforskning bortkastet, og Kavlifondet har forpliktet seg til å redusere problemet med bortkastet forskning ved å forankre sin finansiering i identifiserte og prioriterte kunnskapshull (dokumentert i systematiske oversikter).
Registrer deg her hvis du ønsker å motta informasjon om denne og fremtidige utlysninger.
Kunnskapshull
Kunnskapshullene ble valgt i en tretrinnsprosess:
- Kavlifondets fagråd for strategiske spørsmål identifiserte kunnskapshull ved å søke etter systematiske oversikter i utvalgte databaser
- Kavlifondets brukerpanel gav sin prioritering av kunnskapshullene
- Kavlifondets styre besluttet hvor mange av de øverst rangerte kunnskapshullene som inkluderes i utlysningen
Potensielle søkere anbefales å lese de systematiske oversiktene nøye for utfyllende informasjon om forskningsbehovet. Les mer om kunnskapshullene i dette dokumentet.
De 11 kunnskapshullene
Hva er effekten …
- … og kostnadseffektiviteten til digitale helsetiltak for barn og ungdom med psykiske problemer? *
- … av feedback-informerte tjenester (tilbakemeldingssystemer) hos barn og ungdom? *
- … av tiltak for å bedre psykisk helse hos barn som er flyktninger og asylsøkere? *
- … av foreldretiltak rettet mot psykisk helse hos ungdom i ulike etnokulturelle samfunn?
- … av skolebaserte, resilience-fokuserte tiltak på psykiske helseproblemer hos barn og ungdom?
- … av skolebaserte tiltak for å forebygge selvskading og selvmordsforsøk? *
- … av gruppebasert kognitiv atferdsterapi hos ungdom med depresjon?
- … av psykologisk terapi versus antidepressiva eller kombinasjonsterapi? *
- … av tiltak for barn som har opplevd vold i nære relasjoner? *
- … av psykososiale tiltak for skolevegring? *
- … av skolebaserte tiltak for å forebygge depresjon og/eller angst hos barn og ungdom?
* Kunnskapshull som var inkludert i 2017-utlysningen
Søknadsprosess
Søknadsprosessen vil finne sted i to trinn:
Fase 1: Skissesøknader
Søkere som oppfyller søkekriteriene sender inn en skissesøknad (ca. 6 000 tegn).
Disse vil bli screenet av administrasjonen og 40 skissesøknader vil bli videresendt til og vurdert av Kavlifondets fagråd for vurdering.
Kavlifondets fagråd for vurdering vil benytte følgende fem kriterier når de vurderer kvaliteten på skissesøknadene:
– Relevans og forventet betydning
– Vitenskapelig kvalitet
– Gjennomførbarhet
– Forsker / Forskningsmiljø
– Forskningsledelse
Fase 2: Fullstendige søknader
Omtrent 10 søkere vil bli invitert til å sende inn fullstendige prosjektsøknader som vil vurderes på nytt av samme komité.
Datoer og frister
– Åpning av registrering og skjema for skissesøknad: 3. januar / 12:00 CET
– Frist for innsending av skissesøknad: 28. februar / 23:59 CET
– Invitasjon til fase 2: 18. mai / 12:00 CET
– Frist for innsending av full prosjektsøknad: 1. 20. august / 23:59 CET
– Endelig beslutning: Ikke endelig fastsatt, trolig i slutten av september 2018
Søkekriterier
For å være berettiget til å eventuell finansiering, må prosjektene oppfylle alle følgende kriterier:
- Prosjektet må adressere ett eller flere av de 11 utvalgte kunnskapshullene
- Søknaden og vedleggene må skrives på engelsk
- Forskningsprosjektet må utgå fra universiteter, akademiske institusjoner eller forskningsinstitusjoner eller -institutter i Norge, Sverige, Finland eller Storbritannia
- Den formelle søkeren må være en institusjon (vertsinstitusjon)
- Søknaden må sendes inn av prosjektleder (principal investigator) som må ha formell tilknytning til vertsinstitusjonen
- Prosjektet kan ikke søke om mindre enn 3 millioner kroner eller mer enn 12,5 millioner kroner totalt for prosjektperioden
- Finansiering fra Kavlifondet kan ikke brukes til overhead og / eller andre utgifter som ikke er direkte relatert til prosjektet
- Vertsinstitusjonen må yte betydelig forskningsstøtte og tilrettelegge for at forskningsprosjektet kan gjennomføres. I fase 2 skal et brev som beskriver og bekrefter innholdet og omfanget av dette bidraget vedlegges den fulle prosjektsøknaden
- I fase 2 skal erklæringer fra samarbeidende institusjoner vedlegges den fulle prosjektsøknaden
- Forskningsprosjektet må forplikte seg til brukermedvirkning ved å inkludere to navngitte brukerrepresentanter i forskningsgruppen
- Publisering må skje i samsvar med ICMJE-anbefalinger og åpen tilgang til publiserte resultater kreves
Registrering og skjema for skissesøknad
Registrering og skjema for skissesøknad åpnes 3. januar klokken 12.00 CET.
