12. mars 2019

Skal forske på «Klokkeklovneffekten» for eldre med demens

Mye tyder på at Klokkeklovnenes tilstedeværelse øker livskvaliteten til mennesker med demens på norske sykehjem. Nå skal effekten forskes på med støtte fra Kavlifondet.

Kavlifondet trapper opp støtten til Klokkeklovnenes arbeid for demenspasienter ved norske sykehjem. En del av støtten skal gå til forskning på effekten av arbeidet deres.

– Klokkeklovnene har samarbeidet med Kavlifondet i flere år, men det samarbeidet vi nå går inn i representerer et fullstendig skifte. Kavlifondet gir oss med denne tildelingen mulighet til å tenke betydelig mer langsiktig enn tidligere, noe som er bra med tanke på forutsigbarhet, sier daglig leder i Klokkeklovnene, Einar Tønnessen.

Les mer: Klovner på sykehjem

Tildelingen på én million kroner for 2019 og 2020 skal bidra til at Klokkeklovnene har regelmessig tilstedeværelse over lengre tid ved utvalgte sykehjem i Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen.

Demens vanskeliggjør kontakt

Klokkeklovnene er til for mennesker som er rammet av demens. Demens vanskeliggjør kontakt med omgivelsene. For pårørende og helsepersonell er det ofte vanskelig
å finne aktiviteter som gir gode, positive opplevelser.
– Fellesunderholdning og andre fellesaktiviteter oppleves av mange med demens som støyende, forvirrende og uangripelige, forklarer Einar Tønnessen.

Kan Klokkeklovnene hjelpe mennesker med demens?
Foto: Lillian Julsvik

Snur verden på hodet sammen

Klokkeklovnene tar utgangspunkt i den demensrammedes egen opplevelsesverden.
Sammen skal klovn og pasient snu verden på hodet i positiv forstand, og skape gode øyeblikk og opplevelser.

Da kan en ubestemmelig lyd bli til en sang, den som har demens kommer i førersetet, og det som oppfattes som «feil» blir endret til «suksess». Slik kan frykt, uro og forvirring hos pasienten avløses av lettelse, glede og trygghet. I bunnen ligger en ukomplisert tilnærming, sterk tilstedeværelse, og stor respekt for de eldres livsvisdom.

Finner det friske bak det syke

«Vi som har fått delta på flere besøk, har sett klokkeklovnene finne det friske bak det syke. Vi har sett dovne føtter få liv og trampe i takt. Pasienter som har mistet evnen til å delta i hverdagens små enkle oppgaver på grunn av sin sykdom, ble noen øyeblikk et ekte eksempel av seg selv og hva de tidligere mestret og var. Enkelte pasienter har sunget for full hals til tross for store ordletingsvansker og manglende språk. Teamene var fylt av latter og begeistring og enkelte besøk ble nok en bekreftelse på at kontakt med pasientene er forutsetningen for handling.»

Slik omtaler Kjersti Tiller, avdelingsleder ved Lørenskog sykehjem, sine erfaringer med Klokkeklovnene i Klokkeklovnenes årsrapport for 2017.
– Helsepersonell rapporterer også til Klokkeklovnene at beboere med demens som har jevnlige besøk av Klokkeklovnene sover bedre, vandrer mindre, spiser bedre og generelt har betydelig større glede i hverdagen og mer ro i kroppen, i følge Einar Tønnessen.

I 2017 hadde Klokkeklovnene et forskningssamarbeid med Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg/Høgskulen i Volda. Et klart flertall av beboerne i denne studien reagerte positivt på klovnenes besøk. Av de 163 møtene som ble observert, viste 105 beboere en tydelig forbedring i humør.

Les mer: Kan Klokkeklovnene hjelpe mennesker med demens?

I aldersgruppen 70 – 74 år er det fem prosent som har demens
Mye tyder på at Klokkeklovnenes tilstedeværelse øker livskvaliteten til mennesker med demens på norske sykehjem. Foto: Lillian Julsvik

Skal forske på Klokkeklovneffekten

Nå er målet at disse effektene skal dokumenteres ytterligere.
– Støtten fra Kavlifondet gir oss i tillegg muligheten til å invitere med oss en forsker inn i «Prosjekt KK2020» hvor vi skal dokumentere «Klokkeklovneffekten», forteller Einar Tønnessen.

De to neste årene skal en forsker fra Nasjonalt Kompetansesenter for Kultur, Helse og Velferd følge prosjektet ved de utvalgte sykehjemmene og avdelingene. Det er også et mål å få en langsiktig, varig tilstedeværelse av Klokkeklovnene.

Mye tyder på at Klokkeklovnenes tilstedeværelse øker livskvaliteten til mennesker med demens på norske sykehjem
Klokkeklovnene omtaler seg seg som demenskompetente kommunikatører. Alle klovnene er utdannede skuespillere med spesialkompetanse på arbeidet med demenspasienter. Foto: Lillian Julsvik

BAKGRUNN

• Demens er en fellesbetegnelse for en kronisk funksjonssvikt som skyldes ulike hjernesykdommer eller skader.

•  Kjennetegnes ved blant annet redusert hukommelse, språktap, sviktende evne til å orientere seg i rom og tid, og å utføre praktiske gjøremål, og endringer i adferd.

• Alzheimers sykdom er den hyppigst årsaken til demens, men det finnes mange flere.

• Omlag 80.000 nordmenn har demens i dag.

• Hvert år tilkommer det minst 10.000 nye personer med demens i Norge.

• I aldersgruppen 70 – 74 år er det fem prosent som har demens, blant dem over 75 år ca. 15 prosent, og i gruppen over 90 år 35 prosent.

• Forekomsten øker med stigende alder. I 2050 vil anslagsvis 160 000 nordmenn ha demens.

Kilde: Nasjonal Kompetansetjeneste for aldring og helse