To randomiserte, kontrollerte studier har nylig vist at nettbasert kognitiv atferdsterapi med ekstra samtaletimer kan hjelpe ungdom med depresjon. Men fortsatt oppnår en stor andel unge pasienter ikke tilfredsstillende bedring etter kognitiv atferdsterapi, enten behandlingen er nettbasert eller gis ansikt til ansikt.
Les mer: Millionstøtte til forskning på nettbasert behandling mot depresjon
– Andelen som responderer på behandlingen, ligger kun på 60 prosent. Dette understøtter behovet for å utvikle og utprøve nye tiltak som kan supplere dagens behandlinger, sier doktorgradskandidat ved Stockholms universitet, Jakob Mechler.
– I det planlagte prosjektet skal vi utvikle et nettbasert psykodynamisk terapiprogram for ungdom som lider av depresjon, og teste ut den kliniske effekten, samt hvor kostnadseffektivt det er, sier førsteamanuensis ved Stockholms universitet, Björn Philips.
Kunnskapshull
Kavlifondets helseforskningsprogram baserer seg på identifisering og prioritering av kunnskapshull innen barn og ungdoms psykiske helse. Det aktuelle prosjektet skal forsøke å besvare følgende kunnskapshull fra 2018-utlysningen:
• Hva er effekten og kostnadseffektiviteten av digitale helsetiltak for barn og ungdom med psykiske problemer?
• Hva er effekten av feedback-informerte tjenester (tilbakemeldingssystemer) hos barn og ungdom?
Prosjektets hovedmålet er å utvikle en ny behandling for deprimert ungdom, nettbasert psykodynamisk terapi og sammenligne behandlingseffekt og kostnadseffektivitet med evidensbasert behandling, nettbasert kognitiv atferdsterapi.
Et annet mål er å kartlegge effekten av om systematisk tilbakemelding fra pasient til terapeut underveis i behandlingsforløpet kan forsterke behandlingseffekten av nettbasert behandling av deprimert ungdom.
– Etter pilotstudien vil den nettbasert psykodynamiske terapien justeres og optimaliseres, og etterpå vil vi gjennomføre to randomiserte, kontrollerte studier, sier doktorgradskandidat Karin Lindqvist.
Gjennomføring
I den første av disse sammenlignes nettbasert psykodynamisk terapi og nettbasert kognitiv atferdsterapi for 230 ungdommer i alderen 15–18 år. I tillegg til å teste behandlingseffekten og kostnadseffektiviteten av de to behandlingene, skal forskningsgruppen forsøke å identifisere faktorer som kan ha betydning for behandlingsresultatet.
Resultatene fra disse analysene vil bli brukt til å utvikle feedback-informerte tiltak for ungdommer som for eksempel står i fare for å oppleve forverring av sykdommen eller for å falle ut av skolen eller som. Slike feedback-informerte tiltak innebærer systematisk tilbakemelding fra pasient til terapeut underveis i behandlingsforløpet, med mål om å tilrettelegge for individuell tilpasning og optimalisering av behandlingseffekten. I den andre randomiserte studien vil effekten av disse feedback-informerte tiltakene gitt som supplement til den nettbaserte behandlingen kartlegges hos 126 ungdommer med depresjon.
De nettbaserte behandlingene består av åtte terapeutstøttede selvhjelpsmoduler som går over ti uker, supplert med chat-baserte terapitimer. Alvorlighetsgrad av depresjon skal måles før og etter behandlingsperioden, og benyttes som hovedresultat når effekten av behandlingene skal analyseres og sammenlignes. I tillegg skal effekten på angstsymptomer, andre psykiske diagnoser og kostnadseffektivitet kartlegges.
Prosjektet forventes å vise at nettbasert psykodynamiske terapi er like effektivt som nettbasert kognitiv atferdsterapi både når det gjelder alvorlighetsgrad av depresjon og kostnadseffektivitet.
Forskningsgruppen skal gjennomføre den første studien i 2020–2022, og den andre i 2023.
– Vi forventer også at analysene vil gi informasjon om hvilke ungdommer som har best utbytte av de to nettbaserte behandlingsformene. Videre vil den siste studien i prosjektet vise om systematisk tilbakemelding til terapeuten underveis i behandlingen bedrer behandlingseffekten, sier professor Per Carlbring.