Du kan registrere deg her: www.kavlitrust.fluidreview.com
Husk å registrere deg på vår e-post-liste. Dette er vår primære kanal for kommunikasjon med potensielle søkere.
(Illustrasjonsfoto)
Systematiske oversikter
1. Hva er effekten og kostnadseffektiviteten til digitale helsetiltak for barn og ungdom med psykiske problemer? *
Systematisk oversikt:
Digital health interventions for children and young people with mental health problems.
Effectiveness of internet-based interventions for children, youth, and young adults with anxiety and/or depression: a systematic review and meta-analysis.
2. Hva er effekten av feedback-informerte tjenester (tilbakemeldingssystemer) hos barn og ungdom? *
Systematisk oversikt:
The application of a feedback-informed approach in psychological service with youth: Systematic review and meta-analysis.
Feedback from Outcome Measures and Treatment Effectiveness, Treatment Efficiency, and Collaborative Practice: A Systematic Review.
3. Hva er effekten av tiltak for å bedre psykisk helse hos barn som er flyktninger og asylsøkere? *
Systematisk oversikt:
School and Community-Based Interventions for Refugee and Asylum Seeking Children: A Systematic Review.
4. Hva er effekten av foreldretiltak rettet mot psykisk helse hos ungdom i ulike etnokulturelle samfunn?
Systematisk oversikt:
Parenting for the promotion of adolescent mental health: A scoping review of programmes targeting ethnoculturally diverse families.
5. Hva er effekten av skolebaserte, resilience-fokuserte tiltak på psykiske helseproblemer hos barn og ungdom?
Systematisk oversikt:
Systematic Review of Universal Resilience-Focused Interventions Targeting Child and Adolescent Mental Health in the School Setting.
6. Hva er effekten av skolebaserte tiltak for å forebygge selvskading og selvmordsforsøk? *
Systematisk oversikt:
School based programs to prevent self-harm including suicide attempts. A systematic review.
7. Hva er effekten av gruppebasert kognitiv atferdsterapi hos ungdom med depresjon?
Systematisk oversikt:
Effectiveness of group CBT in treating adolescents with depression symptoms: a critical review.
8. Hva er effekten av psykologisk terapi versus antidepressiva eller kombinasjonsterapi? *
Systematisk oversikt:
Psychological therapies versus antidepressant medication, alone and in combination for depression in children and adolescents.
Effekter av psykologisk terapi sammenlignet med antidepressive medikamenter alene eller i kombinasjon med psykologisk terapi for barn og unge med depresjon eller depresjonssymptomer: en systematisk oversikt.
9. Hva er effekten av tiltak for barn som har opplevd vold i nære relasjoner? *
Systematisk oversikt:
The effect of interventions for children who have experienced violence in close relationships: an overview of reviews.
10. Hva er effekten av psykososiale tiltak for skolevegring? *
Systematisk oversikt:
Psychosocial interventions for school refusal with primary and secondary students: A systematic review.
11. Hva er effekten av skolebaserte tiltak for å forebygge depresjon og/eller angst hos barn og ungdom?
Systematisk oversikt:
School-based depression and anxiety prevention programs for young people: A systematic review and meta-analysis.
Illustrasjonsfoto øverst: Shutterstock